*Nettavisen* Livsstil.

Havnivå og issmelting: Slik vil verden se ut dersom all landisen smelter

Skrekkscenario

ENORME ISMASSER: Landisen på Grønland og Sydpolen dekker en tiendedel av jordens overflate. Dersom all den isen smelter, vil havnivået i verden stige 60-70 meter. Bildet er fra Antarktis. Foto: (Istock Photo)

Farvel, Oslo, Bergen og Stavanger.

02.03.19 23:41

La oss avklare én ting med en gang: Det er ikke et sannsynlig scenario at all landisen på jorden smelter. Vi snakker i så fall om mange tusen år framover i tid.

Men bekymringene for hvilken klode vi etterlater fremtidige generasjoner øker i takt med temperaturstigningen verden over. En rekke panel og eksperter har sett på hva som vil skje dersom havnivåene stiger.

Det blir fort stygt. Oversvømmelser. Stormer. Tørke. Skogbranner. Millioner på millioner av mennesker på flukt. Milliarder på milliarder av euro for å betale for det hele.

På relativ kort sikt anslås havnivået i Norge å kunne stige med mellom 15 og 55 cm frem mot 2100. Bare det kan få alvorlige konsekvenser.

- Lavtliggende infrastruktur som bygninger (spesielt kjellere og garasjer), elektiske anlegg, transformatorer, avløp, veier og tuneller kan være utsatt for springflo, altså når et lavtrykk i atmosfæren fører vann mot land samtidig som det er nymåne eller fullmåne, sier Helge Drange til Nettavisen.

Han er professor ved Geofysisk institutt og Bjørknæssenteret ved Universitetet i Bergen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Helge Drange er professor ved Geofysisk institutt og Bjørknæssenteret ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen

- Generelt kan vi si at infrastruktur som er bygget basert på «manns minne» vil være utsatt da stigende havnivå vil - gradvis - være fjernt fra det som vi har tilpasset oss til, sier Drange til Nettavisen.

De nye kystlinjene «vil fremprovosere en makeløs folkevandring på tvers av kontinenter som igjen ville generere skader av apokalyptisk størrelsesorden - pest, krig, hungersnød og død vil herje kloden.

Men hva om isen på Grønland og Antarktis begynner å smelte?

I dag har vi mye landis på jorden. All isen, inkludert de enorme massene på Grønland og Antarktis, utgjør om lag 15 millioner kvadratkilometer.

Det tilsvarer 10 prosent av jordens overflate.

Ifølge amerikanske National Snow and Ice Data Center (NSIDC) utgjør isen 75 prosent av verdens ferskvann.

Hva hadde skjedd om all denne isen hadde smeltet? Kort oppsummert: Katastrofe.

Ifølge beregninger National Geographic har gjort, vil havene stige med 65 meter dersom landisen går over i flytende form. NSIDC opererer med 70 meter. Illustrert Vitenskap med så mye som 80 meter.

Helge Drange understreker overfor Nettavisen at en total nedsmelting er et usannsynlig scenario.

- Men skulle Grøndlandsisen smelte, snakker vi om cirka syv meter global havstigning. Skulle iskappen i Antarktis smelte, snakker vi om 60 til 70 meter global havstigning, sier Drange.

Information Is Beautiful har brukt data fra blant annet NASA og FNs klimapanel for å illustrere hvordan havet vil sluke by etter by ettersom havet stiger.

Klikk på bildet for å forstørre.

SLUKES AV HAVET: Det er ikke mange meterne som skal til før en rekke av verdens byer er truet. Venezia og Amsterdam er svært utsatt. Foto: Information is beatutiful

Havstigningen vil være ujevnt fordelt på jorden, men i Europa vil byer som Venezia, Amsterdam og Hamburg være truet allerede ved noen få meters havstigning.

Ved 20 meter blir London, Brüssel, Roma og Barcelona spektakulære dykkeområder. Mumbai, Beijing og Tokyo i Asia følger etter.

Buenos Aires i Sør-Amerika er borte. Landområdet med Rio de Janeiro er blitt en øy, selve byen er sunket. Houston, San Francisco og New York City samt hele Florida vil sakte, men sikkert forsvinne i havet.

Klikk på bildet for å forstørre.

EN NY VERDEN: «London? Et minne. Venecia? Kalt tilbake av Adriaterhavet. Nederland er borte, og det samme er det meste av Danmark». Slik beskriver National Geographic et katastroferammet Europa tusenvis av år fra nå. Foto: Grafikk (National Geographic)

Og i Norge? Usikkerhetsmomentene er store.

- Faktorer en må ta hensyn til vil være selve havstigningen, endring i tyngdekraften grunnet smeltende is og endring i landets høyde. For eksempel er det i dag en landheving innerst i Oslofjorden på knappe 50 cm per 100 år. I Bergen er landhevingen på 15-20 cm per 100 år, sier Drange.

Selv om havet stiger, så følger landet etter. Jordskorpa løfter seg fortsatt opp som en kork på havet av flytende magma, etter at vekten av de kilometertykke iskappene fra siste istid er borte.

Denne videoen viser hvordan Kartverket følger landheving og havnivået:

Datasimuleringer av en økning i havnivå på 60 meter viser imidlertid at store deler av Oslo og Bergen ville stått under vann. Stavanger og Haugesund er helt forsvunnet.

Bor du sør for Bergen, kan du leke deg med dette kartet for å se hvordan det kan gå med ditt hjemsted. Under har vi zoomet inn på Oslo.

Dataene i kartet strekker seg ikke så langt nord som Trondheim, men vi ville ikke investert i en strandtomt der heller.

Klikk på bildet for å forstørre.

