Allerede før føresteklassingen har åpnet sin første skolebok, er det, for å si det slik barn ofte gjør; «urettferdige lag» mellom guttene og jentene.
Det viser en ny studie av nesten 7500 førskolebarn mellom fem og seks år. Studien er en del av Folkehelseinstituttets SOL-studie, og er den første av sin størrelse som ser på akkurat denne aldersgruppen.
- Selv om vi lenge har visst at det er mange indikasjoner på at gutter modnes senere enn jenter i den alderen, ble vi litt overrasket over at forskjellene er såpass tydelige, sier Ragnhild Eek Brandlistuen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, til Nettavisen.
Det er én påstand legen hører veldig ofte: – Jeg tror ikke noe på det
Så stort er jentenes forsprang
Forskerne har målt førskolebarna på flere områder: Språkferdigheter, numeriske ferdigheter, sosiale ferdigheter og såkalt eksternaliserende atferd, altså grad av utagerende oppførsel.
Det viste seg at jentene viser færre symptomer på oppmerksomhetsvansker, altså har de lettere for å sitte i ro og konsentrere seg, samt at de har bedre sosiale ferdigheter. Når det gjelder det faglige, viser studien følgende:
- Jenter har bedre numeriske ferdigheter enn gutter, altså lettere for å navngi og legge sammen enkle tall.
- Jentene ligger foran guttene når det kommer til språkforståelse, lese- og skriveferdigheter.
- Ved femårsalderen kan bare 20 prosent av guttene skrive ord, mens over halvparten av jentene kan det.
- Ved seksårsalderen kan rundt halvparten av guttene skrive ord, mens over 70 prosent av jentene kan det.
- Når det gjelder lese- og skriveferdigheter ligger altså jentene cirka et år foran guttene i gjennomsnitt, sier Brandlistuen.
Ei jente født i januar vil dermed ha nesten to års faglig forsprang på en gutt født i desember.
- Greier de å ta igjen det forspranget, tror du?
- Det skal vi studere ved å følge barna inn i barneskolealder. Vi vet for lite om betydningen av de tidlige kjønnsforskjellene for senere fungering.
«Hvite, norske menn får ikke lov til å klage»
Årsaker til kjønnsforskjellene
Symptomene på språkvansker, som guttene i større grad enn jenter viste ved femårsalder, viskes i stor grad ut når de fyller seks.
- Seksårsreformen har lenge fått kritikk for å svekke guttene. Nå viser studien at forskjellene i språkvansker jevner seg ut etter et års tid. Ville guttene vært tjent med senere skolestart, tror du?
- Jeg tror at flere av de yngste guttene kunne vært tjent med å vente med skolestart til de har fylt seks år. Ved femårsalderen blir forskjellen til de eldste jentene så stor. På den andre siden er det ikke alle forskjeller som viskes ut med alder, så utsatt skolestart vil ikke som eneste tiltak kunne jevne ut alle forskjeller mellom gutter og jenter.
- Nå må vi understreke at dette er på gjennomsnittsnivå. Det er store individuelle forskjeller mellom kjønn, som gjør at også gutter som er fem år kan være klare forskolestart, understreker FHI-forskeren.
LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år
Når det kom til sosiale ferdigheter og evnen til å konsentrere seg, viser studien at kjønnsforskjellene vedvarte. Hvor lenge de henger igjen, skal FHI-forskerne nå prøve å finne ut av.
- Vi er jo bekymret for at forskjellene vi ser tidlig også forklarer hvorfor det er kjønnsforskjeller i senere skolefungering. Men nå skal vi altså følge opp disse skolebarna i årene som kommer, så kanskje får vi et svar på det, sier Brandlistuen.
- Så til det store spørsmålet alle vil ha svar på: Hva kommer disse forskjellene av?
- Det vet vi ikke helt sikkert, og det sier heller ikke denne studien noe om, sier Brandlistuen, og fortsetter:
- Men vi vet at det er grunner til å tro at det finnes biologiske forskjeller mellom gutter og jenter i deres utvikling på denne alderen. De har rett og slett ulik biologisk modning.
Det finnes to måter å gå ned 10 kg på. Dette er den enkleste
Mange mener imidlertid at det ikke bare handler om biologi, men måten vi behandler barna på - og hva vi forventer av dem.
- De lærde strides her, og vi har ingen forskning som beviser verken det ene eller det andre. Men det kan jo tenkes at måten vi interagerer med små barn på, både hjemme og i barnehagen, er med på å forsterke forskjellene, sier Brandlistuen.
Forventer vi i større grad at jenter skal kunne sitte stille og konsentrere seg om rolige aktiviter, mens vi tåler mer voldsom og aktiv lek fra guttene? Oppfordrer vi jentene til rolig, konsentrert læring, mens vi ber guttene om å løpe av seg litt energi?
- Det tror jeg nok vi gjør til en viss grad, men om dette har betydning for forskjellene vi ser eller om de ville vært der uansett, det vet vi ikke. Det krever nærmere forskning.
Har vært bekymret lenge
Kjønnsforskjellene forplanter seg gjennom hele grunnskolen - og videre inn i høyere utdanningsinstitusjoner.
Jentene får jevnt over bedre karakterer, fullfører i større grad videregående skole og er i flertall på landets universitet og høyskoler.
LES OGSÅ: Avslører store kjønnsforskjeller i klasserommet
Kan denne trenden endres hvis undervisningen helt fra første klasse tilpasses, slik at de mindre skolemodne guttene også opplever mestringsfølelse og fremgang?
Igjen: De lærde strides. Men debatten har herjet lenge.
Det er snart ti år siden politikerne for første gang begynte å bekymre seg over guttene som faller fra i skolen.
Da Stoltenberg-utvalget i 2018 la frem rapporter som avslørte store kjønnsforskjeller i skolen, åpnet FHI-sjef Camilla Stoltenberg for at umodne gutter kan utsette skolestart.
Det ble med forslaget i første omgang, men Stoltenberg-utvalget lanserte en lang liste med tiltak som skal følges opp videre.
- Mye har stoppet opp på grunn av koronapandemien, men det skal prøves ut en del løsninger. Det har blant annet vært foreslått å styrke spesialpedagogisk kompetanse i barnehagene for å bedre kunne hjelpe barn med vansker tidligere og det skal jobbes med å bedre informasjonsflyten mellom barnehagen og skolen slik at overgangen blir bedre. I tillegg er det planlagt å forsøke fleksibel skolestart i Trondheim kommune, sier Brandlistuen.
I mellomtiden har FHI-forskeren en oppfordring til foreldre som nå ønsker å forberede barna på en god skolestart.
- Fordi mye av dette handler om modning med alder, tror jeg det viktigste er å ta det helt med ro. Jobb for å skape mestringsfølelse og et godt selvbilde, det er det viktigste. Det er helt naturlig at de yngste guttene ikke er så interessert i å lære seg ord og bokstaver før de begynner på skolen, så ikke stress med det, sier Brandlistuen, og avslutter:
- Det viktigste er å gi barna et godt selvbilde, og det gjør man blant annet ved å gi rom for de naturlige forskjellene.