Kribling i magen. Varme kinn. Adrenalin. Elektriske støt hver gang man rører ved hverandre. Lykkefølelse. Frykt for å bli forlatt, blandet med gleden over å bli valgt. Lengsel og savn når man er borte fra hverandre. Berusende gledesfølelse når man er sammen.

- Å være forelsket er den eneste psykosen som er sosialt akseptert, sa den amerikanske psykiateren Elvin Semrad.

Eller som samlivsterapeut Cathrin Sagen sier i episode 3 av Kjærlighetspodden:

- Det er en tilstand av overveldelese, men også i positiv forstand. Det er både vondt og godt på samme tid. Man trenger ikke puste, får ikke puste eller må puste hele tiden - alt på en gang, sier Sagen, før hun legger til:

- Jeg tror aldri vi er nærmere å være psykisk syk - selv om vi er friske - enn når vi er i denne tilstanden.

Hva er forelskelse?

Forelskelse er, helt enkelt forklart, en kjemisk prosess i hjernen. Det er nærmest en naturlig form for rus, og den berusende følelsen kommer av faktiske endringer i hjernen.

Sosialantropolog Helen Fisher har forsket på romantisk kjærlighet og forelskelse i over 30 år.

- Vi vet at den regionen i hjernen som aktiviseres når man forelsker seg, ligger rett ved den regionen som aktiviseres når vi er tørste og sultne. Romantisk kjærlighet handler om overlevelse, det fører DNA'et vårt videre og det holder oss i live, sier Fisher til Nettavisen.

LES OGSÅ: Nå ryker parforhold over hele Norge, fire årsaker går igjen

I 1996 gjennomførte Fisher, sammen med nevrologen Lucy Brown og psykologen Arthur Aron, et eksperiment som i ettertid har fått stor oppmerksomhet:

De la 17 vilt forelskede mennesker i en MR-skanner. Der ble de først vist et bilde av den de var forelsket i, før de deretter fikk se et bilde av en tilfeldig bekjent som de hadde helt nøytrale følelser overfor.

Da forskerne så på bildene av hjerneaktiviteten deres etterpå, var det spesielt én del av hjernen som viste økt aktivitet: Det ventrale tegmentale området (VTA).

I hjernens VTA-område produseres dopamin, som distribueres videre til en rekke områder i hjernen. Dopamin kalles også for lykkehormon, og gir en deilig ruslignende følelse. I tillegg er det slik at dess større dopaminproduksjonen er, dess sterkere er lykkerusen. Når dopaminet virker på andre nerveceller, får vi en følelse av belønning - som igjen frister til fortsettelse og gjentakelse.

LES OGSÅ: Derfor velger damer en kjæreste som ligner på faren sin

For å oppsummere: Å være forelsket gir oss en ruslignende lykkefølelse som vi, takket være høy dopaminproduksjon, jobber for å beholde. Forelskelsesrusen ligner den man får av narkotiske stoffer, og kan uten tvil være avhengighetsskapende.

Nå som vi vet hva forelskelse faktisk er, har vi sett nærmere på tre veletablerte myter om forelskelse, med god hjelp fra samlivsterapeutene Frode Thuen, psykolog og professor ved Høgskolen på Vestlandet, og psykolog Andreas Løse Narum i Parweb.no.

1. Du kan bli forelsket når som helst

Mange tenker på forelskelse som noe som «bare skjer», nærmest ute av vår egen kontroll. Slik er det ikke nødvendigvis.

I boka «Kjærlighetens tre porter» lanserer psykolog Sissel Gran uttrykket «før-forelskelse», som er en mental, ofte ubevisst, tilstand man må være i for å kunne bli forelsket.

LES OGSÅ: Sexolog advarer mot «kvinnelig Viagra»

Å være før-forelsket er altså en forutsetning for å kunne bli forelsket i det hele tatt, og for å gå inn i denne fasen er det flere ting som må være på plass: Man må være åpen, nysgjerrig og være på et sted i livet hvor man har tid, plass og lyst til å bli forelsket.

- Det mest opplagte eksempelet er jo dette: Hvis du allerede er forelsket i noen, blir du ikke forelsket i en annen. Da kan den mest fantastiske kandidaten sette seg ved siden av deg på en 10-timers flytur, men du vil likevel bare snakke om den du er forelsket i. For å bli forelsket må døra være på gløtt, sier Løes Narum.

