RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Helsesista:  - Velmenende og gode foreldre kan være barnas verste fiender

Sist oppdatert:
Helsesista får ofte høre at foreldre er de siste ungdommene vil si noe til.

SAGENE (Nettavisen): Tale Maria Krohn Engvik (38) går under navnet «Helsesista» på Snapchat og der er hun kjent for å snakke om alt som ungdom kan være opptatt av, gjerne mens hun danser, gauler eller ler så tårene triller.

 - Mange ungdommer vil ikke anmelde overgrep til politiet, av frykt for at mamma og pappa får vite det! I dag må vi regne med at de fleste unge vil oppleve noe vondt og vanskelig rundt kropp og grenser, og hvis vi ikke er vant til å snakke om det, så føler ikke unge at det fins rom til å snakke om det heller, sier Engvik til Nettavisen.

- Det handler om å by litt på seg selv. Fortelle ungdom at det ikke er så farlig, at man gjerne kan være annerledes og drite seg ut innimellom, sier Engvik.

 - Jeg bruker ord ungdom forstår

Hele Norges helsesøster driter i om voksne syns hun er vulgær.

- Jeg bruker ord som ungdom forstår og det er unge jeg jobber for, så det er helt greit at voksne reagerer på språket mitt, sier Tale Maria Krohn Engvik.

Hun sikter til at hun bruker ord som unge selv bruker.

- Med ord som fitte og ståpikk tar jeg ungdom på alvor, sier hun.

Flere av bildeseriene - eller storyene - hennes på Snapchat er av trær eller annet i naturen eller rundt oss som minner om en jente eller guttetiss. «Dåsetre», «fitte-tre» og «pikk-tre» kaller Helsesista og følgerne hennes det, i en kjærlig og humoristisk tone.

Nettavisen møter den populære helsesøsteren på en kafé på Sagene i Oslo. Hun sitter med en latte i den ene hånda og telefonen i den andre. Fingrene taster over skjermen i rekordfart og hun smiler fra øre til øre, før hun ser opp.

 - Jeg skal bare skrive ferdig denne altså, så er jeg klar, lover hun.

En time tidligere sendte hun en tekstmelding om at et av møtene hennes denne dagen var avlyst, og at hun kunne klemme inn en prat før hun skulle på opptak hos NRK. Kort tid etter intervjuet lå det for øvrig en post på Snapchat-kontoenen hvor hun fortalte at hun nettopp hadde møtt Nettavisen.

 - Etter at jeg satset på Helsesista for fullt har det vært travle dager, medgir Engvik.

 - Jeg har jo to barn på fire og sju år også, som er hos meg det meste av tiden, sier hun.

Engvik innrømmer at hun har vært en opptatt alenemamma den siste tiden.

 - Jeg har vært en mamma som har sett mye på telefonen det siste året. For litt siden sa datteren min: «Mamma, du ser alltid på telefonen, du», så nå jobber jeg med å legge den fra meg når jeg er sammen med barna og heller jobbe etter at de har lagt seg.

I videoen under får du et innblikk i hvordan Helsesista jobber:

Sier det enkelt og rett fram

Å jobbe som Helsesista på Snapchat på fulltid er en beslutning 38-åringen fra Ålesund ikke angrer på. Snappen hun la ut mandag denne uken er til nå sett av 40.000. Det er ny rekord.

 - Jeg tvilte ikke på at jeg ville velge ungdom tilbake ved å satse fullt og helt på å være Helsesista på Snapchat, sier Tale Maria Krohn Engvik.

- Hvor mange jeg når varierer fra dag til dag, men det stiger jevnt og trutt hele tiden, forteller Engvik.

Hun er svært bevisst sin posisjon blant ungdom i Norge i dag, og har et klart mål:

- Min ambisjon er å forebygge og fremme helse blant ungdom, og når jeg får tilbakemeldinger på at noen har turt å si fra om noe alvorlig og vanskelig, som for eksempel et overgrep, eller at en ungdom som sliter klarer å tenke annerledes om seg selv, har jeg gjort jobben min som helsesøster.

Nettavisen har tidligere omtalt hvordan en 14-åring åpnet seg og fortalte om mishandling med en snap til Helsesista.

Jenta fortalte om grov vold fra faren, blant annet om en episode som endte med brukket nese og ribbein. Jenta fikk masse støtte av Helsesistas følgere på Snapchat, og konkrete råd og tilbakemeldinger fra Engvik.

