Høsten 2018 måtte Senterpartiet-politiker og stortingsrepresentant Jenny Klinge (46) sykmelde seg i sju måneder grunnet store smerter i kroppen, og med det ble en av Senterpartiets mest synlige profiler brått «borte».

– Jeg har gått fra å være synlig til å bli usynlig. Folk spør hvorfor jeg har vært borte så lenge, sa 46-åringen til NRK da sykmeldingen var over rundt sommerferietider året etter.

Les også: Jenny Klinge tar et oppgjør med media og influensere: – Det er silikonpupper, botox og fillers overalt

I dag, drøye tre år senere, er Klinge fortsatt plaget med smerter. Men hun funnet noe som hjelper – nemlig å danse.

– Jeg opplever tydelig at det hjelper å danse jevnlig. Jeg kan dessverre ikke trene styrke lenger, og tåler veldig lite, men når jeg danser kan jeg jo gjøre det jeg tåler, sier hun fornøyd.

Ukjent diagnose

Da Jenny Klinge ble sykmeldt i 2018 var det musklene i kroppen som streiket. Det er noe hun har slitt med hele livet.

– Jeg har alltid hatt smerter i kroppen, helt siden jeg var liten. Jeg har vært mye plaget av vondt i muskler, men jeg har alltid klart å holde det i sjakk, før høsten i 2018. Da braket det løs med et eller annet ekstra faenskap, for å si det rett ut, som gjorde at etterpå må jeg være ekstra påpasselig.

Hun har aldri fått en diagnose, da legene ikke har funnet ut hva som forårsaker smertene.

– Legene har ikke noe klart svar på hva som feiler meg, nei, men kroppen reagerer med overbelastning og skader på det som for andre er små, fysiske belastninger, sier 46-åringen.

Hun tror også psykiske påkjenninger kan ha påvirket kroppen negativt. Som da ektemannen tok livet sitt i 2010.

– Det er klart at det er ikke usannsynlig at det, knyttet sammen med tidligere belastninger, kan sette seg i kroppen.

Les også: Sophie Elise svarer på badeland-kritikken: – Ikke noe å bli sur for

– Så jeg tror det er en sammenheng mellom psykiske og fysiske belastninger, uten at jeg vet det. Men uansett hva det er, så er det viktig å ta vare på seg selv. Og for min del gjør jeg det gjennom humor og dans, forteller hun til Nettavisen.

Spøker i sosiale medier

Humoren og dansen uttrykker hun blant annet gjennom sosiale medier, der hun har delt flere snutter der hun danser de siste årene. Videoene deler hun både for å inspirere andre og for å vise hvem hun «egentlig» er ved siden av politikken.

Se et par eksempler på politikerens dansevideoer under:

– Jeg mener at som politiker er det viktig å ikke bli grå. Det er lett å bli det når vi skal være alvorlige og vise at vi er flinke hele tiden. Men for meg er det viktig å ta vare på personlighet og egenart oppi det hele, sier hun, og fortsetter:

– Og humoren har jeg brukt i mange år. Jeg legger ikke akkurat ut flatterende bilder av meg selv, jeg mener det er viktig å ikke være så selvhøytidelig. Det har vært noe jeg er opptatt av, å ikke vise et glansbilde. Også er det denne dansingen da, som egentlig oppsto etter at jeg var sykmeldt.

Klinge ønsker også at flere skal bli mindre selvhøytidelige.

– Jeg tror nordmenn kanskje er litt redde for å dumme seg ut. Og da er trikset mitt at man kan gjøre det alene. Man trenger ikke ha publikum eller danse sammen med noen, å danse er gøy uansett. Selv kan jeg finne på å danse litt inne på en ferjedass når jeg reiser rundt. Det er en fin avveksling fra kjøringen. Men jeg passer på at det ikke er kø utenfor, da.

– Helt håpløst

Det var i påsken 2019, en periode hun beskriver som «forferdelig frustrerende», at 46-åringen oppdaget hvordan humøret endret seg drastisk så fort hun tok seg en kort dans.

