*Nettavisen* Livsstil.

Lykkefølelsen er i stor grad medfødt: - Det er ren og skjær flaks - eller uflaks

Newborn baby girl laughing and giggling while playing with her mother High angle view of cheerful newborn baby girl lying down on the bed and laughing while her mother, that is blurred in foreground, is playing with her.

LYKKE: Lykkefølelsen din er genetisk bestemt, viser forskning, men i hvilken grad? Og skal de av oss som er født mindre lykkelige, bare gi opp eller kjøpe en selvhjelpsbok? Foto: Getty Images

Forskningen viser at lykkefølelsen i stor grad er medfødt. Skal de mindre lykkelige bare gi opp, da? Vi har spurt en psykolog, en fastlege og en hjernetrener.

26.09.20 18:38

Hva følte du da du våknet i morges?

Er du et B-menneske, er det nok et irriterende spørsmål. Du var trøtt og litt sur, kanskje? Men når du endelig kom deg opp av senga og fikk satt på kaffen, hvilken følelse kjente du da på?

Kjente du deg positiv, kanskje til og med lystig, idet du tok den første kaffeslurken? Gledet du deg kanskje til noe som skulle skje i dag? Eller var du tung til sinns og ville helst krype tilbake under dyna?

Og mens du var på vei til jobb, hvordan kjente du deg da?

Gledet du deg til å se kollegene dine? Lo du av podcasten du hadde på øret? Eller kan du ikke huske at du kjente på så mange følelser, men heller var litt «flat»? Kanskje var du litt lei av hele livet når du gikk til jobb i dag og skulle ønske det var ferie igjen?

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

Vi er snart ferdig med denne karleggingen av følelsene dine. Men den har et mål, nemlig at du skal tenke litt over den såkalte «grunnfølelsen» din. Hvordan har du det når ingenting spesielt har skjedd, verken i positiv eller negativ retning?

For å oppsummere i et kanskje litt merkelig spørsmål: Hvor lett er det for deg å kjenne på glede?

Vår tilgang på positive følelser, som psykologene sier, varierer nemlig fra person til person. Noen blir veldig lett glad og andre trenger mye stimuli for å kjenne på ekstatisk glede.

Men dette kan du vel gjøre noe med? Det er i alle fall det selvhjelpsbøkene og foredragsholderne prøver å fortelle oss. At hvis du bare smiler til deg selv i speilet hver morgen og skriver ned en liste med alt du er takknemlig over og henger på kjøleskapet, så blir du gladere? Eller hvis du trener og spiser sunt, så får du økt lykkefølelse?

Ikke ifølge forskerne og psykologene.

- Hadde selvhjelpsbøkene fungert, ville markedet vært mye mindre. Noen av oss er rett og slett født lykkeligere enn andre, og personlighet er veldig vanskelig å endre på.

Det sier personlighetspsykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren, og fortsetter:

- Det er ren og skjær flaks - eller uflaks. Lykkefølelsen bestemmes i stor grad av genene våre.

Så hva vil det si? At de som ikke er «født lykkelige» heller aldri vil bli det?

Glede vs. lykke

«Glede er en følelse som setter noen i en tilstand av lykke,» skriver Wikipedia.

Akkurat når glede går over i lykke, er vanskelig å definere. Men ofte defineres glede mer som en midlertidig følelse, mens «lykkelig» gjerne beskriver en mer vedvarende tilstand.

I boka «De seks store følelsene» av psykologene Anne Hilde Vassbø Hagen og Jan Reidar Stiegler, beskriver de glede som en følelse med mange former, hvor dens funksjon primært er å gi oss en belønning for å ha tatt vare på behovene våre.

LES OGSÅ: Forskere med håpefull melding til overvektige

Vårt nivå av tilfredshet derimot, som vi kanskje kan omtale som «lykkenivå», påvirkes av positive og negative hendelser, slik at vi sitter igjen med en overordnet følelse av hvorvidt vi er lykkelige.

Lotto-eksempelet er klassisk. Vinner du fem millioner i Lotto, vil du etter all sannsynlighet kjenne på en voldsom glede. Men vil det gjøre deg lykkelig over tid? Ikke ifølge forskningen, som viser at grensen går ved en årslønn på 750.000 kroner - etter det blir du ikke lykkeligere av mer penger.

Født lykkelig?

Det finnes en teori som heter hedonisk tilpasning, som kort oppsummert sier at vi har et nivå av tilfredshet som i stor grad er medfødt. Når noe positivt eller negativt skjer, vil vi midlertidig bli mer eller mindre tilfredse, før vi rykker tilbake til utgangspunktet.