FARVEL, OSLO: Det sentrale Oslo, fra Grünerløkka til Aker Brygge, forsvinner i vannmassene dersom havet stiger med 60 meter. Under vann står også Bygdøy, Fornebu, Snarøya og Sandvika.

Du kan også leke deg med kartverkets nye tjeneste. Still havnivået til 2090, og velg «1000-års stormflo» under vannstandsnivå.

Varmt vann tar mer plass enn kaldt. I verste fall, skriver Illustrert Vitenskap, kan verdenshavene stige med 80 meter.

Følgene for jordens befolkning ved en slik havstigning er grimme.

Pest, krig, hungersnød og død

«Hvis havet skulle stige med 80 meter, får det enorme konsekvenser på verdenskartet – og det ville ha gjort opp mot halvparten av verdens befolkning hjemløse – og naturligvis også rammet resten av verden, med 3,5 milliarder flyktninger», skriver Illustrert Vitenskap.

Nettsiden Gizmodo kommenterer at konsekvensene ville være katastrofale og at de nye kystlinjene «vil fremprovosere en makeløs folkevandring på tvers av kontinenter som igjen ville generere skader av apokalyptisk størrelsesorden - pest, krig, hungersnød og død vil herje kloden».

De enorme ismassene forskyver imidlertid jordas gravitasjonsfelt, så vannet vil ikke stige like mye over hele jorden.

- Havstigningseffekten fra smeltende Grønlandsis vil skje langt borte fra Grønland - i tropene og på den sørlige halvkule - mens virkningen av smelting i Antarktis vil være størst i tropene og på den nordlige halvkule. Alt i alt kommer tropene verst ut - dessverre, forklarer Helge Drange.

Klikk på bildet for å forstørre.

NORGE PÅVIRKES LITE AV ISSMELTING PÅ GRØNLAND: Se figuren oppe til venstre. Varme farger viser stigende havnivå, kalde farger viser fallende havnivå (begge i mm per år), og grønn linje viser globalt gjennomsnitt. - For dagens situasjon, er det ingen - eller muligvis svak negativ - virkning av smelting fra Grønland langs Norges kyst, sier Helge Drange.

FNs klimapanel er bekymret for at en økning av jordens gjennomsnittstemperatur på mellom én og fire grader kan bety slutten for innlandsisen på Grønland.

Det er samtidig en beskjeden temperaturøkning sett opp mot National Geographics verste spådommer:

«Hvis vi fortsetter med å tilføre atmosfæren karbon, vil vi sannsynligvis skape en isfri planet med en gjennomsnittlig temperatur på over 26 grader celsius sammenliknet med dagens 14,5 grader celsius», skriver National Geographic.

- Stigende temperatur er alvorlig for hele jorden, Grønlandskappen inkludert. For å begrense havstigningen til rundt én meter, er det en forutsetning at Grønlandsisen og isen i Antarktis ikke smelter i nevneverdig grad. For Grønlandsisen kan det være vesentlig forskjell mellom 1 og 2 graders oppvarming i dette århundre.

- Hvor raskt øker temperaurene nå - når kan vi evt. risikere en slik nedsmelting?

- Øvre, sannsynlige grense for stigende havnivå blir i dag vurdert til å ligge rundt 1 meter per 100 år. Det er ikke sannsynlig - men det kan heller ikke helt utelukkes - at globalt havnivå kan stige raskere.

- Det er mulig at Grønlandsisen kan miste rundt 1/3 av sin ismasse i løpet av flere 100 til noen 1000 år dersom temperaturstigningen ikke begrenses. Ingen kan si noe sikkert om hvor raskt iskappene vil smelte frem i tid - bortsatt fra at de vil smelte med fortsatt stigende temperatur.

Klikk på bildet for å forstørre.

IS-HAWAII: Vest-Antarktis er en serie med øyer dekket av is. Tenk på det som et dypfryst Hawaii med pingviner. Her ser vi en gjeng Adeliepingviner som hopper fra et isfjell på Pauletøya. Foto: Keith Szafranski (iStock Photos)

Men hva om havnivået stiger raskt?

Det har kommet flere ferske rapporter som tyder på at isen på Grønland og Antarktis smelter raskere nå enn før.

En studie, publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), viser at issmeltingen på Grønland er firedoblet siden 2003.

I juni 2018 publiserte 84 forskere en rapport i tidsskriftet Nature hvor det går fram at Antarktis har mistet svimlende 3000 milliarder tonn is siden 1992. To femdeler av issmeltingen har skjedd etter 2013.

Det er ikke lett på forestille seg omfanget av 3000 milliarder tonn is, men det er nok til å dekke delstaten Texas med 4 meter vann.

– Vi har nå et klart bilde av hva som skjer i Antarktis. Vi ser på disse funnene som enda en alarmklokke om at handling må til for å bremse oppvarmingen av vår planet, sier Eric Rignot, en av studiens hovedforfattere, som også er forsker ved NASAs Jet Propulsion Laboratory.

Forskere ved Universitetet i Southampton gjennomførte i 2005 en studie av konsekvensene dersom havnivået stiger raskt.

- Konsekvensene av at havet øker fem meter er betydelige. 400 millioner mennesker vil være truet, og det er med utgangspunkt i data fra 1995, skriver forskerne i rapporten.

Det hevdes videre at de fleste kystlinjer over hele verden kan bli forlatt i slike ekstreme tilfeller, men forskerne argumenterer også for at mennesker bosetter seg tett sammen, og at det vil være mulig å beskytte seg mot havet som stiger dersom myndigheter er villige til å betale for slike kostnadskrevende tiltak.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.