Frp ønsker å innføre karakterer i matematikk, engelsk og norsk fra og med femte klassetrinn.

- Dette er å dra skolen tilbake til 70-tallet og det virker som Frp har gått glipp av førti år med pedagogisk utvikling, sier nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, til Nettavisen.

Torsdag er Arbeiderpartiets nestleder, Trond Giske, gjesteredaktør i Nettavisen. Se hva han skriver om skole i sitt eget blogginnlegg her.

Han mener skolepolitikken er gammeldags og uten forankring i forskningen.

- Det kan virke som Frp baserer skolepolitikken sin på kunnskap de selv har fra de gikk på skolen på 60-tallet.

Nettavisen vil med sin artikkelserie sette fokus på ulike tema vedrørende skole. Send oss gjerne tips om gode tema knyttet til skole og oppvekst her.

- Konkrete tilbakemeldinger er viktig!

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune, er utdannet adjunkt og hun har selv vært lærer i videregående skole i ti år.

Hun avviser at de baserer skolepolitikken sin på egen kunnskap fra 60-tallet, men mener barn fra og med femte klasse kan bli motivert av å få karakterer.

- Det å få konkrete tilbakemeldinger er bra både for foreldrene og barna. Vi mener også at det er motiverende å få karakterer og at elevene uansett har en viss formening om hvordan de ligger faglig.


- Har ikke de yngste barna nok press fra før av?

- Det å bli vant til karakterer på et tidligere tidspunkt kan gjøre at elevene takler det bedre senere. Da kommer ikke alt på en gang i 8. klasse, sier Sandaune.

Hun legger til at det kun er basisfagene matematikk, engelsk og norsk de ønsker at elevene skal få karakterer i.

- Det er bra å få tilbakemeldinger på disse fagene da de er ekstra viktige for å være godt rustet for videre skolegang. Karakterer er heller ikke bare et tall, men en individuell vurdering og tilbakemelding til hver enkelt elev, ikke minst om hva man skal jobbe videre med for å oppnå bedre læring.

Jeg håper det kan la seg gjøre.

Frp er det eneste av de politiske partiene i Norge som ønsker karakterer på barneskolen. Tidligere hadde de også Høyre med seg, men partiet har snudd og ønsker ikke at det gis karakterer til de yngste barna.

- Mange lærere er bekymret for tidlig press

Utdanningsforbundet er Norges største fagforening på utdanningsfeltet og er sterkt imot at det innføres karakterer på barnetrinnet.

- Heldigvis har også regjeringspartiet Høyre, som tidligere ønsket dette, forlatt standpunktet, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal til Nettavisen.

Han mener karakterer på barnetrinnet med stor sannsynlighet hadde økt presset unge allerede føler på.

- Når det i disse dager kommer rapporter om at mange elever opplever et veldig sterkt skolepress og karakterpress, som gir seg utslag i psykiske lidelser, tror jeg vi alle skal være glad for at dette forslaget ble lagt i en skuff for flere år siden, sier han.

LES OGSÅ: Trebarnsfar fikk nok: - Barna er «fucked» når de får lekser og sier det ender med vondt i magen hver gang

Handal forteller også at mange lærere er bekymret for at alt for mange barn opplever et alt for stor press i alt for tidlig alder.

- Karakterer på barnetrinnet hadde med stor sannsynlighet økt dette presset. Det er mye viktigere at elever får tilbakemeldinger og vurderinger fra læreren sin, som gjør at de lærer mer og motiveres.

Han legger til at de forsøkene som nå pågår, der elever bare får sluttkarakter, tyder på at det blir mer oppmerksomhet på læring og mindre oppmerksomhet på prestasjoner.

- Det mener jeg er veldig bra, sier Steffen Handal.

- Hva med de som får dårlige karakterer?

Nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, mener også at lekser på barneskolen kan være skadelig og at karakterer er dårlig både for motivasjonen og læringen.

- For det første så mener jeg vi må høre på lærerne selv, som mener karaktersetting i barneskolen er feil. For det andre så har vi rapporter som viser at unge opplever nok press fra før av.

Han mener også at argumentet om at karakterer er motiverende, ikke holder mål.

- Det er kanskje motiverende for de som får toppkarakterer, men hva med de som får dårlige karakterer? Jeg tror ikke barn som er ni eller ti år gamle alltid har forutsetninger for å forstå at en karakter handler om faglig nivå og ikke dem som person.

LES OGSÅ: Slik løser du lekse-problemet: 7 tips til en god leksestund med barna

- En stadig påminnelse om at man ikke er «flink nok»

Psykiater Anne Kristine Bergem er medlem i Læreprofesjonens etiske råd, er spesialist i voksenpsykiatri, gruppeterapeut og har en mastergrad i kommunikasjon og ledelse.

Hun er særlig opptatt av barn og unges oppvekstvilkår og av psykisk helse og hvordan vi snakker med hverandre.

Bergem mener det kun vil være noen få elever som vil la seg motivere av karakterer i skolen.

- Men de er gjerne blant de flinkeste som uansett gjør det bra på skolen. For andre elever vil det tvert i mot virke demotiverende og være en stadig påminnelse om at man ikke er «flink nok».

Hun hevder at det å lære barn fra tidlig alder å la motivasjonen styres av ytre belønning er en dårlig idé.

- Det finnes mye arbeidslivsforskning som viser at både trivsel og ytelse er bedre når motivasjonen kommer innenfra. Viktigere enn karaktersetting blir derfor å hjelpe barn og unge til å oppleve mestring og arbeidsglede, sier Bergem.

- En sovepute for lærerne

I tillegg mener hun at karaktersetting i verste fall kan bli en sovepute for lærerne.

- Det er lettere å sette et tall eller en bokstav på en prøve enn å utforme individuelt tilpassede tilbakemeldinger til eleven. Skal barn lære seg å lære - som er en ferdighet som kommer til nytte resten av livet - trenger de å få veiledning på selve læringen, ikke på resultatet.

Bergem syns det er trist at vi lever i et samfunn basert på målstyring og resultater.

- Barn og unge bør ha en oppvekst hvor de erfarer hva som er viktig i livet. Da trenger de møter med voksne som jobber verdistyrt.

Har du sett denne videoen om mobbing?