Det er dette utgangspunktet ditt, eller grunnfølelsen om du vil, som til en viss grad bestemmes av genene dine.

Klikk på bildet for å forstørre. smiling mother and baby laying on meadow Smiling mother and baby laying on meadow

GENER: Du har i stor grad arvet personligheten din fra foreldrene dine. Har du vokst opp med to foreldre som kjenner på mye glede, er sannsynligheten stor for at du også gjør det. Foto: Getty Images

Og dette er forskerne enige om, at alle har en grunnfølelse som tar utgangspunkt i genene dine. Det de imidlertid er uenige om, er graden av arvbarhet når det kommer til denne grunnfølelsen.

Psykologiprofessor Sonja Lyubomirsky, som har forsket på tema, mener genene bestemmer rundt 50 prosent av lykkefølelsen.

LES MER: 80 prosent av lykkefølelsen er genetisk bestemt

Lykkeforsker Ragnhild Bang Nes, som i 2007 skrev doktorgrad om genenes betydning på hver enkelts lykkefølelse, konkluderte imidlertid med at genene styrer hele «80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse».

Det er uansett enighet om at noen av oss er født med et lyst sinn - og andre med et mørkere. Som lykkeforsker Ragnhild Bang Nes sa i et intervju med Nettavisen i 2019:

- Det er noen som er født med en slags lykkegave. Så livet er helt klart litt lysere for noen av oss.

Hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle nikker samtykkende.

- Det er ingen tvil om at noen av oss er genetisk disponert for glede, sier Hjelle.

Det samme gjelder motsatt, at noen av oss er disponert for depresjon.

- Vi vet at nedstemthet, depresjon og andre mentale lidelser stjeler mye glede, og der finner vi også en betydelig genetisk disponent. Har du hatt foreldre og søsken som har vært deprimerte, er det større sjanse for at du også får det.

Hjelle understreker samtidig at det ikke betyr at man blir eller får alt man er genetisk disponert for.

- Personligheten vår er jo en kombinasjon av arv og miljø, og det er mye du kan påvirke.

- Ikke vits i å smile til speilbildet sitt

Men her møter Hjelle altså mostand fra personlighetspsykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren, som har over 20 års erfaring med å kartlegge folks personlighet.

- Det er ikke sånn at du har en femtiprosent miljø-bit som du disponerer fritt over. Du påvirker miljøet dit du vil, men hva du vil er det personligheten din som bestemmer - og den er ganske bundet opp i genene dine, sier Lindgren.

Når det kommer til personlighet, er Lindgren skeptisk til å tro at man etter fylte 30 år kan endre seg i noen særlig grad.

- Som terapeut heller jeg mot det forskningen viser: Det er lettere å få folk til å godta den de er, enn å forsøke å forandre dem. Så hvis du har en mindre lykkelig personlighet så får du nok ikke endret deg slik at du blir en lykkeligere person, men du kan lære deg teknikker for å takle det, sier Lindgren.

- Så det er ikke noe vits i å smile til seg selv i speilet eller skrive takknemlighetslister, slik selvhjelpsbøkene sier?

- Nei. De menneskene som er født med lykkegener gjør instinktivt de tingene andre må lære seg og gjøre. Det er vanskelig å lære seg nye vaner, spesielt når det ikke er naturlig for deg. De vil nok ikke få noen varig endring.

- Bekmørkt for de som ikke er født glade, da...

- Ja, det kan du si, men du kan jo lære deg teknikker som hjelper deg til å tenke mer positivt, men du vil ikke endre personlighet.

Klikk på bildet for å forstørre. EKSPERTENE: Peresonlighetspsykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren , hjernetrener Frank Wedde og fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

EKSPERTENE: Peresonlighetspsykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren (t.v), hjernetrener Frank Wedde og fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

Én faktor påvirker mest

Vi må hente inn hjernetrener Frank Wedde, som har skrevet boka «Ligg et hode foran», som handler om funksjonell hjernetrening.

- Er det en selvhjelpsbok?

- Tja, det er en bok med konkrete og forskningsbaserte selvhjelpsteknikker, så det kan vel omtales som det.

Wedde bestrider ikke at store deler av lykkefølelsen er genetisk bestemt, men mener absolutt det finnes rom for endring.

- Men hva definerer vi som lykke? Det er jo spørsmålet her. Grunnfølelsen er kanskje vanskelig å endre, men du kan absolutt gjøre noe med livskvaliteten din, som jo også påvirker lykkenivået ditt.

