*Nettavisen* Livsstil.

Lange parforhold trues av medfødte lyster: Er det egentlig naturlig for mennesker å være monogame?

MONOGAMI: Hvorfor er vi utro når vi vet hvor mye vi setter på spill? Er det kanskje ikke naturlig for mennesket å leve med bare én partner?

MONOGAMI: Hvorfor er vi utro når vi vet hvor mye vi setter på spill? Er det kanskje ikke naturlig for mennesket å leve med bare én partner? Foto: Getty

Toleransen for utroskap i Norge, er lav. Frekvensen er likevel høy. Blir fristelsen rett og slett så stor at vi gir blanke i samfunnsnormer?

19.08.19 07:57

Det finnes en rekke ting vi nordmenn har blitt enige om at vi synes er ugreit:

Nasking. Blotting. Mobbing. Slossing. Utroskap.

Så vi betaler for varene våre på butikken. Vi beholder klærne på ute blant folk. Prøver å være snille med hverandre. Bruker ord, ikke knyttnever.

Og så er vi vel trofaste, da? Vi kliner ikke med en kollega på sommerfesten når vi har kjæreste hjemme. Eller har sex med en fremmed så snart vi er på en flylengdes avstand fra den vi har valgt å gifte oss med.

For utroskap har vi jo blitt enig om at vi synes er ugreit.

Eller?

Langt mellom holdning og handling

Sannheten er at svært mange nordmenn ikke er trofaste, til tross for at vi som samfunn er relativt enige om at utroskap ikke er greit.

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som er utro, men doktorgradstudenten Geneviève Beaulieu-Pelletier landet i 2008 på at sannsynligheten for at partneren din er utro ligger et sted mellom 40 og 76 prosent.

Andre studier viser noe av det samme. I 2010 tok en gruppe forskere for seg 31 tidligere studier på utroskap. På tvers av de 31 undersøkelsene later det til at et sted mellom hver fjerde eller femte gifte person har vært utro mot den personen de er gift med.

I statistikken for ugifte par under høyere utdanning stiger tallet til mellom hver andre og hver tredje person.

Én ting er sikkert: Hver andre til tredje person stjeler ikke mat på butikken eller blotter seg på åpen gate.

Men når det gjelder utroskap, er det langt mellom holdning og handling.

Det sier psykolog Cathrin Sagen, som sammen med psykolog Sissel Gran, går grundig til verks når de tar for seg utroskap som tema i podcasten «Kjærlighetspodden».

- I vår kultur så er kjærlighetsidealet fremdeles det monogame forholdet, til tross for at mange er utro mot sin partner. (...) Ønsket om å ha den andre for seg selv, er langt fra svekket. Toleransen for elskere eller elskerinner, ved siden av det etablerte parforholdet, er liten i befolkningen, sier Cathrin Sagen i podcasten.

Når vi nordmenn er såpass enige om at utroskap ikke er greit, hvorfor er så mange av oss da utro?

Kan det tenkes at monogami rett og slett ikke er naturlig for mennesket?

Medfødte lyster

Vi prøver atferdsbiologen først.

Jens Andreas Huseby, godt kjent fra TV-serier som «Gift ved første blikk» og «Når kjemien stemmer», liker spørsmålet.

- Spennende! Dette er et hett spørsmål i evolusjonsbiologien, i alle fall!

- Så bra! Og hva lander dere på?

- Ingenting du kan sette to streker under, dessverre.

LES OGSÅ: Disse faktorene øker risikoen for utroskap i et parforhold

Atferdsbiologen har ingen problemer med å forstå hvorfor utroskapstallene er såpass høye, rent biologisk:

- Vi har medfødte ønsker, lyster og drifter som går imot monogami. Og vi er tilbøyelige til å bli fristet. Disse fristelsene truer det monogame forholdet.

Men fordi vi mennesker ønsker oss et stabilt samfunn, har vi bygget sosiale konstruksjoner rundt parforholdet.

- I dyreriket er monogami sjeldent, og vi mennesker er jo også dyr. Er det ikke naturlig for oss å gjøre som dyrene?

- Jo, men det som er naturlig for oss på én måte, trenger ikke være det eneste riktige. Det er også naturlig for oss å høre på hva omverdenen sier og gjør - og la oss påvirke av det.

