*Nettavisen* Livsstil.

Har barnet ditt kraftig separasjonsangst?

 

DETTE BØR DU GJØRE: Klara Øverland, psykologspesialist og førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, UIS, forteller hvordan du kan finne ut om barnet ditt har alvorlig separasjonsangst og hva som kan gjøres. Foto: Jeanette Larsen/Getty Images

Slik oppdager du om barnet ditt har alvorlig separasjonsangst - og hva du kan gjøre med det.

15.09.19 20:39

Å skulle levere barnet til skole- eller barnehagestart er et vendepunkt som kan appellere til hele følelsesregisteret hos både barn og foreldre.

– Det å begynne i barnehagen eller på skolen er en helt ny situasjon for barnet. Det er veldig vanlig å få en reaksjon, men noen kan få kraftigere reaksjoner enn andre og utvikle separasjonsangst, sier psykologspesialist og førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, UIS, Klara Øverland til Nettavisen.

Hun har også skrevet en artikkel om emnet på forskning.no.

Slik oppfører barn med separasjonsangst seg

Som foreldre kan man bli usikker på hvor mye tristhet, uro eller savn som egentlig er normalt for barnet.

– Barn som har separasjonsangst bruker sine uttrykksformer, de kan reagere med fortvilelse og sinne. Noen barn blir veldig utslitt, de griner, er sinte eller bare sovner når de kommer hjem, forteller Klara.

Mange foreldre kan føle en slik situasjon som håpløs eller bli flau over barnets oppførsel.

Klikk på bildet for å forstørre.  

KLENGING: Mange barn med separasjonsangst blir veldig klengete på foreldrene, men kan også bli det på barnehagens eller skolens ansatte om de føler trygghet til disse. Foto: Getty Images

–Det er vondt for foreldre å se dette og det kan være en vanskelig situasjon å stå i. De synes synd på barnet og vil jo at sitt barn skal fungere sånn som «de andre».

– Noen barn kan gråte for å holde på foreldrene og bli veldig klengete, og noen foreldrene kan synes er vanskelig og flaut ute i offentligheten. Men dette er en del av det å være barn, minner hun om.

Les også: Pornosvindlere jager tenåringer på TikTok

Hun bruker friminutt og uteaktiviteter som et eksempel på hvordan separasjonsangst kan oppleves på helt ulike måter for barn.

– På en side kan det være en lettelse å få springe og få ut uro, men noen ganger klarer de ikke å roe seg selv ned så godt. Noen strever sånn med angsten og den kan være så sterk at de ikke vil klare å benytte seg av aktiviteter og venner, men må ha hjelp fra voksen relasjoner for å bli rolige igjen.

Den aller vanligste reaksjonen vil hun si er uungåelse.

– De blir redde for å gjøre ting og trekker seg vekk. Hvis de blir presset vipper det gjerne over i frustrasjon og sinne.

Les også: Slik forteller dere barnet at dere skal skilles (+)

Barna trenger å lære at foreldrene kommer tilbake

Øverland anbefaler å la barnet ditt erfare trygghet.

– Barnet er redd for at foreldrene ikke skal komme tilbake, og det er ofte en helt ny situasjon for dem. Derfor er det viktig at barna lærer seg at foreldrene går, men at de også kommer tilbake igjen. Det kan ta litt tid for noen, og må øves på gjennom tilvenning, så vær tålmodig, råder hun.

Klikk på bildet for å forstørre.  

LA BARNA FÅ «ALENETID»: Alenetid uten foreldre til stede kan hjelpe barnet å bli trygg, og bare et enkelt besøk til bestefar eller bestemor kan bidra til å hjelpe. – Det er viktig at barnet får erfare at mor eller far kommer for å hente dem igjen, sier Øverland. Foto: Getty Images

For å få til dette er det spesielt én ting som er effektivt, og det er å lære barna å på forhånd oppleve at foreldrene går og kommer tilbake i det som føles som trygge rammer for barnet.

– Foreldrene kan forberede barna på at de skal være uten dem i barnehage og på skolen. La de få leke litt alene i fred med venner, la de være alene med besteforeldre eller andre trygge voksne. Det er viktig for at de skal erfare at «de henter meg jo» og føle at foreldrene tenker på dem selv om de ikke er der, sier Klara.

De fleste barnehager og skoler lar foreldre være med inn i begynnelsen, med gradvis fravær, og Klara opplyser at dette er veldig bra for disse barna.

