Gå til sidens hovedinnhold

Gynekolog Kjersti Brenden hjelper kvinner med å bli gravide: - Det er en utfordring at mange venter for lenge

Reproduksjonsraten faller stadig blant norske kvinner. Ekspertene advarer mot tanken om at barn er en bestillingsvare som du kan vente med til alt annet er på plass.

- I løpet av de 30 årene jeg har jobbet som gynekolog, har jeg sett at unge blir stadig mer opptatt av å ha kontroll. «Jeg vil helst bli gravid den 28. juni 2022. Det er den datoen som passer best for meg».

Gynekolog Jorun Thørring ler litt på telefonen fra Trondheim. For det er naturligvis ingen som planlegger dato for inseminering, men i større grad enn før møter hun unge par med en forventning om å kunne bestille baby til et passende tidspunkt.

- Noen vil styre absolutt alt. Utdannelsen må være på plass. Lånet nedbetalt, bilen i garasjen og leiligheten pusset opp. Først da kan man få barn.

Thørring får umiddelbar støtte av gynekolog Nina Willumsen ved Nimo klinikken i Drammen.

- Unge i dag er perfeksjonister. Først må de ha den perfekte partneren, og deretter utdanning, jobb og økonomi helt på plass - og så kan de bli gravide. Men babyen er ikke opptatt av god jobb og fin leilighet, den er opptatt av kjærlighet.

Trenden gynekologene beskriver er dog helt i tråd med det man i mange år har oppfordret kvinner til å gjøre: Utdanne seg, finne en god jobb, være økonomisk uavhengige og finne en partner med verdier og mål som ligner deres.

Og er det egentlig noe problem?

Ifølge politikerne, er det absolutt det. Det er snart to år siden statsminister Erna Solberg ba norske kvinner om å få flere barn, slik at den norske velferdsmodellen kan videreføres.

LES OGSÅ: Det Erna Solberg ikke sa rett ut i nyttårstalen

Men tross statsministerens oppfordring til å formere seg, så synker fødselstallene stadig. I 2019, ble det født 54.495 barn i Norge. Det gir et fruktbarhetstall på 1,53 barn per kvinne - det laveste noensinne.

I Nord-Norge har antall fødsler falt med 35 prosent siden 1995. I Finnmark er tallet nesten halvert. Fortsetter trenden, vil det etter hvert bli folketomt nord for Trondheim.

Men i sitt daglige arbeid, er ikke gynekologene primært opptatt av bosetning eller velferdssystemets opprettholdelse. De er opptatt av å kunne hjelpe pasientene sine, og vil unngå situasjoner hvor kvinner som ønsker seg barn ikke kan få det.

LES OGSÅ: Jordmor spurte hvorfor norske kvinner ikke får flere barn. Fire årsaker går igjen

De formidler derfor et viktig aspekt, som de mener er noe underkommunisert i selvrealiseringens tid:

- Det er alder som er den viktigste faktoren når det kommer til fruktbarhet. Og vi opplever at veldig mange tror de har kjempegod tid, men det er ikke alltid tilfellet, sier Willumsen.

Les mer

Seksuell lek og nakenhet forbys i mange barnehager. Eksperter mener barn hemmes av redde voksne

Grense på 38 år

Alder for førstegangsfødende stiger nemlig i takt med at fødsesraten synker. Bare de siste to årene har snittalderen økt med et halvt år og ligger nå på 29,5 år på landsbasis, viser tall fra SSB.

Fruktbarhet varierer veldig fra kvinne til kvinne - og par til par. Men generelt sett, opererer man med 35 år som den magiske grensen for kvinner. Da synker fruktbarheten, og ved 38 år, synker den betraktelig, ifølge NHI.

Kvinner på over 35 år, som ikke har blitt gravide etter ett år med prøving, rådes av helsevesenet til å søke legehjelp. Noen steder anbefales det å søke hjelp allerede etter seks måneder.

For noen blir assistert befruktning løsningen, men her setter det offentlige helsevesenet grensen ved cirka 38 år.

LES OGSÅ: Ford-metoden elskes og hates: Slik unnslapp Caroline «gråtebarn»

Passerer du 38 som ufrivillig barnløs, må du over i det private. Gynekolog Kjersti Brenden ved fertilitetsklinikken Livio IVF-klinikken Oslo, har truffet mange kvinner som ønsker seg barn i en alder hvor det begynner å bli vanskelig.

