Av Henriette Grimstad
Her forleden snakket jeg med en venninne om barndomsminner, og samtalen peilet seg raskt inn på temaet bolig. Jeg fortalte om den trygge og kjente lukten i mormors hus, de spennende gjenstandene jeg fant i skatollet i gangen, og om den eldgamle rokken jeg bare fikk se på, men ikke røre. Om det glorete rare veggteppet i peisestuen hennes, om de kaotiske tørkesnorene i vaskerommet og de mange bøkene i biblioteket med fargerike permer og crispy ark.
Mormors hjem var et skattkammer for en liten jente. Og i dag kan jeg fortsatt huske følelsen av å gå over trammen og inn inngangsdøren hennes, selv om det 16 år siden sist jeg hadde en mormor å besøke.
Høstens interiørtrend: 70-tallet er tilbake
Det fikk meg til å tenke på min egen bolig. For jeg er nemlig en av dem som i årevis har fulgt interiørtrendene nesten slavisk. Jeg har fulgt minst et tosifret antall interiørkontoer på Instagram. Jeg har lest utallige boligreportasjer, jeg har malt for flere titalls tusen kroner, og jeg har hyppig byttet ut møbler og pynt.
Resultatet? Hjemmet mitt er pent og trendy - og klin likt alle andres.
Venninnen min er derimot min rake motsetning, og jeg beundrer henne så inderlig for sin upåvirkelighet. Der jeg maler årets trendfarge, går hun til Jernia og ber dem blande en knæsj rosafarge, lik den hun har på en pute i sofaen hjemme. Hun har et sånt hjem med overraskelser, der du stadig får øye på noe nytt og interessant.
Du vet - et sånt hjem der ting ikke passer sammen, men likevel stemmer. Et hjem som innbyr til å dra bena oppunder seg i sofaen og bli sittende der - lenge.
Nettavisen Pluss: Ektepar kjøpte leilighet i prestisjeprosjekt: Mener balkongen er blitt ubrukelig
Jeg er ikke redd for å søle på gulvet hennes, og jeg elsker at spisestuestolene er litt lealause og knirkete. Jeg digger at hun har et avslappet forhold til rydding, og at hun har skapt et hjem som tåler å bli levd i.
Følelsen jeg får når jeg er på besøk hos venninnen min, minner om den jeg hadde hos mormor som barn. Derfor har jeg bestemt meg for å hoppe av interiørtoget, og slutte å følge alle de trendy instagrammerne med plettfrie, identiske boliger, som stadig skal pushe produkter og en illusjon av perfeksjonisme. Jeg har nemlig planer om å skape et hjem som gir barna mine andre minner enn en stressa mamma med vaskeklut og støvkost i hånda.
Når jeg nå innreder mitt nykjøpte rekkehus, er det venninnen min jeg blir inspirert av - ikke instagramkontoer og boligreportasjer. For hjemmet mitt skal gi gjestene våre og oss som bor her en varm og avslappet følelse, og masse, masse gode minner.
Innlegget ble først publisert i Tønsbergs Blad. Nettavisen har fått tillatelse til å gjenbruke innlegget.