Du ligger på sofaen med kjæresten din, langt inn i sesong tre av deres nye yndlingsserie og enda lengre ned i smågodtskåla.

Så plinger det i telefonen til kjæresten din, som har øynene klistret til skjermen og ikke ser ut til å ha hørt lyden. Du spør:

- Skal du ikke sjekke hvem det var?

- Hæ? Joda, etterpå. Er sikkert bare mamma.

Du får ikke med deg resten av episoden. Hodet er fullt av tanker og en vond følelse har forplantet seg i magen din. En følelse av at noe ikke stemmer, at kjæresten din skjuler noe, at det foregår noe som du ikke vet om.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

Det er magefølelsen din som sier fra. Den skriker til deg, ber deg gjøre noe, ikke bare sitte der. Skal du spørre igjen? Sjekke telefonen? Kreve at kjæresten din viser deg meldingen?

Magefølelsen gir seg ikke, men blir tvert imot sterkere, og til slutt føles det umulig å ignorere den.

Kan du stole på at magefølelsen har rett?

Hva er en følelse?

For å forstå magefølelsen litt bedre, må vi først vite hva en følelse er.

- Dypest sett så er følelser programmer som skal hjelpe oss med å tilpasse oss det som skjer rundt oss, forklarer psykologspesialist Jan Reidar Stiegler, som sammen med Anne Hilde Vassbø Hagen skrevet boka «De seks store følelsene».

Selv om det noen ganger kan gi mening å skille mellom tanker og følelser, så vet vi etter hvert at dette skillet er vanskelig, forklarer Stiegler. Alle tanker har nemlig tilhørende følelser og de fleste følelser har tilhørende tanker.

- En tanke er noe man kan bruke mer tid på, den er ikke alltid like insisterende som en følelse. Du kan stoppe opp og sette på pause ved en tanke, mens en følelse vil i større grad forsøke å få deg til å se verden på en bestemt måte.

Eksempel: Du skal på ferie og får en tanke om at flyet kanskje kan styrte. Den tilhørende følelsen er gjerne frykt, og det går ofte ikke mange sekunder før følelsen tar litt over for tanken. Hjertet banker kanskje litt ekstra og du blir urolig i kroppen.

LES OGSÅ: Vil du minimere risikoen for utroskap? Velg en kjæreste med denne personlighetstypen

Men så vet du jo hva statistikken sier; at fly styrter svært, svært sjelden. Du vet også at flyselskapene har gode sikkerhetsrutiner, og at du derfor kan konkludere med at dette mest sannsynlig kommer til å gå bra.

- Noen ganger kan informasjon endre følelsen, som at det kan være betryggende å høre hvor sjelden fly styrter. Andre ganger lar ikke følelser seg påvirke av slik informasjon. Da kan det være til bedre hjelp å møte følelsene sine med aksept og forståelse, sier Stiegler.

De som tar best avgjørelser

Følelser har altså en svært viktig funksjon, nemlig å varsle om at et av våre grunnleggende behov må dekkes. Enten vi føler oss redde, triste eller skamfulle, så roper kroppen egentlig etter hjelp til å dekke et viktig behov.

- Følelsen setter kroppen og sinnet i stand til å løse bestemte utfordringer, sier Stiegler.

Likevel har følelser et noe ufortjent dårlig rykte. Det å vise følelser veldig tydelig, kan nemlig bli sett på som en svakhet, spesielt i jobbsammenheng.

«Hun er så følelsesstyrt», sier man gjerne om de som blir veldig engasjerte i møterommet. Følelsesutbrudd av type tårer, hevet stemme eller røde kinn, blir sett på som noe man bør lære seg å kontrollere - ikke vise så tydelig.

LES MER: Kan du forutse om kjæresten din vil være utro? Forskere lister opp personlighetstrekk som øker risikoen

Mange har fått beskjed om å «legge følelsene til side» når de skal ta viktige avgjørelser. Selv om det sjelden er smart å handle i affekt, vil ikke Stiegler anbefale å ta avgjørelser isolert fra følelser.

Faktisk er det også umulig, sier psykologen.

- Forskningen viser at de som tar de beste beslutningene, finner en balanse. De lytter til intuisjonen sin, altså følelsene som de har på innsiden, samtidig som de forholder seg til det som er logisk og rasjonelt, sier psykologen, og fortsetter:

- De som sier de er veldig rasjonelle, er nok langt mer følelsesstyrte enn de tror. «Rasjonell» i ordets rette forstand, finnes kanskje ikke. Følelsene styrer oss langt mer enn vi er klar over.

To avgjørende faktorer

Vi ønsker alle å være blant dem som Stiegler refererer til, altså «de som tar de beste beslutningene». Da må vi finne balansen mellom rasjonalitet og intuisjon, altså magefølelse.

