Jeg er med andre ord bedre forberedt enn sist. Da hadde jeg nemlig aldri hørt om verken Lencastre eller musikken hans. Nå viderefører han den sammen med bassisten Hernani Faustino, broren João Lencastre på trommer og Rodrigo Pinheiro på piano.

»Fragments of Always» het kvartettens visittkort fra 2017. Den fortalte oss om en frihetssøkende og åpen tilnærmingsmåte til det å skape musikk. Forbindelseslinjene til både amerikansk og europeisk frijazz fra 60-tallet og fremover var tydelige og slik er det fortsatt.

Akkurat de samme er med denne gangen og det er tydelig at de kan hverandre ut og inn og at de har ønska å videreføre den musikalske ideologien fra forrige runde.

Sjøl om musikk er åpen og løs - alt er kollektivt unnfanga - så er det en klar struktur og innebygd dynamikk i det de formidler. Her er det fire langt framskredne lyttere som setter hverandre stevne og jeg er spesielt imponert over det dynamiske uttrykket og den organiske framveksten av låtene.

Melodisk frijazz er ofte en sjølmotsigelse, men her er det absolutt antydninger til slike utflukter også. Uansett hva og hvordan det låter så har «Eudaimonia» blitt nok et fint møte med José Lencastre Nau Quartet og portugisisk jazz.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.