Fredag ble det kjent at influenser og tidligere fotballspiller Mads Hansen klager inn Se og Hør til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på Vær varsom-plakaten, etter at ukebladet skrev en firesiders reportasje om han.
I etterkant har flere kjendiser kastet seg på, og sendt meldinger til Hansen som han så har lagt ut på Instagram. Blant annet har komiker Lisa Tønne, programleder Nicolay Ramm og tidligere skiløper Thomas Alsgaard kritisert ukebladet.
Hansen reagerer særlig på at ukebladet ifølge han har tatt bilde av huset hans, uten at han selv var klar over det. Han sier at han ikke har blitt kontaktet for en kommentar til saken, og reagerer sterkt på at Se og Hør har skrevet at han ikke ønsker å kommentere saken.
Les også: De skjulte Netflix-kodene som lar deg finne alle julefilmene (+)
Må dokumentere kontakt
På Instagram skriver Hansen at han ikke ble kontaktet angående reportasjen, mens sjefsredaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen uttalte til VG at de hadde forsøkt å komme i kontakt med han. Nettavisen har snakket med to eksperter på presseetikk for få deres vurdering av saken:
- Jeg kan ikke ta stilling til akkurat dette, da det er to påstander mot hverandre vi ikke vet svaret på, men prinsipielt sett er det viktig å si at dersom man blir eksponert, så må du bli kontaktet. Dersom man ikke ønsker å uttale seg, så må man tåle å bli referert, sier Gunnar Bodahl-Johansen.
Les også: Mads Hansen raser mot Se og Hør: - Ren løgn
Trygve Aas Olsen forklarer at dersom Se og Hør skriver at de har forsøkt å komme i kontakt med Hansen, så må de kunne dokumentere dette i form av e-poster, telefonlogger, SMSer, chattelogger og lignende.
- Det er en faktaopplysning Se og Hør kommer med, og da må de kunne dokumentere det, sier han.
Begge ekspertene understreker at de uttaler seg på prinsipielt grunnlag.
Helt greit
Mads Hansen er ikke den eneste som har fått lengre reportasjer skrevet om seg, uten å ha bidratt til artikkelen selv. Flere kjendiser har også gått ut via hans Instagram, hvor de blant annet kritiserer arbeidsmetoden til ukebladet, og flere poengterer at det har stått faktafeil og feilsiteringer.
Artist Andreas Haukeland, mest kjent som Tix, skriver følgende i en melding til Hansen:
- Generelt lei av at de enten skriver saker uten å si ifra, eller tvinger seg på med en tilnærming som ligner «vi kommer til å lage en sak om dette uansett, så du kan enten gi oss det vi vil ha, ellers skriver vi det vi tror».
Deler «skrekkhistorier»: - Kommer aldri til å stille opp for det bladet
Presseetiker Trygve Aas Olsen sier det er helt greit å skrive en reportasje om noen uten å snakke med dem selv.
- Man kan skrive en lang reportasje om Donald Trump uten å snakke med han, for han er jo litt vanskelig å få tak i. Nå er nok ikke Mads Hansen og andre norske kjendiser like vanskelig å få tak i, men i prinsippet så gjelder den samme presseetikken for de som for Donald Trump, sier han til Nettavisen.
- Misforstått
Aas Olsen legger til at Se og Hør ikke hadde noen forpliktelse til å fortelle at de skriver saken, og at man må tåle at det blir skrevet reportasjer om en - selv om man har sagt nei til intervju.
- Petter Northug kunne for eksempel etter fartsovertredelsen og narkotikabeslaget i høst ikke si at han ikke tillater at det ble skrevet en reportasje om det. Da kan heller ikke Mads Hansen si nei, det finnes ingen egen presseetikk for han.
Gunnar Bodahl Johansen sier praksisen om å klippe saker fra andre medier har blitt prøvd i PFU, hvor man har kommet frem til at det var greit.
Han understreker imidlertid at det må være under forutsetning at den informasjonen eller uttalelsene man bruker er relevante for den nye saken.
Mads Hansen sier det virker som om Aas Olsen og Bodahl-Johansen ikke skjønner hva saken går ut på.
- Jeg har aldri reagert på at Se og Hør har skrevet en sak om meg, selv om jeg har sagt nei. Det vet jeg at de har lov til, sier han til Nettavisen og legger til:
- Hovedankepunktet mitt er at de skriver jeg ikke vil kommentere saken, når jeg ikke har blitt spurt om en kommentar.