- Det er en utfordring at veldig mange venter - og en god del venter altfor lenge. Kanskje har de blitt fortalt at de har god tid, men så får de seg en vekker når de kommer til oss.

Selv om de aller fleste vet at alder avgjør fruktbarheten din, opplever Brenden at mange blir overrasket over alvoret.

Halvparten av de som behandles med assistert befruktning i aldergruppen 35-40 år, lykkes nemlig ikke med å få barn.

- Er kvinnen 35, så er det relativt sannsynlig at hun vil kunne bli gravid. Men noen kommer med forventninger om at de vil ha tre barn, og det er ikke nødvendigvis realistisk. Mange bruker lang tid på å bli gravide med prøverør og må gjennom flere forsøk, sier Brenden.

Pekepinn på hvor god tid de har

Med mål om å unngå situasjoner hvor man begynner for sent, tilbyr Livio IVF-klinikken en såkalt fertilitetsrådgivning.

«Lurer du på hvor lenge du kan vente med å få barn? En fertilitetsrådgivning kan gi en pekepinn på om alt er i orden,» står det på klinikkens nettside.

- Da tar vi blodprøver og gjennomfører en ultralyd, samt gjør en kartlegging gjennom samtale. Vi tar også opp livsstilsfaktorer som kan være viktige i denne sammenheng og som man kan bli rådet til å endre eller tilrette legge i forhold til et svangerskap frem i tid, forteller Brenden.

LES OGSÅ: Kjefter du på barna dine? Derfor advarer ekspertene

- Man kan jo argumentere for at slike tilbud gjør detaljplanlegging mulig og potensielt øker kontrollbehovet. Hva tenker du om det?

- Jeg mener det er positivt med slike tilbud. Det er ikke slik at vi kan gi et definitivt svar på hvor lenge man er fruktbar eller når kvinnen bør bli gravid. Men vi kan si noe om utsiktene, og da kan vi også unngå situasjoner hvor kvinner venter for lenge med å begynne og prøve, sier Brenden, og fortsetter:

- Vi kvinner har eggene våre fra vi blir født, og noen er født med et mindre eller større antall. Det kan tenkes at man har få egg, og da må man kanskje begynne å prøve før man egentlig hadde tenkt.

Husmødre i full lønn

Professor Anne Eskild, overlege ved Kvinneklinikken ved Ahus, blir ofte ringt av journalister med tema «kvinner får færre barn» på blokka. Selv synes hun ikke det er rart at norske kvinner venter lenge med å stifte familie.

- Norske kvinner har lært i tre generasjoner at de ikke skal få barn - og det passer aldri.

Eskild rydder dessuten opp i en misforståelse som ofte oppstår når man diskuterer den synkende fødselsraten: Det er ikke slik at det er så mange flere barnløse kvinner i Norge i dag enn for 30 år siden, men det er stadig færre som får flere enn to barn - og i alle fall flere enn tre.

- Det er heller ikke så rart, for hvis du skal ha tre-fire barn, må du gjerne begynne før du er godt oppe i 30-årene. Problemet er bare at vi har en foreldrepengeordning som diskriminerer unge foreldre, sier Eskild.

Les mer

Sexolog med klar oppfordring til foreldre: – Det er deres oppgave å lære barna deres om kropp og seksualitet

Fordi foreldrepengene baseres på lønna di, venter kvinner med å få barn til de er i lønnet arbeid, viser forskningen.

- Foreldrepengeordningen i Norge i dag er på kollisjonskurs med biologien. I tillegg er den i strid med velferdsordningens intensjon, fordi den gir mer til de som allerede har mest, sier Eskild.

Hun mener vi har en foreldrepengeordning bedre tilrettelagt 50-åringer i godt betalte jobber, enn unge kvinner helt i begynnelsen av arbeidslivet.

Det er nemlig disse kvinnene, som er i 20-årene, som rent fysisk er best egnet for å bære frem barn. Og hvis regjeringen vil ha fødselstallene opp, er det denne gruppen man må legge til rette for, mener Eskild.

- Hvis man vil gjøre noe med problemet, kunne man for eksempel innført full lønn for mødre som ønsker seg mange barn og som vil være hjemme med barna for en periode. Vi må anse det som et arbeid i seg selv.

