Av Madeleine Kristiansen, psykologistudent

Bilder knipses, deles og kommentarene renner inn. Du bare må inn å sjekke hvor mange som har likt bildet ditt. En til, en til og enda en. Du venter i spenning de neste timene, fikk dette bildet flere «likes» enn det du la ut i går?

Du er så opptatt av å følge med på sosiale medier så du får ikke med deg hva som skjer utenfor skjermen, for ja det skjer faktisk ganske så mye utenfor den skjermen også. Selv om det til tider kan virke som hele livet er der inne på det store internett.

Les også: Telenors mobilsvar kunne hackes og avlyttes i årevis

Det glemte livet utenfor skjermen

Vi kommenterer og liker, og glemmer kanskje å snakke sammen utenfor sosiale medier. Det er ikke lenger bare «likes», nå er det også «likes» i form av «emojier». På liker knappen kan du velge mellom hjerter, sinte- og latter-«smileys».

Ofte svarer vi hverandre bare ved å sende en tommel opp eller et smilefjes med hjerter i øynene. Det er lettvint, og til tider holder det. Men la oss tenke tilbake, bare noen få år tilbake i tid. Vi brukte helt klart mange flere ord, vi beskrev våre følelser istedenfor å bare trykke på en knapp.

Jeg husker godt den tiden der det som skjedde utenfor skjermen var i fokus. Da vi fokuserte på de rundt oss fullt og helt. Nå i dag skal alt legges på «storyen» og vi er hele tiden opptatt av å dele med verden hva vi driver med i akkurat dette sekund.

Jeg tør påstå at vi går glipp av så mye, de små tingene som ikke blir husket fordi nesa var nedi telefonen. Tenk at det er kun få år siden vi ikke viste hvilke betydning «hashtag» og «emoijier» skulle få for oss i fremtiden. Tider endrer seg hele tiden, og det er greit. Men bare prøv å tenk deg en dag uten «likes», det går faktisk an.

Uttrykk uten bruk av «emojier»

Det er i mine ører et interessant spørsmål. Bare på få år har flere ord forsvunnet fra våre dagligdagse samtaler, vi bruker symboler i alle former til å forklare hva vi mener.

Det begynte med et smilefjes og et surt fjes i tekstmeldinger, men har i rekordfart utviklet seg til at vi snart har et nytt skriftspråk. Som så mye annet vil jeg si det er både fordeler og ulemper med dette «skriftspråket».

Les også: SMS-en er ikke død - men nå brukes den på en helt annen måte

Vi lever i en verden hvor alt skal gå fort, og vi kommuniserer på flere forskjellige måter enn før. Vi «scroller» innom telefonen, sender kjapt en tommel opp eller et latterfjes ved en morsom beskjed vi akkurat mottok. På mange måter er vi mer tilgjengelige enn før, bare et tastetrykk unna, og terskelen for å komme i kontakt er mindre enn da vi var nødt til å bruke hustelefonen for å ringe.

Vi kommuniserer via sosiale medier hele tiden, gjennom å sende hverandre morsomme bilder og «tagge» hverandre i artige innlegg. Vi kommuniserer med hverandre nesten døgnet rundt på flere forskjellige arenaer. Men vi snakker mindre sammen enn før.

Vi er så tilgjengelige at vi har blitt utilgjengelige.

Mobilen er sjelden aldri langt unna

Samtalene gjennom sosiale medier blir i flere tilfeller overfladiske, og mobilen legges sjeldent bort. Selv når vi møtes brukes telefonen radig for å dokumentere alt vi gjør, samtidig som vi gjør det. Det å hele tiden vise hvor vi er, hvem vi er med og hva vi spiser til lunsj, har blitt en avhengighet for mange.

Vi ser hverandre sjeldent i øynene lenger, og går glipp av så mye av det som skjer utenfor skjermen.

Vi glemmer å være her og nå, å fokusere på det som skjer rundt oss. Smarttelefonene våre kan gjøre så mye bra for oss, og gir oss mange hyggelige stunder, men tenk deg om:

Når ga du sist din venn et kompliment personlig?

En beskjed sendes sjeldent uten en «emoji», og da barna våre lærer dette fra ung alder kan det fort bli vanskelig å skulle uttrykke seg skriftlig uten disse tegnene.

Mangelen på emosjonell kommunikasjon

Ordene blir byttet ut med tegn, og vi beskriver ikke i like stor grad det som skjer rundt oss lenger med ord.

Les også (Nettavisen+): Dette gjør mobiltelefonen med parforholdet

Dette kan fort gå utover både rettskriving og kommunikasjonen med andre, vi ønsker vel å lære våre barn å ha sympati mot mennesker og kunne kommunisere med hverandre på en god måte. Vi ønsker at de skal kunne lese kroppsspråk i det virkelige liv, og ikke gå glipp av de gode øyeblikkene utenfor skjermen. Her må vi gå foran som et godt eksempel.

Gjør deg selv den store tjenesten, legg vekk mobilen innimellom.

Lev i øyeblikket, se din venn i øynene, se rundt deg, kanskje vil du se noe du hadde glemt var der.