Baard Fiksdal

Hund med hank – utrolig praktisk

Terje demonstrerer hvor uhyre praktisk det er å ha en hund med hank. (Foto: Baard Fiksdal)

Terje demonstrerer hvor uhyre praktisk det er å ha en hund med hank. (Foto: Baard Fiksdal)

Jeg vet ikke om du kjenner Snoopy som er Charlie Browns hund i tegneseriestripen om Knøttene. Som barn drømte jeg om å få en hund som ham.

Over sengen min hadde jeg en diger plakat av Snoopy. Han satt på toppen av hundehuset sitt med skrivemaskin og skrev en hardkokt krim; ”Det var en mørk og stormfull natt”. Hvis jeg noen gang skal gi ut en roman så skal den begynne med de samme ordene eller i det minste gjøre ære på Snoopy, om hans hundehus nettopp er skutt ned i luftkamp under første verdenskrig; ”Curse You, Red Baron” eller han får en kjempeklem av Charlie Brown under overskriften ”Happiness is a warm puppy”.

Det nærmeste jeg kom en hund i min tidlige barndom var 30 kroner uka for å gå en times tur hver dag med en engelsk setter som bodde i etasjen under oss i Kristiansund. Særlig på isglatte dager om vinteren halset vi av sted, og hunden dro meg fra stolpe til stolpe i det som er byens hovedgate, Kaibakken. Dette er for Kristiansund hva Karl Johans gate er for Oslo, et strøk man absolutt ikke ønsker å skjemme seg ut eller bli gjort til latter i.

Jeg vil her særlig understreke tre ting:

1) Jeg var svært sårbar for alt som hadde med sex å gjøre.

2) Eieren av den engelske setteren burde ikke latt meg gå tur med en hund som hadde løpetid.

3) Min venn Per Bjarne skulle ikke latt sin golden retriever (King) gå løs i byens gater (det er mulig King hadde rømt).

King kom som en kule. Jeg husker det slik. Han tok fart i de øvre deler av byen, hvor han bodde, og løp med stor fryd ned mot alt det en hund kunne begjære i Kristiansund. Her må jeg få skyte inn at jeg har sett en hund, som nylig kan ha funnet på å spise bæsj, komme hjem for å slikke sin eier i ansiktet (kom til pappsen), men la nå det ligge. Vi er jo alle forskjellige og fri tilgang på bakterier styrker jo immunforsvaret.

King kom som sagt løpende og kastet seg over den meget villige engelske setteren slik at de ble stående og ha seg til alminnelig spott og spe på hjørnet mellom Nedre Enggate og Kaibakken. Det dannet seg her straks en raskt voksende gruppe tilskuere. Det er det som gjerne skjer når ulykker inntreffer. Folk kjører ikke raskt videre, men bremser opp for å lage kø, eller begynner å filme med mobilene sine istedenfor å passe sine egne saker. Nå skjedde dette riktignok lenge før mobiler var funnet opp, men du skjønner sikkert hva jeg mener.

Jeg vil her vise til punkt 1 av de 3 nevnte punkter foran. Mitt forhold til sex hadde kunnskapshull på størrelse med Marianegropa i Stillehavet. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle forta meg. Hundene ble ikke straks ferdig. Nei, da. De sto fastlåst til hverandre. Gud vet hvor lenge. Det varte og det rakk. En av tilskuerne foreslo at det ville hjelpe og slå en ti liters bøtte med iskaldt vann over dyrene.

Det hørtes jo ikke så dumt ut. Jeg tror at en gjennomsnittlig voldtektsmann sikkert ville mistet litt av lysten hvis han fikk en iskald bøtte (fortjent) over hodet, men som generelt tiltak har dette lite for seg. Likevel var det en ung mann som tilbød seg å hente iskaldt vann fra fiskeforretningen Ole Løvold som lå like ved. Resultatet ble at to hunder som hadde det vondt fra før, nå også ble veldig våte og kalde. Det er lite som skjelver så sårt, som en engelsk setter. Hunden ble dessuten gravid. Jeg følte skyld.

Jeg mener derfor at omsorg for hunder er viktig. Nylig oppdaget jeg at det lages egne redningsvester for hunder slik at de ikke skal drukne. Vestene kommer i alle slags størrelser og har gjerne en hank i ryggen. Jeg legger ved et bilde av min venn Terje som demonstrerer hvor uhyre praktisk det er å ha en hund med hank.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.