Da Kathrine Sørland (40) fikk spørsmål om ikke hun ville skrive en selvbiografi, reagerte hun med latter og forvirring.
– Jeg tenkte jo at de køddet med meg, sier den sprudlende vestlendingen til Nettavisen og ler.
Les også: Victor Sotberg ble drapstruet på tivoli
For i utgangspunktet trodde ikke Sørland hun hadde noe særlig å fortelle. Men etter flere møter rundt kjøkkenbenken hos Liv Loftesnes, som har ført den tidligere missedronningens liv i pennen, satt de brått igjen med en bok. Plutselig sto så godt som hele livet til Sørland på trykk.
– Før vi startet tenkte jeg at jeg kunne få ned det meste fra livet mitt på ti sider. Men så satt vi der med en kopp te og delte røverhistorier fra livet mitt fra A til Å, og til slutt ble det mer en form for terapi enn noe annet, forteller Sørland.
Angst og depresjoner
I «Du skal ikke tro at du er noe» skriver 40-åringen om det meste hun har opplevd i hittil i livet.
Men at boken er ute nå var ingen selvfølge. For da siste ord var skrevet og kapittelet lukket, gikk Sørland på en smell.
Depresjonen kom snikende samtidig som en hel verden stengte ned grunnet koronaviruset, og modellen ble liggende i mørket i flere måneder. I boken sin beskriver hun det slik:
«Vi avsluttet skrivingen for noen måneder siden, og jeg var ved godt mot. Jeg tenkte at NÅ skal alt ordne seg, til tross for både korona og kjærlighetstrøbbel. Men så skjedde det noe. Noe som kanskje ikke kom overraskende på andre enn én person, nemlig meg. Litt utpå våren 2020, da hele verden var i lockdown, opplevde jeg min helt egen, personlige lockdown».
Den tøffe perioden satte nesten hele bokprosjektet på vent.
– Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gi ut boken før ganske nylig. Jeg kjente meg ikke klar, og hadde noen perioder mot slutten der hvor det var kjempevanskelig. Jeg lå i sengen og kjente at angsten tok meg totalt, forteller hun åpenhjertig.
Les også: Durek Verrett avslører frieriplaner
Går på antidepressiva
I fire måneder var hun helt slått ut av angst og depresjon, noe som påvirket hverdagen i stor grad.
– Jeg orket ikke stå opp av sengen mer, og dusjet nesten ikke engang. Jeg brydde meg ikke om hvordan jeg så ut, orket ikke gå i butikken... Bare det å gå ut på vaskerommet fikk jeg helt angst av, for det var så mye jeg måtte gjøre. Hvis det ringte på døren åpnet jeg aldri, og da venninner ringte meg svarte jeg ikke. Jeg hadde ikke noe energi, det var bekmørkt.
Les også: Skriver åpenhjertig om skam og legning. Dette temaet nekter hun å snakke om
– Når skjønte du at du trengte profesjonell hjelp?
– I august begynte jeg å kjenne fysiske plager. Jeg kunne sitte i mange timer og kjenne at skuldrene var konstant høye. Jeg slet med å puste, og det kjentes ut som jeg fikk et hjerteinfarkt. Da tok jeg for meg hele internett, og søkte bare på ordet «psykolog». Og alle var på ferie. Men så fant jeg en, og løp nærmest ned døren hennes på dagen, sier Sørland.
– Jeg fikk også antidepressiva, som har hjulpet meg veldig godt. Det går jeg fortsatt på, og psykologen går jeg fortsatt til. Det har jeg ikke tenkt til å slutte med med det første. Det er svindyrt, absolutt, men det er veldig verdt det, legger hun til.
Gjennom psykologen sin har Sørland også lært seg å ta i bruk de hun har rundt seg i større grad når hun trenger det.
– Jeg har aldri vært flink til å snakke om tøffe ting med venninner, egentlig. Aldri turt å vise sårbarhet. Men så ba psykologen min meg om å bruke venninnene mine for alt de er verdt, og det gjorde jeg. Brettet ut. Og herregud, så mye jeg fikk igjen for det. Jeg har helt fantastiske mennesker i livet mitt, og takket være dem har jeg kommet litt ovenpå igjen.
– Men jeg er enda ikke helt på topp, det kjenner jeg. Jeg har fortsatt tider der jeg bare ligger i sengen - men ikke like ofte.
Dersom Kathrine Sørland trenger å være helt alene, setter hun seg i bilen og setter musikken på det høyeste volumet.
– Det er mange ganger jeg kjører forbi avkjøringen jeg egentlig skal av på fordi jeg kjenner at jeg trenger det. Noen ganger må jeg bare kjøre litt. Det er fristedet mitt, sier hun.
Kathrine Sørland avslører ukjent pillemisbruk
– Har ikke angret et sekund
Det var først da Kathrine Sørland begynte å gå til psykolog at bokprosjektet kom på banen igjen.
– Jeg kjente jeg ble klarere i hodet og klarte å dele det opp litt. Også var jeg innom Egmont for å skrive under på bokkontrakten, og da spurte de om ikke vi bare skulle gi den ut før jul. Så gjorde vi det, og etter det har jeg ikke angret et sekund, sier Sørland, som sammenlikner det å gi ut en bok litt som å gå gjennom en fødsel etter ni måneder som gravid.