For mange er det siste langt vanskeligere enn det første. De fleste av oss sier at vi har en god magefølelse, men har vi egentlig det?

Kan vi egentlig stole på magefølelsen?

- Du kan stole på magefølelsen din hvis følelseslivet ditt fungerer noenlunde som det skal, sier Stiegler.

Akkurat dét kan være vanskelig å evaluere på egenhånd. For hvis følelelseslivet ditt ikke fungerer normalt, er det langt fra sikkert at du vet om det selv.

Det finnes imidlertid to faktorer som vi vet påvirker følelseslivet ditt i voksen alder, og derfor også intuisjonen din: Barndom og eventuelle traumer.

- Hvis foreldrene dine ga deg rom til å vise følelser, samt bekreftet og validerte følelsene dine som barn, så lærte de deg noe veldig viktig: At følelsene dine er informasjon til deg, men ikke sannheten om verden og hva som vil skje. Da har du lært å lytte til det som skjer på innsiden, samtidig som du forstår at det ikke nødvendigvis er en sannhet som gjelder for alle, sier Stiegler.

I tillegg kan magefølelsen aktiveres når du opplever noe som minner om tidligere vonde opplevelser eller traumer.

- Når det skjer noe som i utgangspunktet kan være helt uskyldig, kan det tenkes at det vekker gamle minner og gjør at du tenker at «nå skjer det igjen», forklarer Stiegler, og fortsetter:

- Da blir magefølelsen en feilkilde basert på oversensitivitet for visse signaler.

Det viktigste foreldre gjør

For å utruste barna dine med en god intuisjon, er det primært to ting du som forelder bør gjøre:

1) Bekrefte barnas følelser

Når 3-åringen får et raserianfall fordi han ikke får drikke melk av den grønne koppen, men heller må bruke den blå, fremstår det irrasjonelt for voksne. Foreldre bør likevel ikke ignorere de sterke følelsene, sier Stiegler.

- Hvis du validerer 3-åringens følelser ved å si «jeg skjønner at du ble sint» eller «nå ser jeg at du blir lei deg», så opplever barnet at følelsene blir anerkjent.

2) Sette klare grenser

Selv om du anerkjenner følelsene til barnet, betyr ikke det at du skal gi etter. Det betyr heller ikke at du trenger å bruke lang tid på å forklare situasjonen, forklarer Stiegler.

Det holder i massevis å si for eksempel: «Jeg skjønner at du ble sint fordi du gjerne ville bruke den grønne koppen, men nå er den til vask, så da bruker vi den blå».

Når magefølelsen er oversensitiv

La oss gå tilbake til scenarioet i begynnelsen av artikkelen.

Du har altså en magefølelse på at noe er galt, at den meldingen kjæresten din fikk handlet om noe du ikke skal vite om. Kan du stole på magefølelsen din i dette tilfellet?

La oss si at er godt utstyrt fra barndommen av, men opplevde at samboeren din var utro mot deg tidlig i 20-årene. For følelseslivet ditt, kan det ha vært traumatisk nok til at intuisjonen din har fått seg en knekk.

Du er derfor kanskje, som Stiegler sier, «oversensitiv for visse signaler». Altså går du ubevisst og venter på at din nye kjæreste også skal være utro, og da kan alt tolkes som tegn på at det er i ferd med å skje.

- Dette kaller vi gamle primærfølelser. I utgangspunktet ble du trist da kjæresten din var utro, og når du ser tegn til det samme igjen, melder den samme, gamle følelsen seg - selv om det ikke egentlig er samme situasjon, forklarer Stiegler.

LES OGSÅ: Ett personlighetstrekk avgjør risiko for psykisk sykdom

Heldigvis kan du jobbe deg ut av gamle mønster, slik at disse gamle primærfølelsene ikke blir like lett trigget.

- Først og fremst må du akseptere at følelsen kommer. Prøv å ha et vennlig og aksepterende forhold til følelsene som dukker opp, i stedet for å presse de vekk eller forsøke å skjule dem. Da vokser bare kraften i følelsene, sier Stiegler.

Når du greier å akseptere at følelsene kommer, kan du øve deg på å håndtere dem.

- At du aksepterer følelsene, betyr ikke at du nødvendigvis skal handle på dem. Forsøk å tenk todelt: Nå er følelsen her, men hva skal jeg gjøre med det?

Én ting er uansett sikkert: Hvis du lærer deg å akseptere og kjenne på følelsene dine. er det mye lettere å bli kjent med sitt eget følelsesliv.

- Følelseslivet er et komplisert maskineri. Men de som har evnen til å lytte til følelsene sine, er bedre rustet til å ta gode avgjørelser, avslutter Stiegler.