Gå til sidens hovedinnhold

Hjernen din har et modus som heter «flow». Der er du lykkeligere, mer kreativ og langt mer effektiv

Det finnes 17 veier til «flow», som gir deg følelsen av å være uovervinnelig.

Tenk tilbake på din favorittlek som barn.

Husker du hvordan du og bestevennene dine kunne tilbringe timevis i en fantasiverden hvor bare dere kjente til reglene? I en verden hvor verken tid, sted eller andre mennesker eksisterte.

Men så ble dere plutselig avbrutt, gjerne av en forelder som ropte at det var middag, og det føltes nesten som om man ble revet ut av fantasiland og inn i den virkelige verdenen - helt mot deres vilje.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

Heldigvis kunne dere gå inn igjen, etter middagen var spist opp. Og heldigvis var dere gode på akkurat dét, dere kom raskt inn i fantasiverden igjen og plutselig var alt om middag, foreldre, lekser og leggetid helt glemt.

Men hvor lenge siden er det du har vært i en slik verden nå, hvor du glemmer tid og sted?

Denne verdenen er nemlig en tilstand, et slags modus i hjernen, og den har et navn. Tilstanden kalles «flow», og er ikke bare deilig å kjenne på, du er i tillegg mange hundre prosent mer kreativ og effektiv når du er i flow. I tillegg viser forskningen at de som ofte er i flow-modus, øker lykkefølelsen generelt sett.

Du blir altså kreativ, effektiv og glad av å være i flow. Vinn-vinn-vinn.

Men vi er ikke barn mer. Så da blir spørsmålet: Hvordan kommer vi oss inn i flow i voksen alder?

500 prosent mer kreativ

De fleste av oss har nok opplevd det allerede. Kanskje på løpetur, hvor du plutselig glir inn i et modus hvor beina bare flytter seg og tankene flyter fritt, og plutselig er du hjemme igjen med ei pulsklokke som viser at du har løpt 15 kilometer?

Noen kommer i flow bak rattet, og oppdager ikke før de parkerer bilen hjemme i oppkjørselen at de nærmest har vært «helt borte», men likevel overholdt trafikkregler og fartsgrenser samtidig som de har løst verdensproblemer.

LES OGSÅ: Har drevet med personlighetstesting i 25 år. Slik vil han beskrive de menneskene som lykkes best

Kanskje du har opplevd det jobb, når noen plutselig prikker deg på skuldra etter å ha forsøkt og få kontakt med deg i flere minutter uten svar? Og du rykker til og innser at klokka har passert lunsjtid mens du jobbet så konsentrert at du ikke enset omgivelsene dine? Men det gjør ingenting, for du har fått gjort mer enn du vanligvis får unna på en hel arbeidsdag!

- Det finnes forskning som viser at man i flow-modus øker både kreativiteten og produktiviteten med 500 prosent, sier hjernetrener Frank Wedde fra Memolife.

Det virker nesten for godt til å være sant. Hva er det egentlig som skjer med oss når vi går inn i flow-modus?

Slik føles flow-modus

Mannen bak flow-begrepet, heter Mihaly Csikszentmihalyi. Litt ironisk er det, at modusets far har et navn som gjør at du fullstendig faller ut av flow, men sånn er det.

Les mer

Kjemper mot kroppspresset ved å vise frem «normalkroppen»

Psykolog Csikszentmihalyi navnga flow i 1975, og har siden vært overbevist om at vi mennesker sjelden, kanskje aldri, er så lykkelige som det vi er i flow. Faktisk, sier psykologen, så er flow «hemmeligheten bak lykke».

I en TED-talk beskriver han hvordan det føles i syv punkter:

  1. Fullstendig involvert i det vi gjør - fokusert og konsentrert.
  2. Ekstase, en følelse av å være utenfor virkeligheten.
  3. Indre klarhet, vi vet hva som må gjøres og hvor flinke vi er til å gjøre det.
  4. Vi vet at vi greier å gjennomføre aktiviteten, at vi har gode nok ferdigheter til å lykkes.
  5. Sinnsro, ingen bekymringer om oss selv, men heller en følelse av å vokse utover vårt eget ego.
  6. Tidløshet, intenst fokusert på det som skjer nå. Timer føles som minutter.
  7. Iboende motivasjon - det som utløser flow blir også premien.

Hva skjer i hjernen?

Når man er i flow, bremser man deler av den elektriske aktiviteten i hjernen. Du får nedsatt blodstrøm i prefrontale cortex, altså hjernebarken, som ligger rett bak pannen.

Hjernebarken er din indre kritiker. Den er flow-modusets største fiende fordi jobben til hjernebarken er å spørre: Er du sikker på dette? Får du til det her, da? Er du god nok? Blir det kanskje for vanskelig? Tar du for mange sjanser nå?

Ingen kommer i flow av sånt mas. Altså må den skrus av, slik at du får jobbe i fred.

- Når du kommer inn i flow, får du troen på deg selv. Den såkalte «styggen på ryggen» blir stille, da den orbifrontale loben i pannelappen helt foran i hodet skrus av. Du er litt utenfor komfortsonen, men ikke for langt ute, for da er du over i stressmodus, forklarer Wedde.

LES OGSÅ: Denne sykdommen frykter nordmenn mest. Slik halverer du risikoen for å bli rammet

Csikszentmihályi var spesielt opptatt av kunstnere og andre kreative mennesker, som fortalte om følelsen de fikk av å gå inn i flow-modus når de jobbet. De kunne glemme å både spise og sove fordi de var så oppslukt i arbeidet sitt.

Flow er altså en bevissthetstilstand hvor hjernen er i et modus hvor kritisk sans er nærmest fraværende. Hvor man glemmer tid og sted fordi man fokuserer så intenst, samtidig som det oppleves uanstrengt.

Det er ikke rart man opplever økt lykkefølelse, når kritikeren er slått av og du føler deg uovervinnelig. I tillegg registrerer naturligvis hjernen at du leker deg i flow-modus, og utløser store mengder både dopamin og seretonin, som gir en naturlig rusfølelse.

- For noen blir lykkefølelsen så stor, hovedsakelig på grunn av store mengder serotonin, at man kan føle seg helt utladet etterpå. Det kan sammenlignes med nedturen mange kjenner på etter de har brukt rusmidler som ecstasy, hvor du føler deg tom og trist etter serotonin-nivået synker, sier Wedde.

- Så du får rett og slett en flow-nedtur?

- Ja, noen kan oppleve det. Hvis du har hatt en intens flow-opplevelse, kan du føle deg tom og utladet etterpå.

17 triggere

OK, tilbake til spørsmålet stilt innledningsvis:

Hvordan kommer vi voksne mennesker oss inn i flow?

- Du kommer inn i flow når du gjør et du virkelig liker å gjøre. Spille piano, være med bestevennen din, jobbe - hvis det er jobb som gir deg flow, sier psykolog Csikszentmihalyi.

LES MER: (+) Slik kan du leve åtte år lenger - to økter i uka er nok

Kreative prosesser blir ofte trukket frem som gode flow-utløsere. Liker du å male, tegne eller skrive? Kanskje spille et instrument? Alle disse aktivitetene kan utløse flow.

Trening er også en hyppig brukt flow-utløser. Løping, klatring eller gåing i fjellet kan fort slå av «styggen på ryggen» og gi deg intens lykkefølelse.

Uansett aktivitet, tilstanden er ofte utløst av sanser, altså at vi ser, lukter eller hører noe. Vi kan utløse den selv ved å meditere eller bruke spesielle avslapningsmetoder, men vi kan også komme inn i flow ved å miste kontrollen.

Les mer

Faller du ofte for fristelser? Slik trener du opp viljestyrken din

Det finnes en rekke triggere, men her strides de lærde litt når det kommer til antall. Noen mener det finnes hele 22 måter å utløse flow på, men de fleste opererer med 17 - delt i fire hovedkategorier:

1) Psykologiske triggere (som gjør at du fokuserer på det som skjer nå)

  • Intenst fokus/oppmerksomhet (dyp konsentrasjon med fullt fokus på én ting. Ingen ytre distraksjoner, ingen multitasking. Krever at du sitter alene).
  • Klare mål (Vit hva du gjør og hvordan du skal gjøre det, slik at det blir lettere å fokusere på det som skjer her og nå).
  • Umiddelbar tilbakemelding (Klare mål sier noe om hva du gjør, tilbakemeldingen gjør at du blir bedre).
  • Utfordring/ferdighet-ratio (Flow eksisterer på grensen mellom angst og kjedsomhet, så oppgaven må være utfordrende, men mulig å gjennomføre).

2) Miljøtriggere (faktorer i miljøet rundt deg som drar deg inn i flow)

  • Høy risiko (når noe kan være farlig, trenger vi ikke å anstrenge oss for å konsentrere oss ekstra, det skjer av seg selv)
  • Rikt miljø (når omgivelsene er rike, uforutsigbare og komplekse kan vi bli dratt inn i flow-modus uten å anstrenge oss selv).
  • Dyp tilstedeværelse (fokusere på flere sanser samtidig. Når vi gjør det, kan det utløse flow)

3) Sosiale triggere (som kan skape gruppe-flow)

  • Sterk konsentrasjon (alle må fokusere med full kapasitet, uten andre distraksjoner).
  • Klare, delte mål (alle må ha klare mål for problemløsing slik at man dere fokusere på det).
  • God kommunikasjon (avgjørende for gruppe-flow. Hør på det andre sier, aksepter det og bygg videre på det.)
  • Kjennskap (Gruppen må snakke sammen på et språk alle forstår, med en kommunikasjonsstil alle føler de mestrer. Kort sagt: Alle må være på samme side).
  • Lik deltakelse/likt nivå (Gruppemedlemmene bør ligge på cirka samme ferdighetsnivå slik at man får balanse i gruppen)
  • Risiko (Muligheten for å feile må være der for å kunne være skikkelig kreative).
  • Kontroll (Gruppemedlemmene må føle på frihet til å gjøre det de vil, samtidig som de opplever at de mestrer oppgavene sine).
  • Intens lytting (Vær til stede. Lytt til gruppemedlemmene uten fordommer eller tanker om hva de skal si før de har sagt det).
  • Si ja (vær åpen, ikke argumentativ).

4) Kreativ triggere

  • Kreativitet trigger flow - flow utløser kreativitet.

Det kan kanskje virke komplisert, men egentlig handler det i stor grad om å finne en aktivitet du liker, mestrer og som kan gi deg følelsen av å være litt uovervinnelig, forklarer hjernetrener Wedde.

- Du føler deg litt som et barn igjen, og det er en god følelse. Og hvis du er i flow ofte nok, vil du gjerne oppleve at lykkefølelsen varer - også når du ikke er i flow-modus, avslutter Wedde.

Reklame

De beste kuppene du gjør på Fjellsport-salget