Han er en av to norske leger som gjennomfører fosterreduksjon: - Det kan hende vi vil få flere tvillingaborter nå som abortloven endres

Debatten raser

FORNØYD: KrF har fått gjennomslag for å fjerne retten til fosterreduksjon av tvillinger inntil uke 12 i svangerskapet. Fagmiljøet ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital er fornøyde. - Vi har lenge ment at det bare er rimelig at de som ønsker fosterreduksjon må i nemnd, sier lege Kjell Å. Salvesen.

FORNØYD: KrF har fått gjennomslag for å fjerne retten til fosterreduksjon av tvillinger inntil uke 12 i svangerskapet. Fagmiljøet ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital er fornøyde. - Vi har lenge ment at det bare er rimelig at de som ønsker fosterreduksjon må i nemnd, sier lege Kjell Å. Salvesen. Foto: (St. Olavs hospital)

For kun fem år siden visste nesten ingen hva «tvillingabort» var. Nå er det tema for het politisk debatt, noe legemiljøet tror kan føre til flere tvillingaborter.

23.01.19 20:53

Debatten raser etter at KrF fikk gjennomslag for å fjerne retten til fosterreduksjon av tvillinger inntil uke 12 i svangerskapet.

Det vil si at alle som ønsker å gjennomføre fosterreduksjon av flerlinger må ta saken til abortnemnda, noe som tidligere ikke var nødvendig.

Selve inngrepet har uansett, av medisinske grunner, blitt utført etter uke 12. Praksis før KrFs gjennomslag har vært at kvinner som ønsket fosterreduksjon har fått dette uten nemndbehandling så lenge begjæringen om abort ble skrevet under før uke 12.

Fagmiljøet ved St. Olavs hospital er fornøyde med endringen i abortloven.

- Av medisinske årsaker får man ikke gjennomført inngrepet før uke 12 uansett, så vi har lenge ment at det bare er rimelig at de som ønsker fosterreduksjon må i nemnd, sier lege Kjell Å. Salvesen ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital til Nettavisen.

Mens KrF og legene ved St. Olavs er fornøyde, raser venstresiden.

- For Arbeiderpartiet er det helt utenkelig å fire på kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Å gi KrF lillefingeren i et slikt spørsmål er å angripe det finstemte kompromisset som abortloven er, og har vært, i 40 år, sier Aps helsepolitiker Ingvild Kjerkol til Nettavisen.

PROTEST: - For Arbeiderpartiet er det helt utenkelig å fire på kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitiker i Arbeiderpartiet. Foto: NTB Scanpix

Dette er bakgrunnen

For å forstå debatten som nå pågår, er det nødvendig med en gjennomgang av bakgrunnen:

Det var i 2001 at Helsedepartementet åpnet for tvillingabort når fosteret har alvorlig sykdom, også kalt selektiv fosterreduksjon.

Debatten rundt «selvbestemt fosterreduksjon» startet imidlertid først i 2014. Da ba helseminister Bent Høie (H) om en avklaring av abortloven etter at det ble kjent at sykehus rundt omkring i landet hadde ulik praksis.

Frem til da, også under den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013, hadde ikke tvillingabort vært et tema.

KrF og Senterpartiet reagerte kraftig og ønsket å forby tvillingabort.

Justisdepartementets lovavdeling utredet saken i 2016, og kom frem til at dagens abortlov åpner for selvbestemt fosterreduksjon før uke 12 - altså at det var lov til å abortere bort kun ett foster og bære frem det andre - så lenge «fosterreduksjon foretas slik at utvelgelsen er tilfeldig», altså er det ikke lov å velge hvilket foster man ønsker å beholde.

Utredningen av spørsmålet hadde tidligere ikke vært vurdert.

I motsetning til hva som har blitt påstått i debattens hete de siste ukene, så skjedde det ingen lovendring i 2016. Fosterreduksjon hadde tidligere også vært lovlig - og praktisert. Utredningen slo kun fast at abortloven åpnet for fosterreduksjon av friske foster, altså at Stortinget stilte seg bak prinsippet.

I tillegg ble det bestemt at alle fosterreduksjoner skulle samles til St. Olavs hospital i Trondheim.

Ifølge Torbjørn Eggebø, leder av Nasjonalt kompetansesenter for invasiv fostermedisin, var det ingen kvinner før 2016 som søkte om fosterreduksjon i friske tvillingsvangerskap. Dette kom frem i en artikkel i P4 Nyhetene.

Før 2016 ble det utført færre enn fem fosterreduksjoner i Norge årlig, ifølge Helsedirektoratet. De fleste ble utført på grunn av utviklingsavvik hos fostrene, mens noen var fosterreduksjon av flerlinger (trillinger eller firlinger).

Siden 2016, har det vært en liten økning i antall selvbestemte tvillingaborter, med én gjennomført i 2016, fem i 2017 og åtte i 2018. Tallene kommer igjen fra Eggebø, skriver NRK.