Klikk på bildet for å forstørre.

ADFERDSBIOLOG: Jens Andreas Huseby kan ikke gi et enkelt svar på om mennesket er skapt for monogami eller ikke - det er nemlig også avhengig av kultur. Foto: Kjersti Westeng (Mediehuset Nettavisen)

Sentralt for oss mennesker, står ønsket om å reprodusere oss.

- Vi mennesker bruker mye tid og krefter på å få barn, og monogami gir gode rammer for barneoppdragelse. Evolusjonært er vi opptatt av å reprodusere oss, og hvis vi finner én person å få barn med, blir samfunnet veldig stabilt, sier Huseby.

- Men ville vi effektivisert denne reproduksjonen hvis vi alle lagde barn med flere enn én person?

- Jo, men hvis alle skulle fått barn med flere, oppstår det fort interessekonflikter. Vi mennesker fungerer ikke som dyr, vi har institusjonalisert parforholdet for å lage stabilitet i samfunnet - som er et godt utgangspunkt for å oppdra barn, gjentar Huseby.

- Poly er vanskelig i dagens kultur

Det finnes imidlertid flere som mener tanken om monogami er utdatert - også blant de ledende forskerne på området.

Én av de er den amerikanske evolusjonspsykologen Geoffery Miller. Han har forsket på seksuell seleksjon, altså fordelene, i form av egenskaper og trekk, som gjør oss attraktive som partnere og foreldre til avkom.

Miller er polyamorøs, men er likevel enig med Huseby i mye. Amerikaneren har uttalt flere ganger at monogami fungerer svært godt når det kommer til å bygge stabile samfunn som kan oppfostre barn.

Miller er likevel opptatt av å se alternativer, og mener det finnes mye positivt med å være polyamorøs:

«Det er morsomt. Du får møte flere mennesker. Jeg tror mennesket er utviklet for å bruke sex som en måte å få seg venner på, og jeg tuller ikke. Sex er en fantastisk måte å bli kjent med noen veldig raskt,» uttalte Miller i en podcast med hjerneforskeren Sam Harris.

Han tror mange i monogame forhold låser seg til ideen om at dette er det eneste riktige, og glemmer at det finnes andre måter å leve på.

«Mange i langvarige parforhold blir låst inn i en duett med partneren hvor du er isolert, alene og lever uten et genuint romantisk eller emosjonelt bånd med noen andre. Noen føler at de enten må godta situasjonen og kjede seg til de griner eller gjøre det slutt. Det finnes et tredje alternativ».

Psykologen: - Trygge parforhold er godt for helsa

Det som imidlertid er viktig å skille mellom, er gode og dårlige parforhold.

Sunne og usunne forhold. Forhold som er bra for helsa di - og forhold som er dårlig for helsa di.

- Det finnes masse forskning som viser at sosial støtte er avgjørende for god fysisk og psykisk helse, og den aller viktigste formen for sosial støtte, er å være i et trygt, godt forhold til en man er nært knyttet til, sier psykolog Frode Thuen, professor ved Høgskolen på Vestlandet.

Thuen har lang fartistid som psykolog og parterapeut, og er ikke i tvil om at trygge, monogame parforhold er bra for oss.

- Rent psykologisk har vi behov for å knytte oss til noen for å dekke de grunnleggende tilknytningsbehovene våre. Barn har foreldre som sine nærmeste tilknytningspersoner, mens det gjerne er en kjæreste som fyller denne rollen når du blir voksen, sier Thuen, og legger til:

- Det blir fort veldig utrygt for oss mennesker hvis partneren har andre parallelt.

Klikk på bildet for å forstørre.

PSYKOLOG: Frode Thuen, professor ved Høgskolen på Vestlandet.

Fristelser som sårer

I terapirommet har Thuen møtt mange par som sliter etter utroskap. Et sidesprang fører til krise i parforholdet, både fordi den bedratte gjerne føler seg sveket og lurt, men også fordi det setter tilknytningssystemet vårt i høygir.

LES OGSÅ: Ane Charlotte har forsket på Tinder - gjorde to overraskende funn

For hvis man ikke lenger kan stole på den som står deg aller nærmest, hvem kan du da stole på?

