*Nettavisen* Livsstil.

Hvorfor feirer vi påske?

PÅSKEN handler kort og godt om å feire den kristne historien om at Jesus ble korsfestet og sto opp igjen. Foto: Scanbox

Så er det påske igjen, men vet du hvorfor? Her tar vi kortversjonen.

06.06.19 14:45

Påsken markerer kort sagt kristendommens kanskje viktigste hendelse: At Jesus døde for menneskenes synder, for senere å gjenoppstå fra de døde.

Det var her en blant annet la grunnlaget for nattverd og det er herifra en har hentet korset som symbol for religionen.

Dette betyr ordet påske

I før-kristen tid feiret man våren med en fest kalt éastre på gammelengelsk, og engelskspråklige bruker fremdeles easter om høytiden.

Opphavet til det norske ordet påske er usikkert, men ifølge dr. philos Ørnulf Hodne i boken «Påskefeiring i Norge» er den mest vanlige oppfatningen at det stammer fra hebraiske pesach, som er en jødisk fest.

Feiringen kommer av den tiende landeplage, hvor alle førstefødte måtte dø, men jødene slapp unna. Ordet betyr å gå forbi eller skånsel - fordi «Gud gikk forbi jødenes hus og skånet dem».

Klikk på bildet for å forstørre.

Preses Helga Haugland Byfuglien i Den norske kirke forklarer hvorfor påsken er så viktig for oss. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr

Helga Haugland Byfuglien, biskop og preses i Den norske kirke, forklarer at ordet påske også beskriver den kristne høytiden på grunn av kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr.

De hadde da som mål at alle kristne skulle ha en felles dag for sin påskefeiring.

- Sammenfallet mellom den jødiske høytiden og Jesu død og oppstandelse skyldes rett og slett at det skjedde under den jødiske høytiden pesach. Jesus og disiplene hans var jøder, og de var i Jerusalem for å feire den jødiske høytiden da han ble arrestert, dømt og korsfestet, forklarer hun.

Kvelden før han døde spiste han det jødiske påskemåltidet sammen med disiplene sine, men under måltidet ga han det ny betydning og innstiftet det som vi i dag kjenner som nattverden.

Her kan du lese hvorfor påskeharen legger egg

Når var egentlig Jesus oppstandelse?

Påske som en kristen fest dukket opp mot slutten av 100-tallet, og ble da feiret samtidig som den jødiske pesach. I tiden rundt den store påskestriden i ca. år 270 oppstod det imidlertid uenigheter mellom den østlige og vestlige delen av kirken om når Jesus faktisk stod opp og hvilken kalender man skulle følge.

- Den vestlige kirken vant til slutt frem med synet om at Jesus stod opp dagen etter sabbaten, altså søndag, og at påskedagen derfor måtte feires på en søndag. Dette ble slått fast som kirkens lære på kirkemøtet i Nikea, forteller Byfuglien.

Hadde det blitt bestemt at vi skulle følge den østlige kirken, og den jødiske kalenderen, ville påsken falt på de samme dag hvert år, slik som juledagen.

Påsken kommer på forskjellig tidspunkt hvert eneste år

Påsken er derfor en såkalt bevegelig helligdag, noe som betyr at den ikke forekommer på samme dato år etter år.

Det ble bestemt på et samme kirkemøtet i Nikea at påskedagen skulle være 1. søndag etter første fullmåne etter 21. mars.

- Grunnen var at det var fullmåne på sabbaten som var dagen før Jesus oppstandelse, og det var vårjevndøgn, forklarer Byfuglien.

Rent teknisk betyr det at påsken har over en måneds spillerom, og kan forekomme alt fra 22. mars til 25. april. Dette defineres av påskeformelen.

Hva markerer påskedagene?

Uken fra palmesøndag til og med påskeaften kalles den stille uke. Hodne forklarer at historisk sett skulle man «hvile alt arbeid mest mulig, det skulle være stille ute og inne».

- Det var mer ment som en sørgehøytid med sang og andakt. Man skulle ikke glede seg slik som i julen, forteller han.

Til tross for at påsken nå er noe vi stort sett henter fra Det nye testamentet, var høytiden noe som ble referert til i Mosebøkene, og var til minne om at Moses førte israelittene ut av fangenskap i Egypt.

- Det var i denne høytiden at Jesus' hendelser fant sted, sier Byfuglien.

Fortellingen om hva som skjer gjennom påsketiden er en sammenstilling av hva som fremkommer i flere av evangeliene i det nye testamentet. Disse er til dels motstridende og av svært ulik lengde.

Palmesøndag

Dette er den formelle starten for påsken, og var egentlig en gledens dag som markerer Jesus' triumferende inntog på et esel til Jerusalem, hvor han ble møtt med jublende folkemengder som la palmeblader («skar greiner av trærne») i gaten.

- Denne dagen innleder den stille uke. Det er dagen Jesus kom til Jerusalem for å være med på feiringen av den jødiske påskehøytiden, sier Byfuglien.

Derifra reiste han rett til tempelet og lagde oppstandelse ved å kaste ut dem som drev handel der, og proklamerte at han visste bedre om hvordan religionen skulle praktiseres.

Inntoget av en mann som mente han var Guds sønn ble ikke tatt spesielt godt imot av presteskapet, og Jesus ble en ettersøkt mann.

Klikk på bildet for å forstørre.

NATTVERDEN: Leonardo Da Vincis kjente maleri «Nattverden» fra slutten av 1400-tallet som beskriver det siste måltidet til Jesus sammen med sine nærmeste fortrolige, de 12 apostlene. Foto: WikiMedia Commons.

Skjærtorsdag

På skjærtorsdag har Jesus skjønt hva som kommer til å skje, og han samler sine disipler til et siste måltid for å ta farvel med dem, og nattverden blir introdusert. Han vasker også deres bein.

- Jesus spiser påskemåltidet med disiplene og innstifter nattverden. Senere på kvelden/natten blir han forrådt av Judas, og blir tatt til fange, utdyper biskopen.

Judas ble nemlig betalt 30 sølvpenger for å forråde Jesus og hjelpe væpnede menn som ville ta Jesus til fange.

Feiringen av nattverden fikk tidlig en spesielt framtredende plass i tekster og bønner på denne dagen.

Benevnelsen skjærtorsdag kommer fra det norrøne ordet skíra som betyr rense, altså «renselsestorsdag».

Les også: Åpningstider for Vinmonopolet og ølsalg i påsken

Langfredag

På langfredag blir Jesus dømt av «det høye råd» for gudsbespottelse, torturert og korsfestet.

- Jesus blir dømt, korsfestet og dør på korset, før han blir lagt i graven, sier Byfuglien.

Dette kan du lese i Matteus 26:65-68.

Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere jo hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til å dø.» Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Noen slo ham i ansiktet og sa: «Nå kan du være profet for oss, Messias. Hvem var det som slo deg?

Han blir hengt sammen med to «røvere», gravlagt og en stor stein plasseres foran graven for at ingen skulle tukle med den omstridte personen.

Navnet «langfredag» kommer antagelig fra tradisjonen med at man på denne dagen skulle gjøre bot ved å arbeide hardt, ikke la barn leke, og på alle måter sørge over Jesu' død, slik at dagen føltes som «en lang dag.» Det er også derfor noen katolske filippinere lar seg piskes og korsfestes på langfredag.

Klikk på bildet for å forstørre.

LANGFREDAG: Noen kulturer tar markeringen av langfredag mer på alvor enn andre. På Filippinene lar flere seg korsfestes og piskes. Foto: Foto: Scanpix/Romem Ranco.

Påskeaften

Påskeaften ble opprinnelig markert som en stille dag preget av faste og meditasjon.

Fra 1951 definerte pave Pius XII at den skal være kirkens sørgedag, hvor man skal stå "ved Herrens grav". Siden har lørdagen derfor vært uten noen spesiell feiring i kirkelig sammenheng.

Man sier gjerne at påskeaften står kirken samlet i sorg ved Kristi grav.

- Påskeaften er dagen Jesus lå i graven, den dagen han var i dødsriket og kjempet mot dødens krefter. For mange kristne er det en dag for stillhet og bønn, forklarer Byfuglien.

Biskopen forklarer videre at en del steder er det gudstjeneste på påskenatten med mørklagt kirke som leder fram mot oppstandelsens lys på påskemorgenen.

1. påskedag

Noen av kvinnene som har fulgt Jesus, går til graven morgenen etter sabbaten for å stelle den døde kroppen. Maria Magdalena «og den andre Maria» så at steinen foran graven var fjernet.

Graven var tom. En engel sa til dem at Jesus var oppstått. De løp så av sted og fortalte det til disiplene.

Biskop Byfuglien forklarer oss at det var etter oppstandelsen at Jesus kom med misjonsbefalingen som du kan lese i Matteus 28:18-20:

Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag