*Nettavisen* Livsstil.

Linnéa Myhre: – Jeg har vokst av meg trangen til å provosere

Etter det rørende øyeblikket i «Bloggerne», forteller Linnéa Myhre om hvorfor hun ikke lenger ønsker å provosere – og hva hun heller bruker tiden sin på.

I dagens episode av «Bloggerne» følger kameraene Linnéa Myhre til første gjennomlesing av manuset til teaterforestillingen av «Evig søndag», den første romanen hun skrev. Stykket ble satt opp på «Teatret Vårt» i Myhres hjemby Molde.

Det hele utvikler seg til en veldig sterk scene, da teksten om å ikke ville leve mer leses opp for Linnéa, som må tørke tårer sammen med flere av de andre tilstede.

Se Linnéas reaksjon på manuset i videoen øverst!

– Ikke voldsom sympati for den jeg var

– Det er jo et vanskelig, trist og stort tema som fortsatt er viktig i dag. Det setter mange følelser i sving at jeg har opplevd det på nært hold selv og blir minnet på det, forteller Linnéa Myhre til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

HENNES FØRSTE BOK: Som 21-åring gjorde Linnéa forfatter av seg, med boken «Evig søndag». Her leser hun fra sin egen bok under lanseringen i 2011. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Linnéa understreker at boken er en roman, som hun skrev som 21-åring, men inspirert av egne opplevelser.

– Det er rart å lese, for jeg blir dratt tilbake i et tankesinn som jeg hadde den gangen og det er vanskelig å sette seg inn i de følelsene. Jeg har forståelse, men ikke voldsom sympati for den jeg var da. Da føler jeg mer på skam. Ikke nødvendigvis over at jeg hadde det dårlig, men over hvor ung og selvopptatt jeg var.

– Livet ditt ser veldig annerledes ut i dag. Hvordan føles det å se tilbake på de tankene du hadde den gangen?

– Når man har vært nedom bunnen og sett hvor mørkt det kan bli, er det fint å sitte på andre siden og vite at man mer eller mindre kan komme seg helskinnet ut av det. Og det er viktig at andre kan se at ting blir bedre om man holder ut.

Les også: Pilotfrue Julianne Nygård og mannen Ulrik var uenige om au pair: Derfor endret Ulrik mening

Ønsker ikke lenger å provosere

I dag husker ikke Linnéa så mye av den veldig tunge tiden. Hun sier det føles som et liv siden, og at mye forandres fra man er 21 år til man blir 29. Blant annet er hun tryggere på seg selv, og bryr seg mindre om hva omverdenen tror og tenker.

– Jeg er blitt mer opptatt av å stå for det jeg sier, og å holde det ryddig. Jeg slenger ikke ut alt mulig på andres bekostning for å få noe godt ut av det selv, som å gjøre narr av andre for å skape latter hos noen. Jeg har vokst av meg trangen til å provosere. Det er fint å kunne løfte blikket og huske at andre også har følelser, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.  

GIKK FRA BLOGGER TIL FORFATTERSKAP: Linnéa Myhre ble i sin tid kjent som bloggeren «Linniiie», men i dag har hun ført fire bøker i pennen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Er det noe spesifikt som har gjort at du har endret deg?

– Jeg har vel utviklet frontallappen, spøker hun, før hun blir alvorlig igjen:

– Jeg har lært at det fører ingenting godt med seg, det skaper bare vanskelige situasjoner som jeg må stå i senere. Jeg tenker mer på konsekvenser, sier hun.

Jeg har vært langt nede på bunnen og sett mørkt på ting, og det er en veldig god følelse å sitte på andre siden og vite at man mer eller mindre kan komme seg helskinnet ut av det. Og det er viktig at andre kan se at ting blir bedre om man holder ut.

Beskjeden til de som synes det blir mye klaging og sutring

Linnéa har alltid vært åpen om at hun har slitt med spiseforstyrrelser og depresjon. Årets sesong er hennes første i «Bloggerne» og her har Linnéa for første gang sluppet et kamerateam inn i hverdagen sin, både på godt og vondt.

Hun har vist alt fra planlegging av boklansering, til besøk av kjæresten Sondre Lerche i Los Angeles til tyngre dager preget av lav selvfølelse og usikkerhet.

– Jeg synes jeg har fått vist flere sider av meg selv enn før. Av og til er mitt liv ganske bra, men det er viktig for meg å vise de dårlige dagene også. Noen kan synes det er mye klaging og sutring, men jeg kan ikke begrense sykdommen min fordi det er slitsomt, da må de nesten bare ikke se på, sier hun.

– Hvordan føles det å bli oppfattet som trist og negativ?

– De som bare har fulgt meg sporadisk tror fortsatt jeg er dypt deprimert og har fordommer på rekke og rad, men det er nok bare fordi de har fordommer mot psykisk helse generelt og da kan jeg ikke hjelpe dem.

Klikk på bildet for å forstørre.  

MED GJENGEN: Linnéa på TV 2s høstlansering i Bergen, sammen med resten av «Bloggerne». Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

– Det kan irritere meg at folk ikke er mer opplyst, men det er ikke nødvendigvis deres feil heller. Jeg tar ikke for gitt at folk følger med på det jeg prøver å lære bort og snakker om, men jeg føler jeg kan bidra med noe viktig som kan lære andre noen om psykisk helse, fordi jeg snakker om det.

Les også: Når ungdom får stille spørsmål helt anonymt, er det dette de lurer på

Likevel er hun opptatt av å se seg selv fra utsiden og ikke havne i en egen boble.

– Det er viktig for meg å også kunne si at jeg ser at det blir mye sutring, når jeg egentlig lever et privilegert liv. Det er ikke alle som har forståelse for det, kanskje fordi de ikke er vant til å komme inn i livet på den måten, i hvert fall ikke på «Bloggerne».

Les også: Caroline Berg Eriksen må svare på rumperyktene – så blir Lars-Kristian «fornærmet»

– Lei av fokus på bare meg

Tilbakemeldingene hun får er mange, og som oftest positive. Noen spør om råd og for Linnéa har det blitt en hjertesak å kunne hjelpe andre og sørge for fullstendig åpenhet rundt mental helse.

– Jeg synes det er ganske enkelt å snakke om psykisk helse, men jeg er kanskje litt lei av å snakke om min egen mentale helse og fokus på bare meg. Jeg har imidlertid skjønt at det å bruke min egen historie kan være et godt utgangspunkt for å hjelpe andre. Så kan jeg krydre med kunnskap utover det.

Derfor var det viktig for henne å ta med kameraene inn til psykiateren i «Bloggerne», slik at hun fikk avmystifisert det rommet og vist at det ikke er en stor sak.

I tillegg holder hun blant annet foredrag om psykisk helse, og jobber med ungdom for Røde Kors.

– Der kan jeg bruke kunnskapen jeg har til å hjelpe folk som har det vanskelig på sine måter. Det har vært viktig å bruke den kunnskapen jeg har og ikke bare snakke om meg selv, for hvis folk er lei av å høre om mine psykiske lidelser, så kan du tippe hvor lei jeg er selv, sier hun.

Nylig utgav Linnéa romanen «Meg, meg, meg», hennes fjerde i rekken. I disse dager signerer hun bøker for harde livet og reiser landet rundt på bokbad.

Hva som skjer videre har hun ikke planlagt, men hun tar både en ting og en bok av gangen.

– Jeg har ikke så mange drømmer og ambisjoner, jeg tar alt ettersom hvor jeg er i livet og hvilke muligheter som åpner seg. Når jeg har jobbet så intensivt med boken og lansering trenger jeg en liten pause og en liten ferie, da skal jeg ta et steg tilbake og finne ut hva jeg skal gjøre videre, for det er ikke alltid at det ligger rett foran en.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.