Les også: Lori Loughlin fra «Full House» risikerer 40 år i fengsel for å ha jukset døtrene inn på universitetet

Dette burde du ikke gjøre

I tillegg anbefaler hun gradvis tilvenning med lek og der kan lærer eller barnehagen hjelpe med å finne kjekke aktiviteter eller lekekamerater. Det å bruke barnets språk, som lek og sang, er et annet nøkkeltips.

Sørg også for at barna har trygge voksne rundt seg når foreldrene ikke er der, for eksempel faste personer som møter dem enten i barnehagen og på skolen.

– Barna ønsker å bli forklart hva som skal skje, forklarer hun.

Klikk på bildet for å forstørre.  

IKKE MIST HODET: Selv om situasjonen kan oppleves som enormt frustrerende for mor eller far, er det uhyre viktig å ikke tvinge barnet. Foto: Getty Images

På den annen side er hun helt tydelig på hva man ikke må gjøre om barnet sliter med separasjonsangst.

– Det å tvinge barnet til noe det ikke vil, uten å gi de forklaring og uten å gi de tid, er det verste du kan gjøre.

– Kan foreldre gjøre skade hvis de ved en anledning har sagt til barnet med en kraftig tone at «nå må du ta deg sammen»?

– Nei, men det er viktig å være obs på at språk kan virke sårende og bastante kommentarer kan være lite konstruktive for å få barnet med på lag. Det er viktig å respektere barnets tanker og følelser i vanskelige situasjoner. Støtt, forklar og la barnet få øve seg i trygge situasjoner.

Les også: Her tar Märtha Louise til tårene i møte med hesten

Dette skiller kraftig separasjonsangst fra enkle symptomer

– Gråt, klenging og oppgitthet er veldig vanlige reaksjoner fra barn. Når forstår man at det kan dreie seg om kraftig separasjonsangst?

– Du må som regel gi dem den første måneden, da må både skole og foreldre prøve og feile litt. I de aller fleste tilfeller går dette over av seg selv, betrygger hun.

Om barnet bare har veldig få milde symptomer på angst blir de som oftest nogenlunde trygg på fjorten dager til tre uker, ifølge Klara.

Når bør man søke hjelp?

Hun understreker at det er viktig at foreldre som bekymrer seg for barnets separasjonsangst er i tett dialog med skolen eller barnehagen om barnets oppførsel.

På den måten kan man prøve forskjellige tiltak, før man ber om eventuell behandling.

– I barnehager er de som regel veldig vant med dette og det er stor åpenhet for at foreldrene for eksempel kan bli litt lenger ved levering av barnet, forteller hun og fortsetter:

– Det er de ofte på skolen også, men det kan også være lurt å diskutere med helsesykepleier eller andre team på skolen, og spesielt om foreldre eller læreren er uerfaren med slike situasjoner.

– Når vet man at man bør søke hjelp?

– Når du ser at barnet har det veldig vondt og ikke klarer å fungere. For eksempel hvis de nekter å gå i barnehagen eller til skolen, og at disse uvanlige reaksjonene vedvarer over tid. Kraftig separasjonsangst er nettopp det, veldig kraftig. I slike tilfeller er det viktig å diskutere tiltak med lege eller psykolog.

Klikk på bildet for å forstørre.  

FINNES TILTAK: Du vet du bør søke hjelp når barnet ditt over tid har hatt plager med separasjonsangsten. Foto: Getty Images

Hun forteller at for barn som trenger terapi med kraftig separasjonsangst så blir de ofte bedre med åtte til tolv timer hos psykolog over tre måneder, med støtte fra foreldre og lærere.

Et tips Klara foreslår er å underveis notere hvilke tiltak man har prøvd og over hvor lang tid, og hva reaksjonen var.

Les også: Mange barn får for lite søvn: – Dette er den gylne leggetiden for barn

Kan ha mer sårbar personlighet

Øverland forteller at det er mange teorier rundt hvorfor noen barn opplever separasjonsangst og andre ikke.

– Noen barn som har separasjonsangst er mer sårbare personlighetsmessig. Noe forskning viser at barn er mer mottakelig for dette hvis de har opplevd noe vanskelig. I ekstreme tilfeller hvor det har vært ting som vold eller rus i bildet, er det noen som også er engstelig for å gå fra foreldrene fordi de er redd det skal skje dem noe, så de tar en voksen rolle. Noen ganger kan det foregå mobbing på skolen. Ved angst som vedvarer er det viktig å kartlegge om problemene kan ha sammenheng med trivsel på skolen og i hjemmet. Barn og unge som får hjelp tidlig har gode prognoser for å bli kvitt angst.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.