Lørdag falt langrennsutøver Ida Eide (30) om da hun løp femkilometeren under Norgesløpet på Jessheim. Dagen etter døde hun som følge av hjertestans.
Den tragiske hendelsen minner om da svømmeren Alexander Dale Oen gikk bort i 2012. 26-åringen døde også av hjertestans, og i ettertid viste det seg at det var trange blodårer som forårsaket hjertestansen.
LES OGSÅ: Gjør du disse feilene, blir treningen et ork
Men at unge mennesker i god, fysisk form faller om og dør, er heldigvis svært uvanlig - både blant idrettsutøvere og «vanlige folk».
- Blant yngre mennesker, altså de under 35 år, er det to av 100.000 per år som dør av plutselig hjertestans. Ser man på forekomsten av plutselig hjertedød under fysisk aktivitet, ligger tallet på 0,3 av 100.000, sier lege og hjertespesialist, Wasim Zahid, som for tiden er aktuell med boka «Hjerte for hjertet».
Zahid tror medieomtalen rundt slike akutte tilfeller av hjertedød, skaper en unødvendig uro blant befolkningen forøvrig.
- Når slike tragiske dødsfall først skjer, får de også mye medieomtale. Dette er forståelig, men gir nok samtidig et inntrykk av at dette skjer hyppigere enn det faktisk gjør.
Farligere å være inaktiv
Toppidrettsutøvere blir tett fulgt opp av helsepersonell, men enkelte hjertefeil kan være vanskelig å oppdage på forhånd og idrettsutøveren selv trenger heller ikke å ha symptomer.
- Når en ung person får plutselig hjertestans, ligger det nesten alltid en underliggende og uerkjent hjertetilstand bak. Helt friske mennesker faller ikke om på trening og får hjertestans. I Dale Oens tilfelle hadde han en kransarteriesykdom, noe som er svært uvanlig i så ung alder, sier Zahid, og fortsetter:
- For enkelte toppidrettsutøvere kan det første tegnet på en slik type hjertefeil, være at man faller om. Har man en av disse sjeldne hjertefeilene, så vil hardtrening kunne forverre tilstanden. Men det er viktig å påpeke at dette er svært uvanlig.
LES OGSÅ: - Folk ser bilder av noen og tenker at «slik vil jeg også bli», men det er ikke slik det fungerer
For de aller fleste, er det altså ingen grunn til å frykte at fysisk aktivitet skal utløse hjerteproblemer, enten man er idrettsutøver eller hobbymosjonist.
- Folk må ikke tro det er farlige å trene hardt. Det klare budskapet er at det å være inaktiv er mye farligere enn å trene.
- Er kardiotrening utelukkende bra for hjertet og positivt for helsa?
- Ja, er du frisk trenger du ikke bekymre deg for om trening kan være farlig for deg. Er du imidlertid hjertepasient, må du snakke med legen din for å tilpasse fysisk aktivitet rundt din fysiske tilstand, sier kardiologen, og fortsetter:
- De som driver med veldig mye kondisjonstrening flere ganger i uka over flere tiår kan oppleve slitasje på hjerter, men selv blant denne gruppen er det et lite mindretall som opplever at treningen fører til hjerteproblemer.
20-30 treningstimer i uka
Lege Jørgen Gravning, forfatter bak den nylig lanserte boka «Ditt fantastiske hjerte», har samme budskap som Zahim:
- Generelt sett så vet vi at fysisk aktivitet er bra for hjertet, og det er et mye større problem for folkehelsa at vi beveger oss for lite, enn at vi trener for mye, sier Gravning, som understreker at han ikke uttaler seg om Eide-saken spesifikt, men om fysisk aktivitet og hjerteproblemer på generelt grunnlag.
LES OGSÅ: Fire treningsmyter du kan slutte å tro på
De som bør være oppmerksomme på mulige hjerteproblemer, er de som er arvelig belastet og/eller opplever symptomer som besvimelser, tungpusthet og hjertebank i forbindelse med trening. For befolkningen forøvrig, kan man gå ut fra at det er trygt å trene både ofte og intensivt.
- I tilfeller hvor toppidrettsutøvere trener veldig, veldig hardt, kan man diskutere hvorvidt det er mulig å trene seg hjertesyke. Men da er det snakk om opp mot 20-30 treningstimer i uka, altså langt over normal treningsmengde for folk flest. I tillegg så vet vi at den sikreste sammenhengen mellom høyintensitetstrening og hjertesykdom er økt risiko for hjerteflimmer. Det er plagsomt, men sjeldent farlig. Birkebeinere og vasaloppere kan ha økt risiko for hjerteflimmer, men har stort sett bedre helse enn resten av befolkningen, sier Gravning.
Oppsummert har kardiologene altså samme budskap til treningsglade nordmenn: Har du ingen symptomer på hjerteproblemer, kan du trygt trene som du vil.
- Det er viktig at dødsfallene vi leser om i media ikke skremmer den vanlige mannen i gate fra å drive fysisk aktivitet, sier Gravning.
- Føler du deg frisk, er du nok det
Men hvordan vet man at man at man har god hjertehelse? Trenger tilsynelatende friske mennesker å bekymre seg for at de har hjerteproblemer de ikke vet om?
- Nei, det er ikke noe man trenger å bekymre seg for. Hvis du føler deg hjertefrisk, så er du nok det. Kjenner du ingen symptomer, er det ingen grunn til å tro at det feiler deg noe, sier Zahid.
Symptomene på hjertefeil er altså som følger: Økt andpustenhet, smerter, svimmelhet eller hjertebank ved fysisk anstrengelse eller plutselige besvimelser. Opplever du dette, bør du gå til legen.
- Så det er ingen grunn til å oppsøke lege for hjertesjekk uten å ha kjent på disse symptomene?
- Nei, det er ikke nødvendig. Så lenge man øker treningsmengden gradvis og kjenner på kroppen, trenger du ikke å gå til legen med mindre du har plager.
Kjenn kolesterolverdien din
Gravning mener heller ikke at det er nødvendig å oppsøke lege for hjertesjekk med mindre man kjenner på faresymptomer.
Men når man runder 40 år, bør man kjenne sin egen kolesterolverdi, sier legen. Hvis man får vite at man har for høyt kolesterol, kan man senke nivået ved hjelp av livsstilsendringer og medisiner, og dermed forhindre hjerteproblemer.
- Det er en del av befolkningen som går rundt med forhøyet kolesterol uten å vite det, og det bør vi gjøre noe med. Dette bør man finne ut av rundt 40-årsalderen, eller tidligere hvis man er belastet med hjertesykdom i familien, avslutter Gravning.
