Gå til sidens hovedinnhold

Kan vi ikke bare drikke det ølet vi liker?

Svar til en craft beer-hater:

I Aftenposten 24. juni gir Jan Blichfeldt alt annet øl enn sin kjære Ringnes Pilsner det glatte lag. Slikt kan ikke stå uimotsagt.

Kjære Jan Blichfeldt

Etter å ha lest ditt innlegg i Aftenposten, med tittelen «Skal vi drikke tøyseøl eller industriøl?» strever jeg fortsatt med å få tak i hvem og hva som irriterer deg mest, men jeg skal prøve å kommentere det du skrev kronologisk.

Savn

Du savner øl fra Boddingtons. Produksjon, import og salg av øl i er i stor grad «kill your darlings». Det er rett og slett ikke penger i å ha varer stående i hyllene. Butikkjedene har definerte krav til dette. Skjer ikke omsetningen av en vare raskt nok får en annen vare den hylleplassen.

I tillegg til dette ble Boddingtons i 2000 kjøpt opp av Interbrew, som senere ble en solid del av verdens største bryggerikonsern, AB Inbev. Som reklamemann burde du vite at slikt gjerne fører til nye strategier, både for produksjon, salg og prising. Det kan imidlertid være lys i tunnelen for deg. AB Inbev skal selv begynne å importere sine produkter til Norge, og da er det mulig de plukker Boddingtons blant Becks, Brahma, Budweiser, Castle, Corona, Eagle, Hero, Labat Blue, Michelob, Quilmes, Stella Artois og de andre variantene av lys lager de har i sitt utvalg.

Hyller

Det at du kun finner Pale Ales og IPA i hyllene skyldes i hovedsak to ting. Dette er det folk vil ha, og den lyse lageren du jakter etter har fått bedre plass i butikken. Den er plassert på paller på gulvet, og ikke minst står den lyse lageren i kjøledisken. En innretning bryggeriene en gang i tiden holdt for butikkene, men som butikkene nå holder selv. Det som ikke er endret er at disse er reservert for ølet som går ut i seks, tolv og attenpakninger. Nettopp. Lys lager.

Bredside

Jeg mener absolutt ikke at du er «lobotomert» fordi du foretrekker Ringnes Pilsner. Enhver bør smake mye og drikke det en liker, men jeg begynner å undres litt over hvor du vil når du gir Frydenlund en bredside. Frydenlund er brygget på det samme anlegget, og av de sammen menneskene som brygger Ringnes, og regnes av både Ringnes Bryggerier og kundene som et produkt med høyere kvalitet. Ut fra den avskyen du viser her kunne det fort bli underholdende å se deg blindsmake forskjellige typer norsk pilsner/lys lager.

Natur

Hvorvidt Ringnes Pilsner er et rent naturprodukt kan nok diskuteres. Vannet den brygges med er justert med diverse tilsetninger for å få rett hardhet og surhet, malten som brukes er industrielt foredlet, gjæren som brukes er pleiet og foret etter alle kunstens regler, humlen som brukes kommer som pellets eller ekstrakt og ølet tvangskarboneres. Vi er i alle fall et godt stykke borte fra den opprinnelige renhetsloven. En lov som ellers aldri var en kvalitetslov, men ren markedsregulering. Den ble avskaffet her i landet i 1994 da vi ble med i EØS.

Endring

Din kjære Ringnes Pilsner er forøvrig ikke den samme som du drakk for noen tiår siden. Pilsen, som av mange ble regnet som den bitre i det norske landskapet, har gått ned 15-20 prosent i beregnet bitterhet - og etter å ha vært på 4,7 prosent, 4,6 prosent og nede på 4,5 prosent - er den nå tilbake på 4,6 prosent. Som oss mennesker endrer ølet seg, men vi blir ikke endret for å passe massenes smak bedre, eller for den del for at et konsern skal spare noen kroner.

Tilsetning

Du ramser opp kunstige tilsetninger som om dette var vanlig i all øl fra småbryggerier. Dette stemmer rett og slett ikke, og ølene du nevner ved navn er også minst like naturlige som din kjære Ringnes. Et av dem er til og med en pils. Bryggeprosessen hos de små bryggeriene er forbløffende lik den hos de store bryggeriene. Den største forskjellen er at du kan se og skjønne hva som skjer og at de som lager ølet heter bryggere og ikke prosessoperatører. Riktignok finnes det øl med diverse tilsetninger, men de er mer unntaket enn regelen.

Gjær

Om de har en bedre eller dårligere gjærstamme enn det du kaller industribryggerier er åpent for diskusjon, ut fra hva en liker og hva en har som mål med brygget. Det som imidlertid er udiskutabelt er at denne leken med gjær gir dem muligheter de store bryggeriene sliter med å få til, og at de har gitt oss produkter vi for få år siden bare kunne drømme om. Vi kan i dag kjøpe norske og kortreiste versjoner av:

  • Saison, ølet som belgiske slåttekarer drakk ute på engene
  • Porter, ølet som portørene i London drakk for å få nok energi til den tunge jobben
  • Stout, ølet som russiske tsarer og irske arbeidere har drukket for smak og energi
  • Barley Wine, ølet som er best når det er over ett år gammelt og som passer bedre til blåmuggost enn noen vin
  • Belgisk Dobbel, solid godt matøl
  • Belgisk Trippel, gyllent og krydret av gjæren, og oppfunnet av munker
  • IPAer, etterkommeren etter ølet som bygget et imperium, som nå finnes i en rekke avskygninger og varianter

Og mye annet godt øl, inkludert varianter av lagerøl, som de store ikke lenger gidder bry seg med.

Ferskt

Hva du legger i begrepet «fatøl» er ikke så godt å skjønne, men steder som serverer øl som er ettergjæret (bransjen kaller det karbonert) på tank finnes. Disse kalles vanligvis bryggeripuber. MEN du ville neppe satt pris på å få en for fersk lagerøl. Stilen er nemlig døpt etter behovet for lagring før servering, og ikke etter en by.

Små

Norske småbryggerier blomstrer, og de fleste vil leve i mange år fremover. De som ikke lager godt nok øl, eller ikke kjenner markedet og forbrukeroppførselen godt nok, vil falle fra - men nye vil komme til. De får nå følge av siderier og mjøderier, og det blir bare mer og mer spennende drikke å smake på. På toppen av det hele er den urnorske gjæren «kveik» det mest spennende som har truffet ølverden de siste 20 årene.

Vi gamle gubber kan bare lene oss tilbake og konstatere at når vi husker tiden med bryggerikartell og tilhørende snevert utvalg, er vi et stykke fra målgruppen for det som skjer.


Dette svaret ble først tilbudt Aftenposten. De hadde først ikke plass, men valgte etterhvert å gi plass til en av dem som hadde kommet meg i forkjøpet. Tiden vil vise om noe kommer på trykk og på nett.


Kommentarer til denne saken