- Hopper vi ikke 70 år tilbake i tid ved å innføre noe sånt? Tror du kvinner i dagens Norge vil være husmødre?

- Vel, det finnes knapt noe annet yrke i Norge som har lavere status enn det å være husmor i dag. Og da er det klart at det er ingen som vil, sier Eskild, og fortsetter:

- I akademikermiljøet i Oslo er det kanskje ikke mange som drømmer om dette, men det er mange som tenker annerledes. Og de som faktisk ønsker seg mange barn, og som vil dedikere noen år av yrkeslivet til å ta vare på barna sine, bør i alle fall ikke straffes økonomisk!

Risiko for sykdom og komplikasjoner

I Oslo er mødrene eldst når de først blir mor, i snitt 31,5 år, mens de i Finnmark er yngst, nemlig 27,4 år.

I 2018 var antall fødende kvinner over 45 år, det høyeste antallet siden p-pillen kom til Norge i 1967. Kvinner over 40 står likevel bare tre prosent av alle fødsler i Norge.

- Belastningen på helsevesenet rent økonomisk, er større hvis man føder i eldre alder, med færre normalfødsler og høyere risiko for sykdom og komplikasjoner, sier Eskild.

LES OGSÅ: Stadig flere føder sent i 40-årene. Én årsak skiller seg ut

Anne Britt Vika Nilsen, jordmor og høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, har forsket mye på hvorfor nordmenn venter stadig lengre med å få barn - og konsekvensene av det.

‒ Våre tall viser at mange overvurderer kvinnens fruktbarhet. Man gambler med kvinnens biologi, sa Nilsen til Forskning.no i forbindelse med sin doktorgrad i 2014.

Studien viste at risikoen for tidlig fødsel eller dødfødsel, økte allerede fra 30-34-årsalderen. Passerer kvinnen 35 år, stiger risikoen ytterligere, og sammenlignes med risikofaktorer tilknyttet overvekt, fedme og røyking.

Bør gynekologen ta opp tema?

Fra et fysiologisk perspektiv, er konklusjonen relativt entydig: Å vente lenge med å skulle få barn gjør det vanskelig å bli gravid, samt øker risiko for sykdom, komplikasjoner og dødfødsel.

Når regjeringen i tillegg oppfordrer til flere barn, hvorfor er ikke dette da en fast post på enhver gynekolog-konsultasjon med kvinner som uttalt ønsker seg barn?

- Det oppleves fort som man tråkker over grensen hvis man som gynekolog helt uoppfordret oppfordrer kvinner til å tenke på å bli gravide, sier Jorun Thørring, og fortsetter:

- Unge kvinner er opplyste, de vet at de har en biologisk klokke. Hvis pasienten min har en tilstand som påvirker fruktbarheten, så tar jeg det naturligvis opp. Men hvis jeg har en kvinne i midten av 20-årene inne til celleprøve, som overhodet ikke tar opp temaet rundt barn, så vil det for mange oppleves ugreit hvis jeg sier «har du tenkt på når du skal få barn?»

- Selv i de tilfellene hvor du har kartlagt at kvinnen er i et forhold og ønsker seg barn?

- Ja. Men dette kommer jo helt an på situasjonen og pasienten, noen ganger flyter samtalen slik at man kommer inn på det. Og selv om kvinner som ønsker seg barn må vite at de ikke bør vente for lenge, så skal vi heller ikke stresse dem opp.

LES OGSÅ: Spiller fars alder ingen rolle? Jo, viser forskning

Gynekolog Nina Willumsen er enig.

- Jeg tar det opp hvis jeg merker at pasienten er mottakelig for det, og hvis jeg vet at dette er en kvinne i forhold som ønsker seg barn.

Brenden ved Livio IVF-klinikken synes det er positivt at gynekologer i møte med unge kvinner tar opp tema når det passer seg.

- Det er veldig ulikt fra gynekolog til gynekolog hvor mye de informerer om dette, men jeg tenker det er viktig. Kanskje kan man såre noen eller gi bekymringer, men det er mye bedre enn å få vite i etterkant at du faktisk ikke hadde så god tid som det du trodde.

Reklame

NÅ: Knallpriser på skibriller, sportsbriller og solbriller fra Oakley

Kommentarer til denne saken