Engvik har hatt kontakt med 14-åringen, og forteller at jenta ikke lever daglig med den voldelige faren. Hun er stolt over hvor modig jenta turte å være.

 - Tenk hvor styrket hun går videre nå, med vissheten om at hun stod opp for seg selv! Jeg og alle mine følgere på snap er utrolig stolte sammen med henne, sa hun til Nettavisen da.

Mye av grunnen til at helsesøsteren har lykkes med å nå ut til så mange unge med sitt viktige budskap, tror hun ligger i at hun tar ungdom på alvor.

- Jeg tør å være litt personlig, jeg bruker humor og sier det enkelt og rett fram. I tillegg bruker jeg ord som ungdom skjønner, selv om mange voksne reagerer på det og syns jeg er vulgær når jeg sier fitte og ståpikk. Det driter jeg i, for ungdom har selv fortalt meg at hadde jeg dønn alvorlig snakket om en erigert penis, hadde de tenkt at det ikke angår dem, sier hun.

- Mellom fjaset ligger alvoret

Engvik forteller at når hun snakker til telefonen i sine snaps, så ser hun for seg at hun står foran en ungdom.

- Det er viktig at jeg snakker på en måte så ungdom føler at det angår dem. Og mellom fjaset, språket og humoren ligger alvoret, fagkunnskapen og det seriøse. Hadde jeg snakket som en vanlig voksen, med fine flotte ord, på dønn seriøs måte, hadde ingen ungdommer giddet å se på meg. Og det som er viktig er jo at de får med seg kunnskapen, og på den måten tar jeg ungdom på alvor og respekterer dem.

Ofte spiller hun inn en scene for å sette søkelys på et tema. For eksempel krangling med foreldre, eller foreldre som drikker for mye, er fraværende eller andre ting. Deretter raser det inn med reaksjoner fra følgerskaren, eller «Sissquad» som de selv kaller seg.

«Noen ganger liker jeg gutter, andre ganger jenter»

Engvik deler snaps som kommer til henne på sin story, og hun viser dialogen hun har med ungdommene som spør, lurer og deler sin usikkerhet og opplevelser, og ber om råd. Dessuten setter hun seg ofte ned og snakker, reflekterer og ikke minst: Gir masse oppmuntring og oppbacking.

For eksempel gutten på 13 år som sier at han noen ganger liker jenter og noen ganger gutter.

«Det er ikke noe å stresse med», svarer Helsesista og oppfordrer han så til å fortelle om det til foreldrene sine, om han kjenner inni seg at det hadde vært godt.

 - Jentene kunne grine så fort døra var lukket

Tale Maria Krohn Engvik er utdannet både sykepleier og helsesøster. Hun har jobbet på barneavdelingen på Ullevål sykehus som sykepleier, og på fire ulike videregående skoler som helsesøster.

 - Da jeg begynte å jobbe som helsesøster følte jeg virkelig at jeg var på rett plass. Jeg glemte både tid og sted, og dagene fløy avgårde.

Som helsesøster rullerte hun mellom fire ulike skoler i Oslo, og hun følte fort at hun aldri fikk nok tid med ungdommene.

Tale Maria Krohn Engvik på ungdomsskolen.

- Det var da jeg tenkte at Snapchat var en fin måte å kommunisere med flere, være mer tilgjengelig og la ungdommene bli kjent med meg på sin egen plattform.

I starten ville hun først og fremst nå de elevene som gikk ved skolene hun jobbet.

- Jeg så at særlig gutta fikk en lavere terskel for å ta kontakt med meg etter at de hadde chattet litt. Jentene kunne gjerne komme inn på kontoret mitt og la tårene renne så fort døra var lukket, men jeg så at gutta trengte en relasjon før de åpnet opp. Jeg valgte å by på meg selv via Snapchat, så de kunne bli kjent med meg selv om de ikke hadde møtt meg. Etter hvert begynte det å komme flere snapper fra gutta også, så kunne jeg si: «Du skal ikke komme innom å skravle litt en dag, da?»

Gutta kom, og for helsesøsteren var det verdifull kunnskap.

 - Jeg var ikke så skummel lenger og terskelen for å ta kontakt var plutselig blitt lavere. Nå kunne også gutta snakke om vanskelige ting og grine på kontoret mitt, sier hun.

VÆRT HELSESØSTER I SYV ÅR:  - Jeg har kjent på mange av de vanskelige følelsene som ungdom selv. Mye av det vanskelige har gjort meg til en god helsesøster for barn og unge, sier Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik.

