*Nettavisen* Livsstil.

Friske meninger

La oss rope at vi er stolte av språket vårt

Europeisk språkdag i dag:

 

Psykolog Niloufar Jalali-Moghadam. Foto: Privat

Hvert år på denne dagen markeres «europeisk språkdag».

Av Niloufar Jalali-Moghadam, psykolog

Den ble opprettet av Europarådet i 2001. Målet med dagen er å feire språkopplæringen for å:

1. Fremme flerspråklighet og interkulturell forståelse ved å gjøre allmennheten oppmerksom på betydningen av språklæring, og ved å oppmuntre til større variasjon i språkene folk velger å lære seg.

2. Fremme det rike språklige og kulturelle mangfoldet i Europa, som må bevares og næres.

3. Oppfordre til livslang språklæring i og utenfor utdanningsinstitusjonene, enten formålet er studie- eller yrkesrelatert, knyttet til mobilitet eller det bare er for fornøyelsens og berikelsens skyld.

Flerspråklig fordel

Alle vil være enige om at flerspråklighet finnes, og er et globalt fenomen. Folk flytter fra hjemlandene sine til nye steder av ulike grunner, blant annet på grunn av jobb, kjærlighet, utdanning også videre.

Vi kan si at det i dag ikke er nok å bare kunne engelsk når man befinner seg utenfor sin egen språksone.

For om lag femti år siden mente forskere og folk flest at flerspråklighet var en ulempe, et hinder som på flere måter forhindret eller forsinket barnas språklige og intellektuelle utvikling. Men ny forskning viser motsatte resultater: Det å være to- eller flerspråklig er i stor grad en fordel.

Hvis hjernen var en motor, kan to- eller flerspråklighet hjelpe til med å øke kjørelengden, med samme mengde drivstoff

Til tross for det opplever man iblant at foreldre hører på anbefalinger og tips fra andre der de oppfordres til ikke å bruke sitt morsmål når de snakker med barna sine.

Det fører til at de bruker et språk i kommunikasjon med barna som de ikke behersker så godt som sitt morsmål. Selv om foreldrene ikke ønsker det, kan dette bidra til negativ innvirkning på barnas utvikling.

Kapasitetsøkende

Det er bevist at flerspråklighet stort sett gir bedre resultater ved tester som måler høyere kognitive funksjoner hos barn. Når man er vant til å veksle mellom to eller flere språk, blir man raskere og flinkere til å komme på svar, finne alternative løsninger, og rett og slett å tilpasse seg. Hjernen vår er plastisk. Du er kanskje overrasket, men det er sant, dette er en faglig begrunnet påstand.

Hjernen formes av det den blir utsatt for, eller av erfaringer man gjør seg. Enspråkliges hjerner er ikke like to-eller flerspråkliges hjerner. Forskning viser at jo rikere input - auditivt, taktilt, visuelt - barnet får, jo flere signaler mobiliseres i nervecellene - og jo mer aktiv blir barnets hjerne. Hvis hjernen var en motor, kan to- eller flerspråklighet hjelpe til med å øke kjørelengden, med samme mengde drivstoff.

I dag har vi mange type medisiner eller næringsstoffer som er antatt å holde oss friskere og å forebygge sykdommer senere i livet. Men har vi også andre typer verktøy å hjelpe oss med?

Ja, det har vi. Det er interessant å vite at forskning mener tospråklighet kan forebygge demens. Så det lønner seg å lære språk for både unge og eldre.

Bredere syn og flere nyanser

Det dreier seg ikke bare om nevropsykologiske fordeler. Det handler også om å få et bredere syn og oppleve flere nyanser i måten vi opplever og forholder oss til verden og til folk.

Vær stolt av språket ditt. Det fortjener å feires

Ludwig Wittgenstein, som er en av 1900-tallets mest innflytelsesrike filosofer, sa: «If we spoke a different language, we would perceive a somewhat different world» - og det er så sant. Et nytt språk lar oss se og forstå verden gjennom andre menneskers øyne. Det handler om ny kultur og nye opplevelser.

Når man prøver å se det helhetlige bildet, legger man også merke til psykososiale faktorer, det som kan handle om fordommer og - for det meste ubevisste - forutinntatte holdninger om fremmed dialekt og flerspråklighet.

Det kan hende at man ubevisst vil assosiere en annen dialekt enn sin egen med noe ukjent, rart, skummelt, eller som en utfordring - og i noen få tilfeller med lavere sosioøkonomisk status, siden noen migrantfamilier har færre ressurser. Men hvis dette er tilfelle, så er det jo manglende ressurser og fattigdom som er utfordringen, og ikke selve språket.

Språklig berikelse

Hver enkelte medmenneske som har en annen bakgrunn enn majoritetsbefolkningen i landet bidrar til å endre samfunnet, lingvistisk, kulturelt og profesjonelt. Dette handler om berikelse av det språklige mangfoldet. Dette kan være vanskelig å se hvis man reduserer nye språk til å være en forringelse, et problem.

Hvordan ser du på det?

I dag skal jeg forsøke å bruke ihvertfall litt av alle språkene jeg kan. Jeg kommer til å snakke med mine kolleger og venner for å bevisstgjøre folk om hvor viktig deres språk er.

Det spiller ingen rolle hvor mange språk man kan, men det utgjør uansett en forskjell når det gjelder hvilke holdninger og tanker man har om språk.

Vær stolt av språket ditt. Det fortjener å feires.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.