– Det er litt som når man er gravid og skal få barn, og tenker at det er lenge til det faktisk skjer. Også kjenner du plutselig at, åja, jeg skal snart føde. Da kan man ikke stappe den inn igjen. Da må den ut, og det måtte denne boken også, ler hun.
De siste årene, spesielt etter separasjonen fra ektemannen Andreas Holck i 2018, har 40-åringen bevisst trukket seg tilbake fra rampelyset. Derfor setter hun stor pris på å nå få muligheten til å dele sin egen historie på sine egne flater.
– Det var vært en lykke for meg, det å dele og være tro mot meg selv. Her er jeg. Jeg går ikke og sprader på den røde løperen hele tiden, jeg er så mye mer enn det. Jeg har hatt et par år nå hvor jeg bare har skjøvet mediene og alt unna fordi jeg har hatt så mye annet som har skjedd at jeg tror det hadde tatt knekken på meg, så det som er så fint nå er at jeg har skrevet en bok der jeg får fortelle historien selv, sier hun.
Viktig å være personlig
Selv om Sørland går inn på flere personlige temaer, er det også mye hun har utelatt.
– Det er veldig mye jeg har unnlatt å skrive om. Jeg kunne nok utlevert meg selv mye mer, og jeg kunne nok også gjort det med andre. Men for meg var det aldri meningen å utlevere andre, hvis jeg skulle utlevere noen skulle det være meg selv. Som jeg har gjort til en grad, sier hun og legger til:
– For det er viktig å være personlig, men man trenger ikke være for privat. Nå har jeg vært veldig privat, på grensen for egen komforts skyld, og jeg er stolt over at jeg har turt det.
Les også: Astrid Smeplass om «knekken»: – Har en reell frykt for å være til bry
Sørland legger ikke skjul på at det var tøft å rippe opp i gamle sår, blant annet rundt bruddet med eksmannen, mye fordi det brakte frem vonde minner fra en tøff tid i livet.
– Vi hadde vært et trespann, Andreas, Leon (sønnen) og jeg. Og alt fungerte. Det var ikke noe stress, og plutselig hadde jeg det ikke lenger. Og jeg følte alt ble så offentlig, jeg ble nærmest paranoid. Selvfølgelig fulgte ikke alle med på hva jeg gjorde, men det føltes ofte som at de gjorde det, sier hun.
Sørland bor på et lite sted, og følte det var vanskelig å være seg selv. Når man da skal stake ut en ny kurs i livet, blir det vanskelig med det som føles som alles øyne rettet mot seg.
– Jeg kjente jeg at jeg klarte ikke helt å gjøre det. For det var så vanskelig å få gjøre det i mitt eget tempo. Og det er jo medaljens bakside når man er en offentlig person, men jeg har valgt dette livet, og kan ikke bare få fordelene, sier hun.
Ville ikke skrive om pillemisbruket
Det kanskje mest oppsiktsvekkende i Kathrine Sørlands bok, er hennes ærlige avsløring om pillemisbruk.
Til Nettavisen forteller hun at denne historien ble inkludert helt i siste liten. Egentlig ville hun ikke ha det med.
– Man føler seg så alene, som et utskudd i hele verden. Og skammen har vært stor. Det var sånn at jeg tenkte at dette kan ingen få vite. Men så tenkte jeg at dette kan bidra til å hjelpe andre. Og jeg har fått mange tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente, der folk kjenner seg igjen, sier hun.
Sørland snakket om misbruket da hun gjestet «Senkveld» forrige uke, der hun fortalte at det var et resultat av sterke smertestillende hun fikk etter en skade i foten. Men hun likte godt hvordan pillene fikk henne til å føle seg, og løy til legen om smertene for å få mer. I ett år tok hun de pillene.
Hun sluttet først da hun innså at hun måtte ta ansvar som mor. Da sluttet hun på dagen.
– Det er vondt, for jeg kjenner på trangen enda. Bare jeg ser et apotek så kjenner jeg det. Det er ganske ille. Jeg tenker på tablettene hver dag, og kan ikke ha dem i hus. Da hadde jeg nok i et svakt øyeblikk vært redd for hva jeg ville gjort. Så jeg må bare ta helt avstand fra det, og sørge for at jeg ikke får veldig vondt igjen med det første, forteller hun åpenhjertig.
- Hadde boken til Tajik kommet for fem år siden, hadde ingen støttet henne
Overveldende respons
Selv om hun i utgangspunktet ikke ville ha det med i boken, er hun glad hun ombestemte seg.
– Det har gjort så godt. Responsen har vært helt overveldende. Jeg har fått så mange meldinger, og er helt sjokkert. At folk gidder å bruke tid på å sende fine ord... Jeg blir helt rørt, jeg. Så jeg sitter jo og griner for hver melding jeg får, for det er så personlig og fint. Her om dagen satt jeg og gråt hele kvelden, var helt frynsete, sier 40-åringen.
Alt i alt er hun takknemlig for at hun har fått en plattform til å fortelle sin egen historie.
– Min historie er like viktig for meg som din historie er for deg. Alle har en historie, og jeg er så heldig som får lov til å dele min og kanskje samtidig hjelpe andre, stråler hun stolt.