- Men vi er jo utro likevel, til tross for at vi egentlig vet hvor mye det kan såre partneren vår. Er ikke det et tegn på at monogami egentlig ikke er naturlig for oss mennesker?

- Nei, selv om vi lever i en kultur der vi mener utroskap er feil, så kan vi jo likevel bli revet med av fristelser. Det finnes mange årsaker til at man er utro, men det betyr ikke at vi ikke er lagd for monogami, argumenterer Thuen, og drar en metafor:

- De aller fleste er enige om at vi trenger kjøreregler i trafikken, men de fleste bryter jo fartsgrensene av og til. At noe er fornuftig og bra for samfunnet, betyr ikke at vi ikke bryter reglene innimellom.

Den positive sjalusien

Thuen minner om at vi flere ganger har forsøkt å organisere deler av det vestlige samfunnet etter åpne forhold og bytte av sexpartnere, men at vi stadig faller tilbake på at monogami er en bedre løsning.

- På 70-tallet, for eksempel, hvor man bodde i kollektiv med fri sex, så ble det ofte til slutt vanskelig å frigjøre seg fra de grunnleggende tilknytningbehovene likevel. Sjalusi oppstår ofte uansett, det er en vanlig følelse som det både er vanskelig å definere bort og instruere seg bort fra, sier Thuen.

Sjalusi er, ifølge ekspertene, naturens måte å beskytte og verne om parforholdet på - slik at vi føler oss trygge. Vi anser ofte sjalusi som en negativ følelse vi nærmest bør skamme oss over å kjenne på, men litt sjalusi er bare positivt for parforholdet.

- I en undersøkelse hvor forskerne tok for seg nyetablerte par og kartla nivået av sjalusi ved parforholdets begynnelse, kom sjalusiens betydning godt frem. Parene ble fulgt opp etter et år, og det viste seg at de parforholdene hvor det enten var veldig mye eller veldig lite sjalusi, gikk dårligere enn de forholdene hvor det eksisterte litt sjalusi, forteller Thuen.

Litt sjalusi er et tegn på at man skjønner at partneren er attraktive for andre også. Skjønner man det, skjønner man også at noen faktisk kan ta vedkommende fra deg - med mindre du fortsetter å være førstevalget.

- Hvis vi var helt fryktløse som mennesker, ville vi dødd. Vi trenger frykt for å skjerpe oss og være forsiktige. Det er bare sunt å være litt sjalu og redd for å miste partneren sin, da skjerper man seg og passer på seg selv og forholdet sitt.

Endre spørsmålet

Huseby sier altså at spørsmålet «er monogami naturlig for mennesket?», ikke har et svar med to streker under.

Men hvis vi endrer spørsmålet litt, så kan vi i det minste sette én strek under:

«Er monogami naturlig for mennesker bosatt i vestlige samfunn som Norge?»

Svaret er ja.

- Monogami er en god løsning for oss. Den er stabil og gir gode foreldre, gode oppvekstforhold og gode parforhold. Hvis alle er enige om det, er det kjempefint, sier atferdsbiolog Huseby.

Dette til tross for at mennesket har lyster og begjær som truer det monogame forholdet. For det eksisterer hele tiden en slags spenning mellom tilknytningsbehovet og våre seksuelle behov, sier psykolog Thuen, og legger til:

- Behovet for å opprettholde trygghet og stabilitet går på bekostning av behovet for å gi etter for kåtskap og opphisselse.

- Noe av opphisselsens vesen, handler om det ukjente og uforutsigbare. Så hvis vi kun ønsker oss spenning, opphisselse og begjær, så ville det nok vært lurt å skifte partner hele tiden, sier Thuen.

Men livet handler om veldig mye mer enn våre seksuelle behov.

- Behovet for trygghet og stabilitet, samt behovet for å reprodusere oss og oppfostre barn er minst like viktige behov. Og da er det ikke lurt å skifte partner hele tiden.

Utroskap fører ofte til samlivsbrudd, som regjerer på topp ti-lista over livshendelser som gjør oss syke.

- Utroskap og samlivsbrudd er smertefulle hendelser som innebærer mye fortvilelse, sorg og sjalusi. Det er ingen tvil om at vi menneskers livskvalitet har alt å vinne på å leve i gode, trygge parforhold, avslutter psykolog Thuen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.