 - Livet skal være vanskelig

I august i år tok hun ett års permisjon fra helsesøsterjobben i bydel Nordre Aker i Oslo kommune, for bare å være Helsesista på Snapchat

 - Ofte kan jeg savne de fine samtalene jeg hadde da jeg jobbet på skole, men når så mange ungdommer fra hele landet valgte å følge meg på Snapchat, og opplevde det som så viktig, så var det ingen tvil om at jeg ville velge dem tilbake. Jeg fikk så mange sterke tilbakemeldinger på at det var riktig å velge dette på fulltid, sier Engvik.

Siden hun ikke har hatt et registrert selskap før nå, har hun levd på egenkapital.

 - Nå kan jeg begynne å fakturere for foredrag og andre jobber jeg har gjort. Det skal bli fint for nå har jeg brukt opp all egenkapitalen jeg hadde.

På snap tar hun opp ulike tema som grenser, kropp, seksualitet, overgrep mobbing eller kjærlighet. Og hun er opptatt av de positive øyeblikkene.

 - Jeg gir ikke så mange råd og bruker ikke pekefinger når ungdom forteller om ting som er vanskelig. Det jeg ønsker er å få ungdom til å tenke selv og gjøre gode valg. Med pekefinger tror jeg fort vi alle lukker ørene.

LES OGSÅ: Seksualundervisning: - Vil vite hvorfor vagina promper under sex

Ofte kan helsesøsteren bruke egne opplevelser fra ungdomstida for å nå ut til ungdom.

 - Jeg har kjent på mye av det ungdom i dag strever med. Jeg gikk på Steinerskolen i Ålesund, som var en liten skole et stykke unna der vi bodde. Jeg hadde venner og spilte håndball. Allikevel var jeg ofte ensom og kom liksom aldri helt inn i gjengen. Jeg har også kjent på å lete etter meningen med livet, og ungdomstida var vanskelig til tider, selv om mange har mye vondere erfaringer enn meg.

Som helsesøster er hun opptatt av et positivt fokus og det å bruke det vanskelige til noe positivt.

 - Jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd, ellers hadde jeg ikke vært en så god helsesøster som jeg er nå. Livet skal være vanskelig for at vi skal utvikle oss og bli klokere inni oss. Det er ikke så lett å se med en gang, men uansett hvor vondt man har hatt det i livet tror jeg vi kan lære å bruke det på en positiv måte.

 - Hvordan takler du de sterkeste historiene fra ungdom?

 -  Jeg får høre mange sterke historier om mobbing, vold og seksuelle overgrep, men jeg syns ikke det er vanskelig å møte dette, selv om jeg kjenner på følelsene og tar det med meg. Mange av de vanskelige tankene kan man kjenne seg igjen i, selv om erfaringen er ulik. For eksempel er det ganske vanlig å ha tanker om døden. Det betyr ikke at man kommer til å ta livet sitt. Da jeg selv hadde kjærlighetssorg kunne jeg tenke på at jeg ikke ville leve lenger, men det er en forskjell på å tenke tanken og ha en konkret plan om å gjøre det. Mange unge kan skrive til meg om slike tanker og kanskje spør jeg hvem de har snakket med om dette. Ofte har de ikke snakket med noen og etter en prat råder jeg dem til å snakke med noen om det de tenker på, ofte avsluttes hele samtalen med hjerter og smilefjes.

  - Hvilke historier har berørt deg aller mest?

  - Det er nok fra unge som har fortalt om grov vold i hjemmet, og seksuelle overgrep fra noen i nær omgangskrets, og som jeg har klart å motivere til å si fra slik at de har fått hjelp. Det er mange av dem.

Tale Maria snakket ikke med foreldrene sine om det som var vanskelig da hun var ungdom: - Jeg er oppvokst i en trygg og god familie, men jeg snakket med helsesøster på skolen om det som var vanskelig.

- Velmenende foreldre kan være barnas verste fiender

Å være forelder kan til tider oppleves utfordrende, og selv har helsesøsteren en jente på sju år og en gutt på fire år.

- Jeg tar følelsene deres på alvor og forteller dem at det er viktig at de gjør masse feil. Om noe kjennes vondt og vanskelig spør jeg: «Hvordan kjennes det?»

- Hvordan kan foreldre snakke med barn og ungdom på en bedre måte?