Tok bilde av huset
Via story-funksjonen på Instagram reagerer Hansen på at Se og Hør reiste hjem til han og tok bilde av huset hans, uten at han selv var klar over det. Det mener Aas Olsen at man må tåle.
- Google Maps reiser rundt og tar bilde av huset ditt, dette er offentlige opplysninger. Det at man selv fjerner adressen er ikke nok, man må ha en rettslig kjennelse for å ha hemmelig adresse i Norge, forklarer han, og fortsetter:
- Dette er tilsvarende Bertheussen-saken, hvor det ble tatt bilde av huset hennes. Det er ingen som påstår at det var ulovlig eller galt. Adressen din er i utgangspunktet offentlig informasjon.
Bodahl-Johansen mener at dette er en problemstilling som er høyest reell, og som man må diskutere.
- Om det er for å vise frem hvor han bor, så synes jeg det er mindre interessant. Hvis det har en relevans i forhold til hva han gjør, hans offentlige virksomhet, så synes jeg ikke det er problematisk, sier han.
Presseetikk-eksperten mener at man her må diskutere hvor stor krenkelse det er av privatlivet at man har tatt et bilde av huset.
- Når man tar bilde av huset, så eksponerer man jo ikke bare hans hus, men også familiens. Det er klart at man må tenke på det også.
Hansen sier at han mistenker at det kanskje er innenfor juridisk, men at det fremdeles er ufint.
- Som Bodahl sier, det er ikke relevant for saken. Det har ikke relevans for min offentlige virksomhet, sier han.
Feilsitert
Hansen mener han har blitt feilsitert i Se og Hør-reportasjen, og at dette er noe som hadde blitt rettet opp, dersom han hadde fått muligheten til å kommentere.
- Det er en bagatell, men det er irriterende. I «Kåss til kvelds» ble jeg sitert på at jeg brukte åtte timer på Instagram om dagen til å legge ut og kommentere. Det er feil. Det å bruke åtte timer på Instagram om dagen, det synes jeg er flaut. Hadde jeg faktisk fått spørsmål om å kommentere, så hadde jeg rettet opp i det.
- Det jeg reagerer på, er at det er en direkte løgn fra Se og Hør. Og det vet de godt. At de i det hele tatt hevder noe annet sier alt om troverdigheten og integriteten til de som mediehus, fortsetter han.
Forespørsel i oktober
Influenseren sier at den eneste kontakten han har hatt med Se og Hør var i oktober, da han fikk en e-post fra pressesjefen i TV 2, som videresendte en e-post fra Se og Hør hvor de spurte om Hansen var villig til å stille opp i en sak. Da skal de ha skrevet at om de ikke hørte noe innen et par dager antok de at svaret var nei. Hansen skal da ha svart pressesjefen at han ikke ønsket å stille opp.
- Og det er ikke det samme som å spørre noen om å kommentere en sak de så skriver i desember. At de prøver seg på noe der, det sier alt om troverdigheten og den journalistiske integriteten til det bladet.
Hansen kan også fortelle at han har fått masse støtte, både fra ikke-offentlige personer og offentlige personer.
- Jeg er overrasket over hvor mange som sier de ikke visste at Se og Hør holder på sånn. Tydelig at det trengs litt at folk får vite om det, sier han.
Märtha Louise hyller dronning Sonja i nytt intervju: – Jeg har lært så mye av henne
Krav på å få det rettet
Arne Jensen i Norsk Redaktørforening vil ikke kommentere disse enkeltsakene, men sier på generell basis til Nettavisen:
- Dersom Se og Hør, eller hvilket som helst annet medium, publiserer noe som beviselig er feil så har man krav på å få det rettet, sier Jensen.
Det man må gjøre da er å ta kontakt med redaksjonen det gjelder, eventuelt klage til PFU, forklarer Jensen.
Han sier at Se og Hør de siste fire årene er klaget inn fem ganger. I ett tilfelle er de blitt felt.
På generell basis sier Jensen også at personer som søker offentlig oppmerksomhet i tillegg må påberegne tilfeller der man ikke ønsker oppmerksomhet, men det betyr ikke at man skal finne seg i hva som helst.