2. Forelskelse er noe som bare «treffer deg» - helt utenfor din kontroll

Kan man bestemme seg for hvem man blir forelsket i? Og er det slik at man kan velge å «hoppe av» en forelskelse?

Ifølge Thuen har man i alle fall langt mer kontroll enn mange tror, så lenge man er bevisst situasjonen.

- Hvis du er på søken og åpen for å treffe noen, er sjansen større for at du forelsker deg. Men det er ikke slik at forelskelse går fra 0 til 100 på ett minutt. Noen ganger kan man merke at følelsene er der, men at man ikke ønsker å gå videre på det, kanskje fordi man allerede er i et forhold eller er på et sted i livet hvor man ikke ønsker seg en kjæreste. Da kan man velge å hoppe av, sier Thuen.

LES OGSÅ: Sexolog: - Mange menn er utro fordi de ikke tør å avslutte forholdet

Han mener man kan se på forelskelsen litt som en sklie. Hvis du står på toppen av sklia og ser nedover, men kjenner at «dette vil jeg ikke hoppe ut i», så kan du gå av sklia. Men hvis du sklir litt nedover, blir det vanskelig å hoppe av.

- Man bør tenke på forelskelse som noe man skaper selv, da har du mulighet til å skru litt mer opp og ned på følelsene. Det er fornuftig å tenke seg om, spesielt hvis man har et mønster der man stadig velger feil partner. Noen ganger er det herlig å gi seg hen, mens man andre ganger bør være litt mer på vakt, sier Thuen.

3. Alle mennesker kan bli like forelsket

Sosialantropolog Helen Fishers erfaring er at de aller fleste mennesker opplever å forelske seg i løpet av livet. De som sjelden eller aldri kjenner på disse følelsene, har gjerne opplevd ting som gjør at de ikke har tilgang på disse følelsene, sier Fisher.

Men at enkelte blir lettere og oftere forelsket enn andre, er både Thuen og Løes Narum enige i.

- Enkelte mennesker er veldig emosjonelle og responsive, og de vil nok oppleve å bli lettere forelsket. For disse menneskene vil det å bli forelsket være forbundet med flere utfordringer, men kanskje også mer glede, enn for de som er mer nøkterne, sier Thuen.

LES OGSÅ: Psykolog: «Sex: Just do it - eller bli skilt»

Løes Narum tror også at enkelte mennesker opplever forelskelsen sterkere enn andre.

- Dette handler om hvilke betingelser du tar med deg fra ditt oppvekstmiljø. Har du blitt opplært til å undertrykke emosjoner og har utviklet sterke strategier for det? Eller viser du lett følelser og lar deg rive med?

4. Dess sterkere forelskelsen er, dess sterkere blir forholdet

De fleste som har opplevd en intens, gjensidig forelskelse, vet hvor altoppslukende følelsen kan være. Man føler seg heldig og utvalgt, og aldri før har noen vært en så god match som det du og kjæresten din er!

Når forelskelsen roer seg, altså når dopamintilførselen i hjernen synker, blir både ulikhetene og konfliktene mer synlige.

LES OGSÅ: Martine orket ikke å forlate leiligheten på grunn av kjærlighetssorg: - Jeg hadde one night stands for å få tilbake kontrollen

Verken Thuen eller Løes Narum tror graden av forelskelse sier så mye om kvaliteten på forholdet to-tre år senere.

- En viss forelskelse og tiltrekning bør det være, men etter hvert er det viktigere å være et godt team, ha et godt vennskap i bunn og føle på en dybde i forholdet. Forelskelse kan jo være ganske overfladisk og ofte ha mye med det ytre å gjøre, mens et godt parforhold bør være bygd på grunnleggende, like verdier og muligheten til å utvikle seg og ha det godt sammen, sier Thuen.

Løes Narum er av samme oppfatning:

- Det vi ser i undersøkelser om partilfredshet er at det er personlighet, holdninger, interesser og sosioøkonomiske faktorer som avgjør hvor godt de har det i parforholdet sitt. Og her er det like barn som leker best, uten tvil.