Katinka Sletten

Jeg er lei av menn som sier jeg er lesbisk fordi jeg aldri har smakt en god pikk

Foto: Privat

Hva er det med menn som ikke klarer å respektere at damer også kan forelske seg i hverandre? Det skader ikke maskuliniteten din på noe vis.

«Hæ? Er du lesbisk? Det er jo så bortkasta, når du ser sånn ut!», sier en mann mens han snøvler og henger over skuldra mi i baren.

«Lesbisk? Pøh! Det er du bare fordi du ikke har smakt en skikkelig pikk før», sier kameraten ved siden av mens han gliser og drikker resten av halvliteren han holder i hånda.

Ingen av de to scenarioene ovenfor er noe nytt for meg. Dessverre er det det stikk motsatte, det har nærmest blitt en vane hver gang jeg forteller en mann om legningen min ute på byen.

I den nye rapporten gjort av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kommer det frem at LHBT-personer er betydelig mer utsatt for hatefulle ytringer enn resten av befolkningen.

Spesielt opplever transkvinner og homofile menn med innvandrerbakgrunn grov hets. Flere får alvorlige trusler, og frykter for sin egen sikkerhet.

Som en hvit lesbisk kvinne har jeg det tross alt lettere enn de fleste. Jeg har en god jobb, egen leilighet, en familie som aksepterer meg, og venner som aldri har brydd seg om legningen min. Det er sjelden noen truer meg på livet, eller slår til meg på gata. Da burde jeg vel tross alt tåle noen slibrige kommentarer på byen i ne og ne, ikke sant?

Da burde jeg tåle at to menn kommer bort til meg og kjæresten min mens vi står i taxi-kø, og insisterer på at vi må ta med dem hjem? De nekter å tro på at vi er lesbiske, vi er jo så feminine begge to. Vi kan jo tross alt ikke dra hjem alene, hvem i all verden skal pule oss skikkelig når vi ikke har tilgang på litt skikkelig pikk?

Nei. Jeg burde ikke tåle det.

Nei. Jeg nekter faktisk å godta at jeg skal seksuelt trakasseres av menn på ukentlig basis, bare fordi jeg ikke liker det de har hengende mellom beina.

Hvorfor er det så vanskelig for menn å akseptere at kvinner kan være like forelska i hverandre, som de er i menn? Føler de seg truet av at vi kan tilfredsstille hverandre, selv uten en penis?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt en givende og engasjert samtale med en hyggelig fyr jeg møter ute. Det trenger ikke en gang å være ute på byen over en øl, men kanskje gjennom noen felles kjente, klin edru på en høylys dag.

Han er veldig interessert i å bli kjent, og prater med meg om ting som overhodet ikke har med kjærlighet og sex og gjøre. Vi har en kjempegod tone, frem til at han finner ut at jeg er lesbisk.

Da oppstår som regel ett av to scenarioer: Plutselig finner de ut at jeg ikke var en så interessant samtalepartner likevel. Eller så synes de det er veldig sexy og spennende at jeg er lesbisk. Da må jeg jo være ute etter en trekant, eller?

Nei, forklarer jeg. Jeg er lesbisk, og altså ikke interessert i menn på noe vis. Selv ikke i en trekant. «Men, kan jeg se på da?» spør han håpefullt.

Det ender alltid på samme måte. Fyren blir enten fornærmet over avvisningen og at jeg ikke er lesbisk for å underholde andre menn, eller han mister interessen med det samme jeg forteller det.

Da burde jeg vel egentlig bare være smigret for at de finner meg tiltrekkende? Det er jo tross alt bare et kompliment, er det ikke?

Nei. Det handler om mangel på respekt og forståelse for legningen min.

Det handler om at de ikke respekterer den kjærligheten jeg føler for andre kvinner.

Likevel er jeg faktisk glad for at jeg bare er en lesbisk hvit kvinne. Jeg vil ikke engang forestille meg hvordan hverdagen ser ut for en mørkhudet transperson.

Disclaimer: Noen av mine beste venner er menn. Det finnes menn der ute som motbeviser alt jeg skriver i denne teksten, og mer til. Heldigvis. Så ikke tro jeg drar dere alle under samme kam, men dessverre er de i mindretall.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer fra blogger: katinka sletten

Mest lest på Puls

Annonsebilag