- Denne bevegelsen er min måte å minne kvinner på at du kan være som du er. Du trenger ikke passe inn i en form eller en kategori for å føle deg komfortabel og selvsikker i din egen kropp. Alle kropper er «normale kropper».

Mikaela Zazon (24) har blitt verdenskjent for sin kampanje, #NormalizeNormalBodies, hvor hun oppfordrer kvinner verden over til å dele bilder av kroppen sin på Instagram.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

I et intervju med Health forteller hun om motivasjonen bak kampanjen. Zazon har nemlig slitt med spiseforstyrrelser i en årrekke. Hele tre diagnoser har hun fått:

Bulimi, ortoreksi og overspising. Jakten på den perfekte kroppen, ble altoppslukende - og ødeleggende.

Zazon bestemte seg derfor for å snu fokus. Vekk fra treningsregimer og kostholdsplaner hun ikke greide å følge, til å pleie den kroppen hun har og finne selvverd i andre ting enn måten hun ser ut på.

På veien vil hun ha med seg kvinner verden over. Og det får hun!

Tusenvis deler bilder av seg selv i bikini, treningsklær, kjoler eller undertøy under #NormalizeNormalBodies. Vi ser strekkmerker, celulitter og magevalker. Vi ser damer som smiler, løper, hopper og strekker armene i været.

Denne kampanjen er langt fra den første av sitt slag. Instagram fyller 10 år nå, og kroppspositivisme-bevegelsen har høstet mange likes på denne plattformen i årene som har gått.

Spørsmålet er derfor: Har vi kommet noen vei? Hjelper det på kroppspresset å vise frem kroppen sin på Instagram?

Les også

Iselin mistet sexlysten: – Jeg gruet meg til å gå inn på soverommet fordi jeg visste at han hadde forventninger

- Jobben er viktig!

Camilla Lorentzen (31) har i mange år kjørt sin egen kampanje. #Fitnok har blitt så stor at det ikke lenger kan omtales som en kampanje. Det er mer en bevegelse.

Hver eneste dag forteller Lorentzen sine snart 90.000 følgere at de er bra nok som de er. At kroppen har en funksjon, ikke bare et utseende. At det er lov å ha en dårlig dag og føle at de ikke strekker til, men at de må finne selvverd i noe annet enn tallet vekta viser.

LES OGSÅ (+): Derfor er mange kvinner utro

Budskapet illustrerer hun med bilder av seg selv, hvor hun danser, jubler og smiler til kamera - gjerne iført bikini, treningstøy eller undertøy.

Antall følgere stiger, men minsker kroppspresset?

Det vet man ikke. Lorentzen mener imidlertid at budskapet er viktig, men understreker at det er de store merkevarene og media som må ta ansvar for varig endring.

- Det er veldig viktig å skille mellom den jobben influensere gjør med slike kampanjer, og det de som er ledende i bransjen gjør, sier Lorentzen.

Reklame-, film- og TV-bransjen er relativt samstemte når det kommer til hvilken kroppstype de foretrekker at damer skal ha, påpeker Lorentzen.

- Så lenge de fortsetter slik, vil ikke enkeltindividers innsats for å motvirke kroppspresset, være nok. Men det betyr dog ikke at jobben ikke er viktig! Det er tross alt disse menneskene som har satt «normale kropper» på agendaen, som har skapt et marked for noe annet enn «tynne, hvite jenter» og som dag ut og dag inn stiller krav til «the big ones» for å få mer mangfold.

LES OGSÅ: Dette er de vanligste årsakene til skilsmisse

Selv er 31-åringen overbevist om at kampen for mer synlig mangfold, er en kamp man kan vinne.

- At vi ennå ikke er i mål, betyr ikke at kampen ikke er verdt å kjempe. Det å si «men det hjelper ingenting», er rett og slett bullshit. Se på forskjellen i Netflix-filmene nå og de filmene som ble produsert på tidlig 2000-tall. Det hjelper!

To faktorer avgjør påvirkning

Spør man ekspertene, er de tydelige på én ting: Kroppspress-debatten er kompleks, og det finnes dessverre ingen quick-fix-løsning på problemet.