- For det første så må foreldre tåle at barn og unge gjør feil, sier Engvik.

Mange av ungdommene uttrykker at de føler skyld, og at selv om de står oppe i noe veldig alvorlig er det mange som forteller at de ikke tør å snakke med foreldrene sine om det.

- Det jeg har lært dette året er at mange foreldre kan være barnas verste fiender, sier Engvik fortsetter:

- Barn må få gjøre feil og vi som voksne må hjelpe, vi kan ikke bare forvente at barn skal kunne forutse konsekvensene av handlingene sine. Klarer du som forelder å uttrykke at det er helt greit å gjøre feil, fortelle at du er der for dem uansett hvilke feil de gjør, har du kommet langt. Resultatet er ofte at den dagen de gjør en feil, så føler de at de kan de komme til deg.

LES OGSÅ: - Slik manipulerer mange sex-overgripere barn

 - Lettere sagt enn gjort?

 - Det er viktig å starte tidlig ved å være åpen og undrende som forelder. Fortell gjerne om dine egne feil og flauser. Velmenende og gode foreldre kan være barnas verste fiender ved at de bruker pekefinger når barn feiler. Dersom barn og unge føler at de må være perfekte og flinke for å opprettholde den perfekte familiefasaden, vil de ikke komme til deg når de har det vanskelig. Spørsmålet du bør stille deg som forelder er: «Hva kan jeg gjøre annerledes for at mitt barn kan fortelle om det vanskelige og vonde?»

 - Helt konkret. Hvordan gjør man det?

 - Snakk rett fram, bruk humor og si at du også gjør feil, at du kan ta feil valg. Fortell at selv om noe er skikkelig vanskelig, så skal du hjelpe og støtte så godt du kan.

- Hva med de «kleine» samtalene mange foreldre vegrer seg for?

Fakta: FUN FACTS OM HELSESISTA:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Guilty pleasure:
- Elsker sushi og melkesjokolade!

Klarer meg ikke uten:
 - Telefonen så klart! Og sommersola. Jeg må ha noen dager på stranda hver sommer der jeg blir varma langt inn til beinmargen for å holde ut den lange vinteren.

Får latterkrampe av:
- Snapper jeg får fra ungdommene! Av andre folk som har en smittende latterkrampe, ogg av meg selv når jeg innser at jeg har hatt et «blond moment!»

Verste hårsveis:
 - Hårsveiser er fantastiske! Jo verre de er, jo bedre er de!

Må danse til:
 - Nesten all type musikk.. Man må bare føle på musikken, og la kroppen være fri og gjøre som den vil. Det handler ikke om å være flink. Det handler om å ha det gøy.

Ser på TV:
 - Har ikke TV-kanaler. Men cromecast og NRK-appen. Den står som regel på NRK SUPER.

Beste film:
 - Liker helst utenlandske filmer som har vunnet publikumspriser og som får en til å tenke og føle noe. Og «potetfilmer» som jeg og lillebror Tarjær kaller dem. Skikkelig rare filmer, gjerne fra bygda et sted, som får oss til å daue av latter.

Blir provosert av:
 - Mennesker som bare ser verden fra sitt eget perspektiv og kun tenker på egne behov. Det er mange i verden som trenger å bli holdt rundt etter vonde menneskemøter.

Blir glad av:
 - At noen smiler til meg fra hjertet og gir meg en klem som varer litt ekstra lenge!

Når jeg ikke jobber liker jeg:
 - Å være så nær sjøen og høre at bølgene skvulper, at jeg ser horisonten og at jeg kjenner den friske sjølukta. Da får jeg fred i sjela. Det er deilig å noen ganger ikke gjøre noen verdens ting. Bare være tilstede i øyeblikket og puste dypt ned i magen.

- For all del, ikke snakk om blomster og bier. Heller ikke pølser og saus, som faren til en av seerne mine på Snapchat gjorde. Han prøvde å uttrykke at det var viktig å beskytte seg mot graviditet og sa: «Du vet, det er ikke pølsa du blir tjukk av - men sausen!» Da de satt rundt middagsbordet og spiste nettopp det. Altså at sausen liksom var sæden, forklarer hun og ler høyt.

Hun legger til:

- Jeg hadde selv en veldig trygg og god familie, men jeg snakket ikke med mine foreldre om det som var vanskelig. Jeg valgte helsesøster på skolen min, som var en utrolig god støtte og møtet med henne gjorde at jeg visste at helsesøster er en ekstremt viktig og verdifull jobb.