FORNØYD: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er Norges nye barne- og familieminister. Selv om han ikke fikk gjennom en endring i abortloven paragraf 2c, har gjennomslaget om at fosterreduksjon av friske foster må nemndbehandles vært en seier for KrF. Foto: (NTB scanpix)

Slik gjennomføres inngrepet

Kjell Å. Salvesen er en av to leger som gjennomfører fosterreduksjon i Norge.

I fjor ble det gjennomført totalt 18 slike inngrep på St. Olavs: Åtte av dem var selvbestemte, fem var trillinger og fem ble gjennomført av medisinske grunner.

Trillinger medfører høy medisinsk risiko for komplikasjoner, og en fosterreduksjon kan ifølge Helsedirektoratet utsette fødselen med tre uker i gjennomsnitt, som gir færre premature som fødes før 30 fullgåtte uker.

Hvert år fødes det i underkant av tusen tvillingpar i Norge. Det er altså under én prosent som velger fosterreduksjon når de finner ut at de er gravide med tvillinger.

En fosterreduksjon gjennomføres etter 12. uke og er et kirurgisk inngrep.

- Vi går inn med nål på ett av fostrene og da tar vi den som er lettest tilgjengelig. Vi stikker nålen inn i hjertet og sprøyter inn et stoff som gjør at hjertet slutter å slå, forklarer Salvesen.

Fosteret blir liggende i magen helt frem til fødsel.

- Fosteret er bare cirka fem centimeter langt i uke 12-13, så det blir liggende inntil morkaken. Når det andre barnet blir født, kommer fosteret ut sammen med morkaka, forklarer Salvesen.

LEGE: Kjell Å. Salvesen er en av to leger som gjennomfører fosterreduksjon i Norge.

Omdiskutert risiko

Salvesen og fagmiljøet ved St. Olavs har tidligere uttalt at en fosterreduksjon utgjør 5-10 prosent risiko for det andre fosteret.

Dette har det vært store diskusjoner rundt, og på motsatt side fremmes det argumenter om at det er økt risiko med å bære frem tvillinger uansett, slik at en reduksjon vil kunne medføre mindre risiko for det gjenværende fosteret.

- Ved tvillinger er det naturlig abortrisiko på rundt seks prosent etter 12 uker i svangerskapet. Når man legger til risikoen ved fosterreduksjon som et inngrep, så økes risikoen noen prosentpoeng, og da havner vi på 5-10 prosent, sier Salvesen.

Helsedirektoratet skriver følgende om risikoen ved fosterreduksjon:

«Abortrisikoen for gjenværende tvilling (ved fosterreduksjon fra 2 til 1 foster) har av fagmiljøene vært anslått til ca. 15 %, men den er sannsynligvis noe lavere ut fra anslag i internasjonal litteratur. Selve inngrepet kan også være forbundet med komplikasjoner hos kvinnen. Ved individuelle faktorer som øker risikoen må en sikre at kvinnen får grundig veiledning.»

- Våre utenlandske kolleger spør oss hvorfor

Ifølge Salvesen er Norge det eneste landet som, frem til nå, har gjennomført selvbestemt fosterreduksjon av friske flerlinger.

- Våre kolleger i utlandet spør oss hvorfor i all verden vi har denne praksisen. Jeg forsvarer Norges abortlov og retten til selvbestemmelse, men siden inngrepet må utføres etter uke 12, synes vi det er rimelig at man må i nemnd, sier Salvesen.

Ingvild Kjerkol i Ap sier imidlertid at det ikke stemmer at Norge er det eneste landet som har tilbudt selvbestemt fosterreduksjon av flerlinger.

- For det første så har Sverige selvbestemt abort frem til uke 18, mens Norge har frem til uke 12, sier Kjerkol.

Ap-politikeren viser til at Statens medicinsk-etiska råd i Sverige (Smer) gjorde en vurdering av fosterreduksjon i 2017, der de kom frem til at man ikke hadde en klart etablert praksis og lovtolkning på dette området.

Det vil si at de er i den samme situasjonen som Norge var i før 2016.

- Det er ikke forbudt, men man ønsker å ha en tydeliggjøring av hva som gjelder. Rådet anbefalte at Sverige burde ha samme løsning som vi i dag har i Norge, at fosterreduksjon sidestilles med selvbestemt abort. I tillegg har NRK gjort intervju med en spansk lege som gjennomfører slike inngrep, hvor det også kommer frem at det samme gjøres i England og Danmark, sier Kjerkol.

- Kan bli flere tvillingaborter nå

90 prosent av de som søker om abort etter uke 12, får ja fra abortnemnda, ifølge Faktisk.no. Derfor tror ikke Salvesen at vi vil få færre tvillingaborter etter den nye loven trer i kraft, snarere tvert imot.