- Kropp vil alltid være synlig. Så kan man tenke at slike kampanjer er en fin og viktig motreaksjon, og at det bidrar til et større mangfold av kropper i media. Men vi har ingen dokumentasjon på at slike kampanjer bidrar til verken mer eller mindre kroppspress, sier Solfrid Bratland-Sanda.

Hun er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Universitetet Sør-Øst Norge, og spesialist på spiseforstyrrelser.

- Ettersom flere studier viser at vi får en forbigående økning i misnøye med egen kropp når vi ser bilder av «idealkropper», så er det lett å tenke at bilder av «normalkropper» vil føre til det motsatte, altså redusere kroppsmisnøye. Så enkelt er det nok dessverre ikke.

LES OGSÅ: Psykolog: «Sex: Just do it - eller bli skilt»

Helsepsykolog og kroppsbildeforsker Ingela Lundin Kvalem, forteller at det varierer veldig i hvilken grad vi lar oss påvirke av kropper på sosiale medier, som Instagram, både i positiv og negativ retning.

I all hovedsak er det to faktorer som avgjør hvor lett du blir påvirket:

1. Sårbarhetsgrad (noen er veldig usikre på hvordan de selv og andre ser ut, og er mer sårbare for kommentarer).
2. Tid brukt på bilder i sosiale medier (noen bruker mye tid på å se på, kommentere og vurdere andres bilder, samt legger mye tid og energi i bilder de selv publiseres. Disse menneskene blir i større grad påvirket enn de som bruker lite tid).

I tillegg viser forskningen at de som har en mer aksepterende holdning til kroppen sin som noe som har en funksjon, altså noe som gjør at de kan løpe, klatre, sykle og gå, generelt sett har et mer positivt kroppsbilde, forklarer psykolog Kvalem.

Kanskje driver de med en idrett eller har stor interesse for fjellklatring eller friluftsliv, og setter derfor mer pris på at kroppen fungerer enn at den ser ut på en viss måte.

- Det å være stolt av sin kropp, og sette pris på hva kroppen får til. er mer konstruktivt enn at den må se ut på en viss måte. Mennesker som tenker sånn er mer motstandsdyktige mot medieidealer. De har en annen tankegang, litt mer sånn «folk er forskjellige og ser ulike ut, og det er helt greit».

- Helt på trynet å sammenligne menn og kvinner

Så da blir spørsmålet: Hvem er det som i større grad knytter kroppen til funksjon, ikke utseende?

Jo, det er menn, sier Kvalem.

- Det finnes naturligvis kroppspress blant gutta og, men de har en tendens til å tenke litt annerledes. Fra ung alder fokuserer de mer på hvem som er sterkest, hvem som kan hoppe høyest og løpe fortest, sier Kvalem, og legger til:

- Kvinner ser oftere på kroppen sin som et objekt, noe man kan manipulere og endre på. Så kjønnsforskjellene er der hele tiden.

LES OGSÅ: Disse faktorene øker risikoen for utroskap i et parforhold

Camilla Lorentzen mener det knapt er mulig å sammenligne menn og kvinner når det kommer til kroppspress-problematikken. Hun understreker at menn også sliter under kroppspresset, men mener kvinner kjemper en annen kamp.

- Det er helt på trynet å skulle sammenligne menn og kvinner her, da mannskroppen aldri har blitt seksualisert på samme måte som kvinnekroppen. Kvinnen har i lang tid blitt sett på som et objekt som tilhører mannen, som skal være sexy og attråverdig, og som ikke tilhører henne selv. Mannskroppen har derimot alltid har vært mannens. Det er således en helt annen kamp som kjempes for kvinner enn for menn på dette området, sier Lorentzen, og legge til:

- Å tro at årtier med undertrykkelse og objektifisering av kvinnekroppen blir «borte hvis vi ikke snakker om det», er i beste fall naivt.

- Dømt til å være misfornøyd hele livet

Det ligger enormt med penger i å overbevise kvinner om at de kan få idealkroppen - så lenge de er villig til å betale for det, påpeker Kvalem.

Kvinnemagasin har alltid vært attraktiv for annonsører, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Tenk bare på alt en kvinne trenger for å se «bra nok» ut!

Les også

Reaksjonene hagler etter denne opptredenen: – Et større problem for kvinner enn for menn

Sminke, hårprodukter, antirynkekrem, nattkrem, dagkrem. Hårolje, krølltang, rettetang, extensions.