– Det var grusomt, jeg hadde så vondt. Om natten føltes det ut som om noen sagde av meg armen. Hvis jeg stivnet så ble det verre. Det var vondt med bevegelse, og vondt hvis jeg ikke var i bevegelse. Det var helt håpløst, minnes politikeren.

Så satte hun på musikk.

– Da begynte jeg med det jeg liker å kalle «mild vrikking», ler hun og fortsetter:

– Bare litt bevegelse. Så opplevde jeg at gleden kom. Og jeg klarte ikke å danse kjempebra, bare bevege meg litt til musikken, men det var nok til å få meg glad. Det var viktig, det trengte jeg. Da var jeg ganske langt nede. Det er ikke noe gøy å være syk og ikke vite hva som egentlig er galt med deg.

Les også: Ekspert med klar tale: – Kan ikke skylde på fylla

Litt etter litt ble kroppen mykere, og også humøret steg med tiden. Alt takket være dansingen, ifølge Klinge:

– Jeg tror mange andre enn meg selv kan få glede av dette.

Klinge påpeker at det mange har ulike lidelser som kanskje ikke er så synlige utad. Derfor er hun selv åpen om sine egne utfordringer – for å øke bevisstheten blant folk i samfunnet.

– Det er mye skam knyttet til det, det har jeg kjent på selv, også, sier hun.

– Vi er mange som gjør en innsats, både for å holde oss i jobben så mye som mulig og for å bare komme oss gjennom hverdagen. For meg handler det om å danse om det, og jeg vil gjerne inspirere andre. For jeg opplever at med dansen så kan jeg slippe meg løs både mentalt og fysisk, sier Klinge.

Får støtte av ekspertene

Seniorrådgiver i Mental Helse, Joachim Kjennerud, er ikke i tvil om at dans er positivt for helsen.

– Mental helse er mer enn bare en teoretisk øvelse, det er hele kroppen, forteller seniorrådgiveren overfor Nettavisen.

– Vi vet at i mange terapiformer så brukes kroppen som en del av det å kunne uttrykke seg selv og få kontakt med følelser der ordene kommer til kort. Og både dans og musikk er brukt i hele verden for å kunne uttrykke seg, få utløp for energi og for å ha en god psykisk helse, forklarer Kjennerud.

Les også: Ut mot «Skal vi danse»-dommeren: – F**k you

Kjennerud får støtte av lege, foredragsholder og forfatter Ole Petter Hjelle.

– Noen ganger er man i en situasjon der man har plager og smerter som gjør at det for eksempel det å gå ut og løpe seg en tur, ikke går. Men absolutt alle monner drar – uansett hva man gjør av aktivitet, forklarer Hjelle overfor Nettavisen.

– Og jeg tror spesielt ikke den mentale gevinsten av det skal undervurderes, legger han til.

Ifølge Hjelle vil bare det å gjøre noe, uansett hva det er man gjør, bidra til bedre humør og at man står mer robust i sykdom. Det har han selv sett på flere av sine egne pasienter.

Det hele har en kjemisk forklaring.

– Med én gang vi beveger oss og får opp pulsen litt, uavhengig av hva vi gjør, så skiller vi ut en rekke kjemiske stoffer i hjernen som igjen påvirker belønningssenteret vårt og rett og slett gir oss en følelse av velvære, forklarer Hjelle.

Mentalt har man også godt av å gjøre noe for seg selv, ifølge legen.

– Å gjøre noe aktivt for å ha det bedre, det gjør noe med måten vi tenker på oss selv på. Det skaper mestring og gir en bedre selvfølelse. Og det er viktig for å ha det bra, sier han.

Hjelle er svært positiv til Klinges dansealternativ:

– Dans er helt nydelig av mange årsaker. Du kan gjøre det nesten hvor som helst og når som helst, og det er noe de fleste av oss, på et nivå, kan gjøre. Mentalt er det en utrolig flott aktivitet, fordi det krever så mange forskjellige ferdigheter. Det påvirker mange områder av hjernen vår, og gevinsten blir større jo flere områder av hjernen du bruker.

– For noen er dans det beste, mens for andre er det noe annet. Den beste aktiviteten er den du liker best, sier Hjelle.