Av Marichen Frøstrup, saksbehandler hos Jussformidlingen

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Et samlivsbrudd er sjelden planlagt, og det er lett å tenke at det aldri vil ramme «oss».

Men selv om kjærligheten blomstrer og man tenker at «alt mitt er ditt» for evig og alltid, vet vi alle at dette kan endre seg den dagen kjærligheten tar slutt.

Uansett hvor glad man er i hverandre, og hvor mye man stoler på hverandre, bør samboerpar være føre-var og skrive samboerkontrakt. På den måten skapes det klarhet i hvilke rettigheter man har overfor hverandre den dagen bomben slår ned og en av partene ønsker å forlate forholdet.

Nettavisen Pluss: Samboerparet Anne Birgit og Marius (24) gjør noe mange vegrer seg for: - Ville sikre oss begge

Et forhold som skal vare, bør tåle den samtalen som må tas når en slik samboerkontrakt skal utformes.

Hvorfor skrive samboerkontrakt?

Samboerskap er en utbredt og viktig samlivsform i Norge i dag. Mange tenker nok ikke over at det rettslig sett er store forskjeller på å være samboere og å være ektefeller.

Samboere har, i motsetning til ektefeller, et svært begrenset lovverk som regulerer og beskytter deres formuesforhold. Uten samboerkontrakt kan man risikere å stå tomhendt igjen etter et samlivsbrudd. Et samlivsbrudd er for mange en stor livskrise, og det vil da svi ekstra om kjærlighetssorgen etterfølges av økonomiske problemer.

Ved skilsmisse mellom ektefeller er det likedelingsprinsippet som gjelder. Alle verdier som ektefellene har ervervet underveis i ekteskapet skal deles likt. Det er kun det ektefellene tok med seg inn i ekteskapet, samt gaver og arv fra andre enn ektefellen, som holdes utenfor likedelingen.

Les også: Dette bør du tenke på når du skal kjøpe bolig sammen med noen

For samboere skjer det ingen slik likedeling ved samlivsbrudd. Verdiene samboerne har tatt med seg inn i samlivet og verdiene som skaffes underveis i samlivet tas med ut av samlivet ved et eventuelt brudd. Dette er uproblematisk dersom partene har separert økonomi og har ervervet hver sine eiendeler gjennom samboertiden.

Realiteten er imidlertid ofte at samboere har felles økonomi, og at det er uklart hvem som har ervervet hva.

En samboerkontrakt vil skape en økonomisk trygghet og forutsigbarhet for fremtiden dersom et samlivsbrudd skulle skje. Uten en slik avtale, kan det ved et brudd fort oppstå uenigheter rundt hvem som har ansvar for gjelden og hvem som skal overta boligen. Det kan også føre til langvarige og kostnadskrevende rettsprosesser, som enkelt kunne vært unngått ved en samboerkontrakt.

Hva bør være med i en samboerkontrakt?

I en samboerkontrakt bør partene for det første ha med en oversikt over hvem som eier de ulike gjenstandene, bankkontoer og hvem som er ansvarlig for de ulike lån.

Les også: Når ekteskapet rakner dukker det opp mange økonomiske fallgruver

I tillegg bør det reguleres hvem som skal overta hva ved et eventuelt brudd, for eksempel hvem som skal overta leiligheten og hvem som skal overta bilen. Det vil også være fornuftig å avtale hvordan fordelingen skal være dersom det kommer nye gjenstander eller kapital inn i forholdet, for eksempel at den ene arver.

Videre bør avtalen inneholde regler om hvordan fordelingen av løpende utgifter og gjeld skal fordeles. Det er viktig at den enes inntekter ikke kun går til sparing, for eksempel ved nedbetaling av lån på vedkommendes leilighet, mens den andres inntekter bare går til forbruk.

Les også: Du trenger ikke vite mye for å få flere hundre tusen mer i pensjon

Partene bør også få på plass regler for annen sparing og forsikringer. Er en av samboerne hjemmeværende, eller i redusert jobb, bør det sørges for en form for kompensasjon. Vedkommende samboer vil nemlig kunne bli liggende etter når det gjelder pensjonsopptjening.

Av og til kan en samboerkontrakt kort og godt gå ut på at det mellom partene skal gjelde de samme regler som om de hadde vært gift.