Treningstights med kompresjon så man ser slank ut når man trener seg tynn(ere). Korsett og hold-in-strømpebukse, selvsagt med push-up-effekt på rumpa, under trange kjoler slik at man ser ut som Kim K.

Kvalem sukker når hun snakker om kroppsidealet media lykkes i å overbevise kvinner om at de skal jobbe for å passe inn i.

- Du skal være tynn, men likevel ha store pupper og stor rumpe. Ren hud, pent hår. Hvis det er idealet ditt, er du dømt til å være misfornøyd hele livet. Det er uoppnåelig.

I verste fall, legger unge jenter seg under kniven for å få smal midje, store pupper og stor rumpe - i kombinasjon med en fettprosent nærmere null.

- Media kommersialiserer på kvinners misnøye med eget utseende. De viser oss hvordan vi skal det til ved å promotere de produktene vi liksom trenger, sier Kvalem.

Det er noen store aktører som velger å stå imot. Dove har fått mye skryt for å bruke kvinner i ulike fasonger og størrelser i sine reklame, og undertøysmerket Aerie var blant de første som sluttet å retusjere modellene sine - og opplevde at salget føk i været.

- Disse eksemplene viser at det går sakte, men sikkert fremover. Vi ser litt bevegelse og stadig flere store aktører innser at det kan fungere godt å bruke ulike kroppsformer i reklame. Men det går sakte, sier Kvalem.

Hva hjelper?

Tilbake til spørsmålet vi stilte innledningsvis: Hjelper det på kroppspresset å vise frem kroppen sin på Instagram?

Lorentzen er overbevist om det hjelper å vise frem mangfold, og sier at de stemmene som roper høyest, er de vi kan takke for at media tross alt beveger seg i riktig retning.

Kvalem er enig i at kroppspositivistene er viktige stemmer.

- Mye handler om hvem vi sammenligner oss med, og derfor er mangfold viktig. Samtidig er det å vise frem kroppen sin på sosiale medier, også litt av problemet. I all den tid kvinner bruker masse tid og krefter på å snakke om fælt det er med kroppsfokus, så sier man samtidig at kropp er veldig viktig, sier Kvalem, og legger til:

- Samtidig er det sånn at hvis vi ikke sier noe som helst, så får de kommersielle kreftene fritt spillerom.

I all den tid de kommersielle kreftene nøler med å gjøre endringer, og de store aktørene i all hovedsak promoterer det samme, uoppnåelige kroppsidealet, må vi forsøke å begrense påvirkningskraften deres på andre måter.

Da er det naturlig å starte med ungdommen, og forskning viser god effekt medieopplæring av ungdom, såkalt «media literacy».

- Vi ser god effekt av å lære ungdom hvordan de skal avsløre triksene media bruker, som retusjering av bilder. Vi må få det inn som en diskusjon tidlig i skolen, og lære unge jenter å diskutere dette, sier Kvalem, og legger til:

- Studier viser at de mest sårbare for påvirkning, også er de som oppsøker sosiale medier i størst grad. De tåler også tilbakemeldingene dårligst, enten de er positive eller negative. Selv når de får komplimenter, blir det bare en bekreftelse på at kropp er veldig viktig.

For å begrense påvirkningen og snu fokuset vekk fra å ha en kropp som ser bra ut, til å ha en kropp som fungerer godt, mener idrettspedagog Solfrid Bratland-Sanda at vi trenger mer helhetlige tiltak.

- Kroppsbilde er komplekst, og det er ikke slik at redusert kroppsmisnøye eller redusert kroppspress automatisk gir mer positivt kroppsbilde eller mer aksept og omfavnelse av egen kropp, sier Bratland-Sanda.

Målrettede intervensjoner mot ungdom i videregående, hvor målet har vært å bedre det positive kroppsbilde, har vist effekt på både positivt kroppsbilde og på helserelatert livskvalitet, særlig blant jentene.

-Dette er selvfølgelig mer kostnadskrevende og komplisert å gjennomføre, men jeg tror vi må innse at det opplevde kroppspresset har komplekse årsaksforhold, og er komplekse utfordringer som ikke kan løses av quick-fix og kampanjer alene, avslutter Bratland-Sanda.