For som Kristin Clemet, leder i Tankesmien Civita, skriver i sin kronikk om tema:

«Første gang jeg hørte om «tvillingabort», fikk jeg nærmest sjokk. Jeg ante ikke at det var mulig å få abortere bare ett av to friske fostre, jeg visste ikke at det var lov, og jeg hadde ikke tenkt over at noen ville be om å få en slik abort. Dette var i 2015.»

- Ikke glade i å gjøre slike inngrep

Altså er det nok mange som tidligere ikke kjente til begrepet «tvillingabort», som nå vet at det er en mulighet om de skulle ønske det.

- I motsetning til før, vet hele Norge nå at det er mulig å gjennomføre fosterreduksjon av tvillinger. Av de tusen årlig som blir gravide med tvillinger, kan det tenkes at flere vil velge å gjennomføre det fordi de vet at det er en mulighet, sier Salvesen.

- Har dere som gjennomfører dette inngrepet holdt det litt under radaren med vilje?

- Vi som gjør inngrepet, etterlever norsk lov, men så lenge det ikke finnes medisinske grunner til å gjennomføre en fosterreduksjon, så er vi ikke glade i å gjøre slike inngrep. Det er ikke noe vi gjerne skulle gjort mer av, det må jeg kunne si, sier Salvesen, og legger til:

- Når det er sagt, så er disse åtte som gjennomførte selvbestemt fosterreduksjon i 2018 fornuftige mennesker som har tenkt godt gjennom livet sitt. De gjennomfører dette med tungt hjerte, det er ingen lett beslutning.

- Sjokk og krampegråt

Tvillingmamma Stine Skoli Ommdal var 21 år gammel da hun ble gravid. Hun husker godt den dagen hun fikk vite at hun ventet to barn, ikke bare ett.

- Det var sjokk og krampegråt, for å si det sånn. Vi var unge, men forberedt på å ta imot ett barn. Da vi fikk vite at det var to ble vi bekymret for om vi ville klare det, samtidig som vi uroet oss for den økonomiske biten, forteller Skoli Ommdal.

Dette var før debatten om tvillingabort, så Skoli Ommdal visste ikke at det var mulig å abortere bort et foster. Legene opplyste heller ikke om det, men for det unge foreldreparet ville det uansett ikke vært aktuelt.

- Nei, det var ikke noe vi snakket om. Og nå som tvillingene har blitt seks år, er det naturligvis helt fjernt å se for seg at en av dem ikke skulle vært her, fordi de hører sammen. De skulle vært ett menneske, og det er ingen tvil om at de trenger hverandre og utfyller hverandre på en måte som er vanskelig å forstå for andre enn enegga tvillinger.

Skoli Ommdal reagerte i 2016 da lovavdelingen konkluderte med at abortloven faktisk åpner for fosterreduksjon av friske foster. Hun er derfor positiv til at dette nå skal nemndbehandles.

- Jeg er for selvbestemt abort, men jeg synes det er en forskjell mellom tvillingabort og vanlig abort. Har du først bestemt deg for at du vil ha et barn så blir det rart å skulle fjerne et av barna dine om det skulle vise seg å være to. Samtidig har jeg forståelse for at de som gjennomfører slike inngrep sannsynligvis har gode grunner til det, det er nok ikke et enkelt valg å ta, sier Skoli Ommdal.

FAMILIE: Stine Skoli Ommdal har eneggede tvillinger på seks år og en liten jente på syv måneder. Hun mener tvillingene har et bånd som er vanskelig for andre å forstå. Foto: Privat

Emosjonelle vs. rasjonelle argumenter

Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet mener Stortinget må skille mellom de rasjonelle og emosjonelle argumentene for å ha lovlig selvbestemt fosterreduksjon eller ikke.

- Argumentet om at det blir så trist for den gjenværende tvillingen å være alene, er et emosjonelt argument som man kan ha forståelse for, men det er ikke rasjonelt. Norges lover skal være logiske og konsekvente, og spørsmålet loven skal gjenspeile er følgende: Er det forskjell på å abortere et eller to foster, spør Kjerkol.

Argumentet om at at nemnda uansett kommer til å godkjenne de fleste fosterreduksjonene, slik at man i praksis ikke vil få færre tvillingaborter, mener Kjerkol at ikke er et gyldig argument.

- Hvis nemnda uansett skal godkjenne alle så forstår jeg ikke hvilken verdi denne nemnda skal ha, sier Kjerkol, og avslutter:

- Legene må gjerne argumentere for at dette bør nemndbehandles, de er i sin fulle rett til å bruke ytringsfriheten som fagperson, men legene er ikke politikere. Det er Stortinget som vedtar lovene, og hvis vi ser til kvinner at «denne beslutningen får ikke du ta selv, den må behandles av nemnda», så sier vi i praksis at dette ikke er selvbestemt.

Hun frykter at KrFs gjennomslag vil gi et mer ytterliggående resultat:

- I ytterste konsekvens fører dette til flere aborter fordi den gravides selvbestemte mulighet vil bli å abortere vekk begge fostrene om hun ønsker å bestemme dette selv, avslutter Ap-politikeren.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.