«Kan jeg ta deg på puppen?»

Engvik oppfordrer foreldre til å snakke om kropp og grenser med barna sine før puberteten.

- Øv på å snakke om kropp og grenser fra barna er små og går i barnehagen. Fortell at vi alle har ulike grenser og at det er viktig å spørre først. Det er viktig å spørre om: «Kan jeg gi deg en klem?» og senere: «Kan jeg ta deg på puppen?». Minn barn og unge på å spørre om lov og respektere et nei. På den måten kjenner man på egne grenser og lærer å respektere andres grenser. Fortsett å snakke om disse tingene opp gjennom oppveksten. Det bør være like vanlig å snakke om dette som at man skal på fotballtrening klokka seks, sier hun.

Engvik er heller ikke redd for å peke på hva foreldre og voksne kan bomme på, eller til og med være stygge med. Som en snapstory som handlet om hvordan voksne også må tenke seg om før de kommenterer og poster nedsettende ting i sosiale medier.

LES OGSÅ: Helsesista: - Jeg tror mange har lavere terskel for å si fra på Snapchat

- Hvordan er det i gjengen din med sexpress?

Mange foreldre følger også Helsesista på Snapchat, og selv ønsker Engvik foreldrene velkommen.

- Jeg kommer alltid til å snakke til ungdom, det er dem jeg jobber for. Men mange av temaene jeg tar opp er relevant for foreldre, sier hun.

Hun trekker fram at foreldre kan få et innblikk i hverdagen til unge, og at de på den måten også kan ha en knagg å henge de «kleine samtalene» på.

 - Mitt råd er å bruke disse knaggene til en samtale. Si for eksempel: «Så du storyen til Helsesista i dag? Hvordan er det i gjengen din med sexpress?» Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra foreldre som har hatt fine samtaler med ungdommene sine på denne måten.

Det hun selv håper på er å inspirere ungdom til å våge å være annerledes og sin egen beste venn.

 - Ungdom er presset på alle kanter i dag, på hvordan de ser ut, på å prestere og være populære. Samtidig er mange ensomme selv om de har mange venner. Mange er også så redde for ikke å bli likt at de gjør alt de tror blir forventet av dem og presser hverandre til å gjøre ting man ellers ikke ville gjort.

#happymoments

Alt er på ingen måte vondt og vanskelig på snapchatten til Helsesista. Hun er opptatt av å fokusere på det vi vil ha mer av og har derfor startet emneknaggen #happymoments.

 - Happymoments er små, enkle ting som gjør en glad. Det handler om å nyte øyeblikket og sette pris på de helt enkle og gode tingene som gjør en lykkelig, forklarer Engvik.

Også ungdommene deler #happymoments, som Helsesista legger ut på sin story. Det kan være en som koser med katten sin, en som er glad for å være ferdig med eksamen. Mange deler også #happymoment av at de har sett Engvik på butikken eller i gata. Da pleier hun å svare med at «bare kom å si hei neste gang». #happymoment kan altså være så mangt.

- Man går jo ikke rundt og er lykkelig hele tiden, men noen ganger bobler det i kroppen, jeg kan for eksempel få hjertesprut av å høre fuglesang eller se en blomst jeg liker spesielt godt. Happymoments kan gi håp når noe er vondt og vanskelig, og jeg oppfordrer alle til å tenke på tre ting hver dag man er takknemlig for, sier hun.

LES OGSÅ: Helsesista mottok Åpenhetsprisen

 - Små spørsmål kan ta stor plass

Nå håper hun flere med henne vil jobbe mot ungdom på samme måte som hun selv gjør.

 - Jeg ønsker jo å skape en revolusjon, ler hun.

 - Jeg tenker på meg selv som en brobygger, jeg håper at vi kan jobbe mer tverrfaglig og at jeg kan inspirere andre til å nå ut til flere ungdommer med viktig budskap. Det betyr ikke at alle må bli Helsesista, men jeg håper andre kan gjøre det på sin egen måte, med egen stil. Om du jobber med ungdom så snap ut mot dine elever på skolen eller ungdommene på fritidsklubben, oppfordrer hun.

Og legger til:

 - Det er så viktig å være tilgjengelig for ungdom. Små spørsmål kan ta så stor plass at de ikke klarer å tenke på noe annet eller konsentrere seg på skolen. Vi må ta disse tilsynelatende små spørsmålene på alvor.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere