- Enkelte hypokonderne tar ikke koronaepidemien så tungt. De driver jo med skikkelige ting, ikke et lite virus.

Ingvard Wilhelmsen (71) tar et par sekunders pause.

- Og så er de litt på hjemmebane nå, for de er jo vant til å ha angst for smitte og sykdom. «Endelig forstår folk hvordan vi har det,» sier de til meg. Andre kan nok ha det ekstra tungt. Folk er forskjellige, også hypokonderne.

Han går under navnet «hypokonderlegen», og med god grunn. Wilhelmsen har brukt de siste 26 årene av sin karrière på å snakke med mennesker som er så redde for å bli alvorlig syke at de tolker enhver plage som tegn på alvorlig somatisk sykdom eller i verste fall; at de skal dø.

LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør

Selv om vi slenger begrepet «hypokonder» etter alle som innimellom googler på seg kreftsymptomer, så er det bare rundt én prosent av Norges befolkning som faktisk er hypokondere.

I 1995 åpnet Wilhelmsen, som er lege, psykiater og indremedisiner, dørene til Norges første hypokonderklinikk.

Det er de aller sykeste som kommer til Hypokonderklinikken, altså må de ha hypokondri og fått psykoterapi der de bor uten å bli bra. Det er hovedsakelig to grupper: De som er redde for å bli fysisk handikappet og de som er redde for å dø.

- De som frykter døden er ikke så spekulative, det går stort sett i kreft, slag eller hjertesykdom. De som er redde for å bli handikappet bekymrer seg som regel for å få MS eller ALS.

Les også

Bruker du denne teknikken, skal orgasmen nå helt nye høyder

- Litt angst er positivt

Uansett hvilken sykdom de frykter, har de én ting til felles: De greier ikke å akseptere at de ikke kan få kontroll på fremtidige sykdommer eller døden.

- Det meste i livet er uforutsigbart. Det eneste vi kan kontrollere er våre egne holdninger og handlinger, men ingen vet hvordan livet ender, sier Wilhelmsen, og legger til:

- Livet er et usikkert prosjekt, og det må vi alle være klar over - og akseptere.

Litt helseangst er imidlertid bare positivt, sier hypokonderlegen.

- Det er det som gjør at folk går til legen når de er syke, og det som gjør at vi i disse dager holder avstand og følger smittevernreglene. Angst er en venn i nøden, den fører til fornuftig handling.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

For hypokonderne har imidlertid helseangsten vokst seg så stor at angsten har blitt selve problemet.

- Hvis helseangsten overdrives, ender man opp med å bruke livet sitt på å ikke dø.

Les også

Faller du ofte for fristelser? Slik trener du opp viljestyrken din

Binyrene faktasjekker ikke

Wilhelmsen snakker for eksempel med pasienter som er redde for å få HIV. De overbeviser seg selv om at de har fått viruset, uten å egentlig ha vært i nærheten av muligheter for å bli smittet.

- Hvis du overvåker kroppen for å finne symptomer før sykdommen sprer seg, da finner du til slutt noe. I tillegg tolker du alt som skummelt, farlig og truende.

Det er nemlig tankene som gjør en hypokonder syk. Når vi blir redde sender hjernen signaler til binyrene, to kjertler som ligger på toppen av nyrene våre, som produserer og sender ut «stresshormoner».

LES MER: (+) Slik kan du leve åtte år lenger - to økter i uka er nok

Pulsen øker og blodet strømmer til musklene, samtidig som vi blir skjerpet og mer oppmerksomme. Hormonene som skilles ut, gjør at kroppen går i «fight or flight»-modus.

Dette har reddet mange menneskeliv. For angst er, som Wilhelmsen sier, «en venn i nøden». Problemet er bare at binyrene responderer like fullt når frykten er irrasjonell.

- Binyrene sjekker ikke om vi har tolket symptomene eller situasjonen riktig - de slår bare til.

- Folk bekymrer seg for mye

Så hva er løsningen? Jo, du må bli bevisst på tankene dine og din holdning til grubling og bekymring.

For selv om man ikke kan kontrollere fremtiden og døden, så kan man kontrollere hvilke tanker man skal bruke tid på, mener Wilhelmsen.

- Folk bekymrer seg generelt sett altfor mye. Ikke bare om liv og død, men om alt mulig. Ungene sine. Flyturer. Tunneler. Det er mye man kan tenke på, men prinsippet er det samme: Det er ting man ikke får gjort noe med, som man ikke kan kontrollere.

Når pasientene sitter på kontoret til Wilhelmsen og forteller om alle bekymringer, er det én setning som ofte går igjen:

«Jeg vet at dette er helt sykt, altså.»

- Men det tror jeg ikke noe på. På et eller annet nivå tror de at det hjelper å bekymre seg, at det er farlig å ikke gjøre det, for da kan jo alt skje.

La oss si at du er redd for å fly. Har det å tenke på verst mulig scenario, eller fokusere veldig på tanken om at du skal ut å fly, en slags beskyttende effekt?

Eller tror du at det å bekymre seg nærmest kan være magisk? At hvis du slutter å tenke på det, vil flyet lettere styrte enn om du hele tiden tenker på at du håper det går bra?

- Tydeligst er det hos de med tvangstanker. De som vasker hendene utallige ganger og likevel sier de forstår det er sykt. Det tror ikke jeg de helt forstår. De gjennomfører disse ritualene fordi de tror det hjelper, at det er ritualene som redder dem. Imidlertid er det forsøket på å finne roen og dempe trangen til å vaske seg som blir selve sykdommen.

- Du kan likevel bli påkjørt

Heldigvis kan du lære deg å styre tankene dine. Du kan øve på å bruke mindre tid på bekymring og grubling - og mer tid på å faktisk leve livet mens det skjer.

Og så er det selvfølgelig ingenting i veien for å ta forholdsregler.

Nylig slapp hjerneforsker Ole Petter Hjelle boka «Lev til du blir 100. 7 nøkler til et langt og godt liv», hvor han går gjennom forskningsbaserte tips til et lengre - og friskere - liv.

Wilhelmsen er helt enig i at det er lurt å leve sunt, med fokus på aktivitet, sunt kosthold og gode relasjoner.

- Men jeg tror det er en bedre motivasjon å trene for at man vil være i god form så lenge man lever, ikke for å leve så lenge. Da har du mer å gi i livet, sier Wilhelmsen.

For du kan leve helt etter boka, og likevel dø ung.

- Du kan jogge hver dag og spise kjempesunt, men likevel bli påkjørt - sprek og full av antioksidanter i kroppen.