Høyskolelektor:  - Lag lekerom på skolene

Skolestart

 - Lek er nærmest fraværende i skolen i dag, sier høyskolelektor Terje Melaas til Nettavisen.

 - Lek er nærmest fraværende i skolen i dag, sier høyskolelektor Terje Melaas til Nettavisen. Foto: (Foto: Privat/Scanpix/Istock)

- Det er en myte at det er for lite lek i 1. klasse, kontrer kunnskapsministeren.

21.08.17 09:53

Høyskolelektor Terje Melaas mener mange av skolene er et trist syn og fortsatt klamrer seg til gammeldagse og lite fantasifulle begreper.

- Lange kjedelige korridorer uten mulighet for å utfolde seg og «inspeksjon» i friminuttene! Det er jo katastrofe! Og begreper som dette styrer ofte den pedagogiske praksisen, dessverre. Lag lekerom og ansett flere pedagoger som har kompetanse på lek, råder han.

Nettavisen vil med sin artikkelserie sette fokus på ulike tema vedrørende skole. Send oss gjerne tips om gode tema knyttet til skole og oppvekst her.

Høyskolelektor Terje Melaas mener lek nærmest er fraværende i skolen. Foto: (Foto: Privat)

Han får støtte av professor i spesialpedagogikk ved Høyskolen i Sørøst-Norge, Marie-Lisbet Amundsen. Begge mener bestemt at lek er viktig for læring.

- Skolen bør ha egne lekerom, eller klasserom som innbyr til lek. I skolegården bør det være flere lekeapparater, det bør legges opp til lek og ballspill i friminuttene. I tillegg er for eksempel et rom fullt av Lego et godt lekealternativ for de yngste barna. Det ligger mye læring i konstruksjonslek, sier professoren.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener på sin side at målet i 1. klasse er å lære seg å lese og skrive. Og at det er en myte at det er for lite lek.

- Det er masse lek og bevegelse i første klasse, sier han til Nettavisen.

Kommunene, som eier skolene, har plikt til å gi et minsteantall timer til elevene i grunnskolen, men de står fritt til å tilby flere timer. Derfor kan det variere fra sted til sted hvor mange timer elevene har i de enkelte fagene på 1.- og 2. trinn, ifølge utdanningsdirektoratet.

Det er også opp til skolene når elevene skal lære hva og hvilke metoder de ønsker å bruke for at elevene skal få den kompetansen læreplanene sier.

På 1. trinn skal alle elevene ha en obligatorisk kartleggingsprøve i lesing og skolene har også mulighet til å velge om de vil gjennomføre en kartleggingsprøve i regning på 1.trinn.

Tips oss gjerne om saker vi bør skrive om skole og oppvekst her.

- Viktig å øve på å sitte stille

 - Barnehagen bør blant annet jobbe med å få barn til å sitte stille og rekke opp hånda det siste året før skolestart, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Terje Heiestad (Stortinget)

Mandag tropper mange spente 1.-klassinger opp i skolegården. En ny epoke starter for barna og deres foreldre, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener på sin side at det er viktig at 1.-klassingene er forberedt på skolen.

- De fleste barn syns jo det er stas å være i en førskolegruppe i barnehagen, og det å øve på bokstavene, rekke opp hånda, og å sitte rolig og kle på seg selv, er ting som både skolefritidsordningen/aktivitetsskolen (SFO/AKS) og barnehagen bør jobbe med før skolestart. Slik at barna er forberedt på at skolen er noe annet enn barnehagen, sier Røe Isaksen.

Professor i spesialpedagogikk ved Høyskolen i Sørøst-Norge, Marie-Lisbet Amundsen er ikke enig i at barna skal lære å sitte rolig før skolestart.

 - Å lære noe nytt må være lystbetont, for da motiverer det for videre læring, mener professor Marie-Lisbet Amundsen. Foto: (Foto: Institutt for Pedagogikk)

- Barn sitter vanligvis rolig dersom de presenteres for noe som engasjerer og motiverer dem, og som de opplever meningsfullt, sier hun.

Hun forteller at ved skolestart er spennet stort i barnegruppen hva gjelder modenhet.

- Dette må skolen ta hensyn til. Barn må få lov til å være barn, og barnehagens pedagogiske innhold skal ikke formes av skolen. Et godt samarbeid mellom barnehage, skole og foresatte er imidlertid viktig, påpeker hun.

- Dette kan bidra til å sikre at overgangen blir så god som mulig for de barna det gjelder.

Hun viser til at når det gjelder sosial, emosjonell og kognitiv utvikling kan det i en 1.-klasse være et spenn på hele to år mellom barna.

- Når vi snakker om tilpasset opplæring, betyr dette at oppgavene elevene presenteres for kan løses på ulike nivåer, slik at alle sikres gode mestringsopplevelser, understreker Amundsen.

- En myte at det er for lite lek

Høyskolelektor Terje Melaas mener leken i skolen i stor grad er fraværende. Han er utdannet barnehagelærer og har en mastergrad i barnehage- og profesjonsutvikling.

Han mener at det ikke handler om å la elevene få modnes det første året.

- Det handler rett og slett om å gi det beste pedagogiske tilbudet til elevene. Og vi vet at seksåringer, de er eksperter på lek, sier Melaas.

- Hvorfor er lek så viktig?

- Fordi det kan gi glede, stimulere klassemiljøet og fremme trivsel. Når kunnskapsministeren mener det er mye lek i skolen, tror jeg imidlertid han mener at fri fra timen er synonymt med lek, sier Melaas.

Han påpeker at fri fra timen er først og fremst fri fra timen.

- Regjeringen er opptatt av læring og fordyping, hvilket har et enormt potensial når barn skaper det vi kaller lekerutiner, kort sagt en lekeform barn gjentar og gjentar, men som nye førsteklassinger i litt andre konstellasjoner kan oppleve utfordrende uten støtte fra pedagogene, sier han.

Melaas mener også at språkforståelsen utvikles i lekerutinen.

- Språkforståelse er jo noe regjeringen og kunnskapsministeren legger stor vekt på. I lekerutinen kan barn få muligheter til å bli kjent med nye ord, utvide assosiasjoner til ord de er i ferd med å få en viss forståelse av, og etter hvert oppleve dybdeforståelse, sier han.

Han mener at når pedagogene er trent til å støtte barn i denne type aktiviteter, er det en pedagogikk som særlig treffer seksåringen.

- Det skaper motivasjon og gled, men som på samme tid har potensial for læring, forklarer han.

 - La seksåringene leke, mener Terje Melaas. Er det noe de er eksperter på, så er det lek, påpeker han. Foto: (Foto: Istock)

- Feil at 1.klasse skal være en forlengelse av barnehagen

Røe Isaksen mener på sin side det er en myte at 1.-klassinger i dag har for lite lek på skolen.

- Det er heller ikke slik at de må sitte stille på pulten sin i seks timer i strekk. Det er masse lek og bevegelse i første klasse.

- Har du tro på at man lærer bedre gjennom lek?

- Jeg har tro på læring gjennom lek - gjennom hele livet. Men poenget med skolen er ikke å leke, men å lære. Jeg helt uenig i at 1. klasse skal være en forlengelse av barnehagen eller at man kun lærer gjennom lek de første årene. Det mener jeg er helt feil. Noen ganger må man også jobbe hardt, repetere og pugge. I 1. klasse er målet å lære seg å lese og skrive, sier Røe Isaksen.

Er det for lite rom for lek i skolegården? Foto: (Foto: Istock)

- Å lære noe nytt må være lysbetont

Professor Marie-Lisbet Amundsen er enig med Røe Isaksen i at man ikke bare skal lære gjennom lek i første klassetrinn, men sier dette er et av flere innfallsvinkler for læring

- Praktiske innfallsvinkler og stor grad av fysisk aktivitet er viktig for barn på dette alderstrinnet.

Hun er uenig med Røe Isaksen i at målet i første klassetrinn skal være å jobbe hardt, repetere og pugge for å lære å lese og skrive.

Fakta

- DEN FRIE LEKEN

- Hvis dette var situasjonen, ville man stå i fare for å drepe enhver motivasjon for videre læring. Utfordringen består i å vekke elevenes engasjement og nysgjerrighet i møte med bokstavene og tallenes verden. Å lære noe nytt må være lystbetont, for da motiverer det for videre læring, sier Amundsen.

Er nasjonale prøver unødvendig?

- Jeg tror ikke det å måle hvor mye elevene har lært - og det å nå kompetansemålene i et fag kan bli for styrende for innholdet i skolen, slik det er lagt opp i dag, sier Røe Isaksen.

- Kompetansemålene er mål på det barna skal lære i de ulike fagene. Det er det undervisningen skal handle om.

Han syns allikevel det er viktig med færre mål og mer muligheter til fordypning.

- Dette blir det tatt hensyn til i arbeidet med å lage nye læreplaner for alle fagene i skolen. På den måten kan man også jobbe tverrfaglig med ulike temaer og få tid til å fordype seg, sier Røe Isaksen.

Professor Amundsen mener ikke at nasjonale prøver og tester er uviktig.

- Det kan være nyttig å vite hvordan vi ligger an i forhold til andre land, men gitte kompetansemål og nasjonale tester må ikke bli styrende på bekostning av pedagogiske føringer og prinsipper, sier hun.

Vi må heller ikke glemme at stadig testing kan skape unødig stress, også for lærere som føler de må leve opp til kompetansemålene.

- Vi har feilet når elevene slutter å rekke opp hånda

En ting de begge er enige om er at barn får en god opplevelse av å mestre.

- Mestringsopplevelsen styrker selvtilliten, både faglig og sosialt, og øker motivasjonen for videre læring. Viktige stikkord for en bedre skole tror jeg er kreativitet, fantasi og livsmestring. I tillegg til mer praktisk relatert læring, gjennom fysisk aktivitet og praktisk læring for alle fag, sier Amundsen.

Kunnskapsministeren mener vi har feilet den dagen elevene slutter å rekke opp hånda i timen.

- Det aller viktigste er at barn faktisk mestrer noe. Når de slutter å rekke opp hånda så betyr det at de ikke henger med i undervisningen. En del av regjeringens satsing på tidlig innsats er å innføre en plikt for skolen til å gi intensivopplæring til elever som blir hengende etter.

Han mener allikevel at leken ikke skal utelukkes.

- Små barn har behov for et læringsmiljø som gir gode muligheter for egne initiativ, utforskning og lek både alene og sammen med andre. Å bruke lek som en av flere metoder, er innenfor lærerens profesjonelle handlingsrom. Skolens oppgave å skape en undervisningssituasjon tilpasset barnas behov.

Har du sett denne videoen om mobbing?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Puls

Annonsebilag