Gunhild Stordalen om engasjementet for mat: - Det gjør at jeg kommer meg opp om morgenen, uansett hvordan jeg føler meg

Ny kostholdsrapport fra EAT-Lancet-kommisjonen:

Gunhild Stordalen møter motstand etter lansering av ny kostholdsrapport, men mener selv at rapporten utgjør det beste vi har av kunnskap på området.

Den ferske kostholdsrapporten fra EAT-Lancet-kommisjonen er klar i sin konklusjon:

Hvis man skal ha et sunt og bærekraftig kosthold i 2050, må kjøtt- og sukkerforbruket halveres, mens forbruket av nøtter, grønnsaker og belgfrukter må dobles.

LES MER OM RAPPORTEN: Forbruket av kjøtt og sukker må halveres

Rapporten har fått kritikk fra flere hold allerede, men EAT-grunnlegger Gunhild Stordalen beskriver den som «det beste vi har av kunnskap når det gjelder hva som er et sunt og bærekraftig kosthold».

- Dagens eksisterende kostholdsanbefalinger tar bare inn helsesiden, mens landbruket fokuserer på distriktsutvikling og produksjon - uten å inkludere helseperspektivet. Men faktum er at hvis vi ikke tar hensyn til både helse- og klimaperspektivene rundt matproduksjon, vil vi verken nå FNs bærekraftmål eller klare å holde global oppvarming under to grader, sier Stordalen til Nettavisen.

NY RAPPORT: Gunhild Stordalen beskriver den ferske EAT/Lancet-rapporten som «det beste vi har av kunnskap når det gjelder hva som er et sunt og bærekraftig kosthold». Foto: Paul Weaver

- Verden vil bedras

Noe av kritikken mot rapporten går på at den kun har et globalt perspektiv, og at kostholdsanbefalingene ikke nødvendigvis er gjeldende for nordmenn.

Et veldig konkret eksempel er jordbrukets andel av det totale klimagassutslippet på verdensbasis vs. i Norge. Globalt står jordbruket nemlig for 24 prosent av de totale klimagassutslippene, mens det i Norge utgjør vel åtte prosent.

Dette har Laila Aass, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), poengtert i et intervju med Dagbladet:

- Gunhild Stordalen sikter helt feil her: Verden vil bedras så lenge det går. Ingen påpeker at det som virkelig er de store klimaproblemene, framkommer i den siste offentliggjøringen fra Global Carbon Budget. Vi snakker fossile utslipp på grunn av bruk av kull, olje og gass. Utslippene fra jordbruket utgjør atskillig mindre enn både EAT og andre skal ha det til, og langt mindre enn utslippene fra fossilt kull, olje og gass, sier Aass.

LES OGSÅ: Studie: Bare halvparten av matallergikerne var allergiske

Professor Johan Rockström ved Potsdam Institute for Climate Impact research er en av hovedforfatterne bak rapporten. Overfor Nettavisen argumenterer han for at det ikke bare er klimahensyn som ligger bak kostholdanbefaligene i den nye rapporten:

- Det er også helsemessige hensyn som ligger bak. Så ja, nordmenn kan godt si at «vårt utslipp fra jordbruket ligger bare på åtte prosent, så vi driter i det», men helsen er vel fortsatt viktig?

PROFESSOR: Johan Rockström ved Potsdam Institute for Climate Impact research er en av hovedforfatterne bak rapporten. Foto: Paul Weaver

Avokado vs. Stange kyllinglår

Stordalen minner om at rapporten ser på det globale bildet, og sier at omstillingen derfor vil variere etter hvor man befinner seg i verden.

- Men alle sektorer må kutte utslipp, også landbruket. Selv om Norge har mye bærekraftig produksjon, så er det ingenting som er hundre prosent bærekraftig, sier Stordalen.

LES OGSÅ: Jordmor spurte norske kvinner om hvorfor de ikke ønsker seg mange barn - fire årsaker går igjen

- Men er det bedre for miljøet å spise avokado som er fraktet til landet via fly enn å spise et Stange kyllinglår?

- Igjen: Vi må se på ulike sektorer og ulike land for å avgjøre hva som er det mest bærekraftige. Når det gjelder transport av mat, så er det et mindre problem i det store bildet enn hva vi faktisk spiser.

- Gjør at jeg kommer meg opp om morgenen

Stordalen er ikke i tvil om at rapporten bidrar med viktig kunnskap i klimakampen.

- Mat er ikke bare en av våre aller største globale utfordringene, men også den største muligheten vi har til å forbedre helsen, sikre sunne, friske mennesker og en felles bærekraftig fremtid.

LES OGSÅ: Slankedebatten blusser opp, idrettsforsker har én klar anbefaling

Stordalen har siden høsten 2014 vært åpen om at hun lider av systemisk sklerose, en dødelig, autonom bindevevssykdom. I sin nye bok, «Det store bildet», skriver hun at hun har visst at hun er syk siden tenårene.

40-åringen har gjennomgått to tunge og eksperimentelle behandlinger, og selv om hun ikke er frisk, holder hun nå sykdommen i sjakk.

«Ingen vet om jeg får et nytt tilbakefall. Men om jeg får det, er det ikke snakk om å prøve en tredje behandling. Da er det over,» skriver hun i boka.

- Du jobber tilsynelatende mye, spesielt med tanke på alt som skjer i privatlivet ditt. Hvorfor er EAT og dette arbeidet så viktig for deg?

- Mat gjør at jeg kommer meg opp om morgenen, uansett hvordan jeg føler meg, fordi det er noe som engasjerer alle. Alle skjønner at det er viktig med mat, og nå ser vi en global dugnad, hvor alle kommer sammen for å finne ut hvordan vi kan omstille fra dagens praksis til noe som er vinn-vinn for alle.

ENGASJERT: - Mat gjør at jeg kommer meg opp om morgenen, uansett hvordan jeg føler meg, fordi det er noe som engasjerer alle, sier Gunhild Stordalen. Foto: Paul Weaver

- Hvis ikke vi klarer det, hvem skal?

I november la Helsedirektoratet frem en kostholdsrapport som viser at vi har mye å gå på før vi innfrir forventingene fra EAT/Lancet-rapporten.

Kort oppsummert så spiser vi nordmenn både for mye kjøtt og for mye fisk. Mens vi spiste 53 kilo kjøtt årlig per person i 1989, ligger vi nå på 76 kilo kjøtt i året. Inntaket av rødt kjøtt økte fra 43 til 51 kilo fra 1989 til 2016, men gikk ned til 50 kilo per person i 2017.

- Tror du nordmenn faktisk kommer til å endre på kostholdet og spise slik dere oppfordrer oss til?

- Norge er et av de rikeste og mest ressurssterke landene i verden, så hvis ikke vi kan klare denne omstillingen, hvem skal klare det da? avslutter Stordalen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Kosthold

Mest lest på Puls

Annonsebilag