*Nettavisen* Livsstil.

Kan 3800 år gammel babylonsk kode skrive om historien?

Plimpton 322

Foto: Wikimedia Commons

Tavlen viser oss en enklere, mer nøyaktig matematikk med klare fordeler overfor vår egen, har forskere hevdet.

22.02.19 10:29

Plimpton 322 er navnet på en leirtavle fra Babylonia, et oldtidsrike i området som nå er Irak.

Tavlen kom først den amerikanske antikvaren og diplomaten Edgar Banks i hende, men ble kjøpt av forleggeren og filantropen George Arthur Plimpton på begynnelsen av 1920-tallet.

På midten av 1930-tallet ble tavlen, som bare er 13 cm bred og 9 cm høy, innlemmet i samlingen til Columbia University i New York.

Historikerne mener Plimpton 322 ble skrevet om lag 1800 år før vår tidsregning. I moderne tid har historikere diskutert hva formålet med tavlen var. Innholdet kan omskrive matematikkens historie, skriver The Epoch Times.

Tavlen kan nemlig tyde på at babylonerne utviklet trigonometri 1500 år før grekerne og den berømte matematikeren Pytagoras.

Allerede på barneskolen lærer vi om trigonometri, som handler om vinkler og sider i en rettvinklet trekant. De aller fleste har hørt om Pytagoras’ læresetning (a2 + b2 = c2).

Men den 3800 gamle leirtavlen er ikke bare en trigonometrisk tabell som slår Pytagoras med 1500 år, forskere hevder den også er mer nøyaktig enn dagens system.

Istendefor 10-tallsystemet vi bruker, benyttet babylonerne et 60-tallsystem. Forskerne argumenterer med at siden det er langt enklere å dele 60 på 3 enn det er å dele 10 på 3, skal utregningene på Plimpton-tavlen ha vist seg å være svært nøyaktige.

- Det er et fascinerende, matematisk verk. Tavlen inneholder ikke bare verdens eldste trigonometriske tabell, det er også den eneste tabellen som er helt nøyaktig på grunn av babylonernes helt annerledes tilnærming til aritmetikk og geometri, uttalte Daniel Mansfield ved det matematiske fakultetet på Universitetet i New South Wales.

Klikk på bildet for å forstørre.

Matematiker Daniel Mansfield ved det matematiske fakultetet på Universitetet i New South Wales viser fram den nesten 4000 år gamle tavlen Plimpton 322. Foto: UNSW

Fram til gåten ble løst i 2017 var tavlen kjent som et «enormt mysterium», kommenterte Mansfield.

Det er ikke Pytagoras, men den greske astronomen Hipparchos som regnes som trigonometriens far. Han levde i perioden 190-120 før år null.

- Plimpton 322 går mer enn 1000 år forut for Hipparchos. Det åpner for nye muligheter ikke bare for moderne matematikk, men også for matematikkutdannelsen. Plimpton 322 viser oss en enklere, mer nøyaktig trigonometri med klare fordeler overfor vår egen, uttalte professor Norman Wildberger ved Universitetet i New South Wales i forbindelse med oppdagelsen i 2017.

Forskerne tror at tabellen kan ha hatt stor betydning, og kan ha blitt brukt i arkitektoniske beregninger av palasser, templer og pyramider.

Ikke alle svelger teorien til Mansfield og Wildberger om betydningen og bruken av den matematiske tabellen. Blant dem er matematiker og skribent Evelyn Lamb i Scientific American.

Hun stiller flere spørsmål ved påstandene til Mansfield og Wildberger, og særlig er hun skeptisk til at tabellen skal være mer korrekt enn dagens system.

Avslutningsvis skriver hun at Plimpton 322 er en bemerkelsesverdig artefakt, og at vi har mye å lære av det.

- Det demonstrerer forskjeller i hvordan forskjellige kulturer har gjort matematikk. Det stiller spørsmål om hvordan folk i gamle Mesopotamia nærmet seg kalkulasjon og geometri. Men ved å bruke den til å selge en tvilsom favoritteori, kommer vi ikke nærmere svarene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag