*Nettavisen* Livsstil.

Hvorfor legger påskeharen påskeegg?

Historie

PÅSKEHAREN: Hvorfor kommer denne koselige, lodne gnageren med eggene sine i en flettet kurv i påsken?  Foto: Shutterstock

Vi prøver å svare på det alle lurer på: Hvorfor i all verden legger påskeharen påskeegg?

15.04.19 14:40

Glupske barn på jakt etter godteri i påskeegget sier med den største selvfølgelighet at det er påskeharen som har lagt dette ut. Og vi voksne spiller med.

Den moderne amerikanske varianten Easter Bunny (egentlig «påskekanin»), kom med tyske immigranter på 1800-tallet. Barnas jakt på påskeegg fra den langørede gnageren på påskemorgen har siden vært en tradisjon, i Norge litt senere.

Som barn lever vi oss godt inn i påskemysteriet. Særlig langfredag var en tøff dag, med Jesus som ble naglet til et kors, og ble hengende der hele dagen. Påskemorgen slukket sorgen da Jesus vant over døden og sto opp igjen fra de døde.

Men hvorfor kommer da denne koselige, lodne gnageren med eggene sine i en flettet kurv innimellom disse to svært dramatiske dagene?

Her kan du lese hvorfor vi feirer påske

Klikk på bildet for å forstørre.

Ørnulf Hodne (født 1935), dr. philos og statsstipendiat emeritus har skrevet «Påsketradisjoner i Norge» (utgitt 2018 på Novus Forlag). Foto: Universitetet i Oslo.

Osterhase

Dr. philos Ørnulf Hodne har skrevet en rekke bøker innen fagområdene folkeminnevitenskap og kulturhistorie, blant annet boken «Påskefeiring i Norge».

Hodne kan forklare at det eldste litterære belegg om påskeharen, eller den tyske Osterhase, kommer fra en sveitsisk barnesang fra 1789. Den skal imidlertid ha et eldre muntlig opphav enn dette, så tidlig som slutten av 1600-tallet.

På tidlig 1700-tallet startet også borgerskapet i protestantiske byer i Europa tradisjonen med at barna lette etter påskeegg i hagen på påskemorgen.

Dette skulle være fargerike egg fylt med med masse godteri, gjemt i busker, trær og under steiner. Om påskeharen la dem der, er imidlertid mer usikkert.

Les også: Dette er årets påskekrim på TV

Klikk på bildet for å forstørre.

Ostara av Johannes Gehrts i 1884. Foto: Wikimedia Commons

Harer og egg er symboler for fruktbarhet

Wikipedia kan vi lese at det etymologiske opphavet til ordene Oster (tysk) og Easter (engelsk) kommer fra gudinnen Eoestre (eller germansk; Ostara) Hun ble dyrket som vårgudinne, og ble symbolisert med harer og egg.

- Man mener at haren, som føder mange unger, var det spesielle dyret til fruktbarhetsgudinnen Eoestre, som hersker over liv og død, sier religionshistoriker Helene Næss.

Mange mener også at denne myten stammer fra gresk mytologi:

Fuglen Lepus fikk hjelp til å omskape seg til en hare for å slippe unna den fryktelige jegeren Orion. Og til tross for at den er glad for å ha reddet livet sitt, lengter den etter å legge egg. Og den eneste tiden den skulle få lov til å gjøre dette, var da i påsken.

Vi vet lite om Ostara, første gangen hun blir omtalt er på 800-tallet. Det var egentlig ikke før på 1800-tallet at hun kom frem i lyset av de kjente eventyrforfatterne Brødrene Grimm. Mye av informasjonen må vi derfor ta med en stor klype salt.

Vårmåneden Eosturmontap var uansett en feiring i hennes navn, dette smeltet så inn i de kristne tradisjonen og gav opphavet til det engelske ordet for påske, «easter».

Påskeharen i Norge

Mange tror nok at påskeharen kom til Norge med den amerikanske kulturkommersialiseringen, men også her har vi tidsvitner fra sent på 1800-tallet.

Hodne kan blant annet fortelle om ei Trondheimskvinne født i 1887 som i 1964 skrev i sine memoarer:

I påsken fikk vi leke med store pappmasjé-påskeharer, naturfargete og med glassøyne, sittende på bakbeina med en flettet kurv på ryggen. Disse stod ellers hele året i bokskapet. Mor farget alltid eggene og gjemte dem i stuen for oss. Vi trodde blindt på påskeharen, at den bragte eggene.

Hodne lanserer også en alternativ teori om opphavet til påskeharen i Norden, nemlig melkeharen. Den svenske folkloristen Martin P. N Nilsson (1874-1967) forteller at denne merkelige skapningen ble sendt ut av tusser og troll for å melke bøndenes buskap.

Les også: Dette betyr ordene du forbinder med påske

Påskeeggene er symbolet på nytt liv

Selve påskeeggene er det lettere å finne bakgrunnen til. I gamle dager la ikke hønene i Norge egg i mørketiden. Når dagene ble lengre og lysere, satte derimot verpingen i gang igjen. Og som vi vet, havner påsken som regel i akkurat denne perioden.

Fordi folk endelig fikk egg igjen, etter en lang periode, ble det feiret. Og eggfesten smeltet etter hvert sammen med påsketiden.

Dette har også klare koblinger mot kristne og jødiske tradisjoner. Egget var blant annet en viktig del av det jødiske rituelle påskemåltidet.

Gulfargen i påsken stammer da naturlig nok mot det gule i eggeplommen og i kyllinger.

- Ser vi på påskens årstid er det en klar sammenheng mellom alle påskesymbolene: Våren gir nytt liv, forklarer Hodne.

Men opprinnelsen til påskeharen kommer nok dessverre fortsatt til å forbli et lite mysterium.

- Tradisjonen om påskeharen har vært gjemt lenge hos folket før den ble skriftlig fiksert og humanisert som uskyldige påskeharer i barnelitteratur, og på postkort sammen med gule kyllinger, egg og lekende småbarn, skriver Hodne i boken.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag