Siv Gamnes

Jeg orker ikke mer press om sex!

Foto: Colourbox

Har du spørsmål, problemer eller utfordringer rundt temaet seksualitet? Send epost til: sexologensvarer@gmail.com

Spørsmål

Hei!

Jeg er en dame på 39 år med 2 barn på 8 og 3 år. Det er svært sjeldent jeg får lyst til å ha sex! For meg helt uproblematisk. Problemet er at min mann ikke er fornøyd med det. Men jeg fortviler over alt maset om hva som er normalt og hva som forventes.

Hvorfor kan det ikke være helt greit å ikke ha lyst? Elsker å slappe av og lage god stemning uten dette sexpresset som det fører med seg.

Hvorfor er det jeg som blir pekt ut til å være unormal? Han påstår hvert fall det. Og andre råder meg til å gi sex for husfredens skyld. Jeg blir så irritert over slike argument! Skal jeg leve under et slikt sexpress gjennom hele mitt voksne liv? Synes ikke at det er rett!

Mitt spørsmål er om noen gode argument til det motsatte. Altså at det ikke nødvendigvis er normalt å ha sex flere ganger i uken, og hvert fall månedlig. For meg holder det med noen få ganger i året.

Svar

Hei, og takk for at du skriver til meg.

Det du tar opp, er ikke en uvanlig problemstilling. Alle mennesker har ulikt seksuelt behov, og ikke bare har paret ofte et ulikt utgangspunkt med tanke på hvor ofte og mye sexlyst hver av dem har, men hos hver enkelt vil også sexlysten variere i perioder og livsfaser.

Det å treffe en partner som matcher 100 prosent på dette området, og/eller klare å følge hverandres behov til enhver tid, er ikke alle forunt. Dere er altså ikke alene om å ha det slik du beskriver, og selv om det neppe er til så mye hjelp for dere, så kan være en liten trøst.

Jeg vil først si noe om rådet du har fått om å bare gi sex for husfredens skyld. Jeg regner med at det med sex i denne sammenhengen, menes samleie.

I noen tilfeller vil jeg også kunne anbefale dette, men det er utelukkende når tanken på å ha sex med partneren sin er udelt positiv (selv om sexlysten ikke er der). Har man positive følelser til det å ha sex, er sjansen tilstede for at man «kommer i gang» og at kroppen kanskje reagerer spontant om man begynner å kysse, berøre, stimulere, kline eller det man måtte ønske å gjøre.

Har man derimot ikke positive tanker og følelser rundt det å ha sex med partneren sin, vil jeg råde til å være forsiktig med en sånn tilnærming. Man kan selvfølgelig forsøke litt for å se om kroppen reagerer, men om den ikke gjør det, så er mitt råd å avstå fra sex i betydning samleie.

Når kroppen ikke responderer, vil skjeden vil forbli tørr og det hele vil bli sårt og vondt. Noe som bare forsterker problematikken.

Du skriver at du er pekt ut til å være unormal, men faktisk er ingen av dere «unormale».

Det er kanskje også den fella dere må unngå å havne i (eller komme dere ut av) – å diskutere hvem av dere som er mest normal, hvem av dere som skal få sette standarden for hvor ofte dere skal ha sex, hvem har de beste argumentene, hvem maser mest osv... altså fordeling av «skyld» for hvordan dere har det nå, - finne «syndebukken». Men det er neppe der løsningen for dere ligger.

Skal dere komme dere ut av denne situasjonen, bør diskusjonen heller dreie seg om hvordan dere kan løse det hele. Er det måter dere kan nærme dere hverandre på? Hva tenner hver av dere? Hvordan kan dere ivareta intimiteten og nærheten i forholdet på best mulig for dere begge to? Er det noen form for sex dere kan ha, som ikke innebærer samleie? Og så videre.

Man kan også stille spørsmål rundt hvorfor ting har endret seg (om det har endret seg?). Hva skiller situasjonen nå fra tidligere? Skjedde det noe spesielt når sexlysten forsvant? Skjedde det gradvis eller brått? Og så videre.

Prosessen vil kreve at dere er flinke til å snakke sammen, lytte til, ha forståelse for og tålmodighet med hverandre. Og sannsynligvis en god porsjon raushet fra dere begge.

Mange i en slik situasjon føler at det er vanskelig å snakke om dette og få til endring på egenhånd, og velger å gå sammen til en fagperson for å få hjelp.

Mitt råd er derfor – søk hjelp og få snakket sammen med en som kan hjelpe dere til å finne løsningene som er gode for dere. Familievernkontor i kommunene dere bor i, er kanskje et sted dere kan få hjelp. Fastlegen kan også være en person å snakke med, men dere kan også se om dere finner en sexolog dere kan få hjelp av.

Håper dette kan være til litt hjelp for dere.

Jeg ønsker dere lykke til på veien - Klem fra ho Siv

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.