Hjerneforsker Kaja Nordengen forklarer: Slik fungerer hukommelsen vår

HUKOMMELSE: Noen ganger kan det være irriterende at kjæresten din ikke husker de tingene som for deg er viktig. Men hvorfor er det sånn?

HUKOMMELSE: Noen ganger kan det være irriterende at kjæresten din ikke husker de tingene som for deg er viktig. Men hvorfor er det sånn? Foto: Getty Images

Irriterer du deg over at kjæresten ikke husker ting du anser er viktige? Det finnes en mulig forklaring bak.

30.03.19 21:11

Vi starter med et noe generaliserende, men velkjent, scenario for mange etablerte par:

Han husker hvem som vant fotball-VM i 1966 og kan gjengi scener fra Gudfaren uten å blunke.

Men hvor familien var på ferie sommeren 2011, hva tanta til kona heter eller når det er skidag på skolen til barna, det husker han ikke.

Hun husker derimot ikke bare hva tanta hans heter, men også når hun har bursdag. I tillegg har hun god oversikt over barnas timeplan og kan gjengi lengre samtaler mannen hennes nekter for å i det hele tatt ha vært en del av.

«Unødvendig informasjon å lagre,» mener han. «Rart å glemme hva vi snakket om rundt middagsbordet i går,» sier hun.

Som nevnt innledningsvis: Nå generaliserer vi.

For ja, det finnes unntak. Noen menn har bedre oversikt over barnas timeplan enn det kona har. Mange kvinner er mer interessert i fotball enn mannen sin, og har glemt alt om skidag og tanta sin bursdag.

Men når det er sagt, så er det nok mange par som vil kjenne seg igjen i scenarioet.

Og mens mange trekker på skuldrene og ler det vekk, kan andre par oppleve at det blir grobunn for større problem i parforholdet.

Du husker det som interesserer deg

Vi skal straks snakke litt mer om akkurat det, altså de som opplever at slike scenario fører til krangling.

Men først skal vi la hjerneforsker Kaja Nordengen forklare oss litt mer om hvordan hukommelsen vår faktisk fungerer. Nordengen er er lege i spesialisering i nevrologi, mest kjent er hun nok for bøkene «Hjernen er stjernen: Ditt eneste uerstattelige organ» og «Hjernetrening».

Årsaken til at vi husker ulike ting er egentlig relativt enkel, om noe nedslående. På et generelt grunnlag husker vi nemlig det som interesserer oss.

Så hvis vinneren av fotball-VM i 1996 lagrer seg i minnet ditt, mens det oppleves som tilnærmet umulig å huske denne tanta sin bursdag, så kan forklaringen være at du synes fotball er mer interessant enn familiemedlemmers merkedager.

- Det som interesserer deg, lagrer seg lettere. I tillegg vet vi at vi husker ting bedre hvis vi assosierer det til andre ting, som for eksempel en lukt eller en lyd, eller hvis det vekker følelser i oss.

Når det er sagt, så understreker Nordengen at diskusjonen rundt hvorvidt det eksisterer en kjønnsforskjell når det kommer til interesseområder, og i hvilken grad samfunnsstrukturer og forventninger eventuelt ville vært årsak til ulikt interessefokus, er en annen - og at hun her kun forklarer hvordan hukommelsen fungerer på generelt grunnlag.

- Er det sånn at noen har generelt bedre hukommelse enn andre?

- Ja, akkurat som andre kognitive funksjoner, så finnes det individuelle forskjeller, både når det gjelder hvor mye og hva man husker. Men ofte henger det altså sammen med interesse. Har du mye kunnskap innenfor et felt, har du mange knagger å henge ny kunnskap på, som igjen gjør det lettere å huske ny informasjon, sier Nordengen, og gir et eksempel:

Hvis man er interessert i historie og årstall, vil du lettere kunne huske nye årstall, rett og slett fordi du setter det i sammenheng. Det blir lettere å huske et årstall når du vet hva som skjedde året før - og fire år etterpå.

- Har du imidlertid aldri interessert deg for historiske årstall, vil det bli vanskeligere for deg å huske det.

HJERNEFORSKER: Kaja Nordengen er er lege i spesialisering i nevrologi, mest kjent er hun nok for bøkene «Hjernen er stjernen: Ditt eneste uerstattelige organ» og «Hjernetrening».

Finnes ingen sletteknapp

Noen ganger, spesielt under en eksamenstid eller under andre travle perioder, kan det kjennes ut som hjernen har nådd sin kapasitet. «Jeg husker ikke, hodet mitt er fullt,» kan vi si til en kollega som spør når neste møte er.

Men fullt er det nok ikke, beroliger hjerneforskeren.

- Vi kjenner ikke begrensningen på hjernens kapasitet, og det finnes ingen vitenskapelige bevis på at hjernen kan «bli full», som vi sier. Midt i eksamenstida kan det nok kjennes sånn ut, men det å tilegne seg ny kunnskap gir deg heller flere knagger å henge ting på - slik at du faktisk lærer mer.

I en optimal verden skulle det gjerne vært mulig å slette unyttig kunnskap til fordel for ny og relevant informasjon. Tenk så deilig det ville vært å kunne slette alle «Friends»-episodene du kan på rams og erstattet med noe du faktisk får bruk for i hverdagen din.

- Det finnes ingen sletteknapp i hjernen, dessverre. Har noe lagret seg, så blir det værende. Du kan jo glemme ting, men du kan ikke bevisst slette noe for å gi plass til noe annet.

- Handler om ansvarsfordeling

Okei, da vet vi følgende: Vi husker lettere det som interesserer oss. Det vi interesserer oss for, får vi i tillegg mer kunnskap om, som betyr flere knagger å henge ny informasjon på.

Så kan vi jo diskutere hvorvidt det er «typisk menn» å være mer interessert i fotball-VM enn konas bestevenninne sine sommerferieplaner, eller om det er typisk kvinner å være mer opptatt av logistikken rundt barnas skidag enn hvem som sa hva i «Gudfaren».

Men det er en større, og langt mer komplisert, diskusjon.

Ifølge psykolog og parterapeut Andreas Løse Narum i Parweb.no, er det å glemme barnas skidag uansett ikke synonymt med at man er mindre engasjert, eller mindre glad, i barna sine enn det partneren er.

- Det er ingen tvil om det er enklere for oss å huske det vi interesserer oss for eller de tingene vi kan assosiere med en emosjon. Men når det for eksempel gjelder å huske når barna har skidag eller familiens planer for helga, så handler nok det om noe helt annet, nemlig ansvarsfordelingen i hjemmet, sier Narum.

PSYKOLOGENE: Frode Thuen og Andreas Løes Narum jobber begge som samlivsterapeuter. Foto: Privat

Mor tar kontrollen

For alle familier har en logistikk, sier psykologen, og som regel er det slik at en av partene tar på seg det overordnede ansvaret for familiens timeplan og gjøremål. Det er gjerne den som har størst behov for oversikt og kontroll, som tar dette ansvaret.

Og ja, ofte er det kvinnen, sier Narum. Her får han også støtte av psykolog og parterapeut Frode Thuen, som tidligere har uttalt følgende til Nettavisen:

- Det er som regel kvinnen som føler at hun har det overordnede ansvaret hjemme.

Men hvorfor er det slik at kvinnen ofte tar dette ansvaret?

- Det vet man ikke, men hvis jeg skal spekulere så vil jeg anta at det handler om at det tradisjonelt sett har vært kvinnen som har fått mest svi fra samfunnet hvis ting skulle skjære seg hjemme. Hvis man har barn og ting ikke er på stell, vil familien bli stilt til ansvar, og da har det tradisjonelt sett vært mor som har blitt sittende med skammen - i større grad enn far, mener Løes Narum.

- Man må velge sine kamper

Løes Narum minner om at landet er fullt av alenefedre som greier seg utmerket alene, så ofte handler det ikke om at menn ikke kan huske barnas timeplan på rams, men at de har latt kona ta kontrollen fordi det tilsynelatende er viktigere for henne.

- For mange er dette en måte å forvalte friksjon på. Man må velge sine kamper, og for mange menn er den letteste løsningen å la kona ta over helgeplanleggingen. Da slipper de unna både ansvar og friksjon, men de får mindre innflytelse over helgene.

For å unngå at familielogistikken skal bli et problem i parforholdet, oppfordrer både Løes Narum og Thuen til å være flinke til å se og anerkjenne hva den andre gjør, samt å innse at man har ulike behov når det kommer til kontroll og planlegging - og øve på å snakke om og akseptere det.

Thuen kom med følgende råd da Nettavisen skrev om tema i 2015:

- Hvis problemet er at mannen ikke ser alt kvinnen gjør av overordnet planlegging, så er det viktig å tydeliggjøre det overfor ham på en måte som unngår at man går i skyttergraven. Alt handler om hvordan man snakker om ting. Hvis man snakker i form av anklager og bebreidelser, så er det vanskelig å finne en løsning. Blir man bebreidet får man behov for å beskytte seg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.