Her får Wedde støtte fra både psykolog Lindgren og fastlege Hjelle. Samtlige refererer til forskningen når de kommer med følgende oppfordring til lykkejegerne:

Begynn med menneskene rundt deg.

Professorer ved Harvard, som har forsket på lykke i over 80 år, er ikke i tvil: Gode relasjoner gjør oss lykkeligere og friskere. Sosiale relasjoner påvirker nemlig livslengden din i større grad enn for eksempel trening og kosthold.

LES OGSÅ: Etter 80 år slår forskerne fast: Dette gjør deg lykkelig

Og her er det kvalitet som gjelder, ikke kvantitet. Noen få nære, gode venner, en kjæreste eller familiemedlemmer som du kan lene deg på i motgang og glede deg med i medgang er det aller, aller viktigste.

I tillegg kan du oppnå kortvarig lykke, eller langvarig gledesfølelse om du vil, ved å forelske deg. Få deg ny jobb med nye utfordringer. Løpe deg til endorfinrus. Ha sex.

Men grunnfølelsen, når dopaminrusen går ut av kroppen etter forelskelsen har lagt seg, løpeturen er over eller den nye jobben blir en vane, den får du altså ikke gjort så mye med.

Da rykker du nemlig tilbake til utgangspunktet. Eller?

Tilbake til barndommen

Ikke nødvendigvis, mener Wedde. Han sier det finnes håp for de som ønsker å få en lysere grunnfølelse også, hvis man bare er villig til å trene hjernen.

- Tenk bare på dette. Når vi er barn leter vi hele tiden etter kilder til glede og lykke. Så begynner vi på skolen og hjernen blir med årene mer fokusert på problemløsing, forklarer Wedde.

Tenk bare tilbake til barndommen. Da våknet du kanskje ivrig etter å begynne dagen. Du skulle spille fotball, leke med vennene dine og besøke mormor.

LES OGSÅ: Kan du forutse om kjæresten din vil være utro? Ja, mener forskere

Som voksen er det andre tanker som melder seg når vi slår opp øynene. Har vi husket å kjøpe brød? Hvem henter i barnehagen i dag?

- Da får hjernen lite trening i å lete etter glede, og da slutter den etter hvert med det. Så ja, du har et genetisk utgangspunkt, men samtidig vil det å trene hjernen kunne skape endring.

Når Wedde skal hjelpe klienter med «å trene seg lykkeligere», sørger han først for at enkelte faktorer er på plass:

  • Omgi deg med mennesker som gjør deg glad og avslappet - det smitter.
  • Spis godt og sov godt.
  • Vær aktiv. Kroppen må få ut avfallsstoffene og trenger påfyll av hormonene og nevrotransmitterne som gjør deg glad: Oxytocin, dopamin og serotonin.

Når det er på plass, kan man forsøke å endre vaner og tankemønster. Her anbefaler han spesielt to taktikker:

1) Takknemlighetstrening

Skriv lister eller si det høyt til deg selv. Hva er du glad og takknemlig over i dag? Hvis du ikke greier å komme på noe, still spørsmålet «hva kunne jeg vært glad for i dag hvis jeg greide å glede meg?»

2) Slå av reptilhjernen

Fryktsenteret vårt, altså amygdala eller reptilhjernen, må skrus av for at vi skal kunne få utbytte av takknemlighetstreningen. Ta i bruk pusteteknikker for å roe ned kroppen, råder Wedde.

Slik endrer du en vane

Hvis du i dag våkner opp med et hode fullt av negative tanker, er det altså mulig å erstatte dem med positive, mener Wedde.

- Men du må ha lyst til å endre deg, naturligvis. Det må ligge til grunn, en sterk motivasjon.

LES OGSÅ: Faller du ofte for fristelser? Slik trener du opp viljestyrken din

For de som ønsker å fokusere mer på sola enn på skyene som kommer, anbefaler Wedde å ta i bruk en læringsdagbok.

- Her skal du skrive ned din indre dialog. Hvordan snakker du til deg selv? I tillegg anbefaler jeg at du, kanskje to-tre ganger om dagen, setter på en alarm på telefonen din. Når den går av, skal du skrive ned din indre dialog.

- Psykolog Lindgren er imidlertid skeptisk til dette. Han mener slike innøvde vaner sjelden varer, og at man heller bør fokusere på å akseptere personligheten sin og finne måter å leve best mulig med den på. Men du tror på varig endring, fra mørksinnet til lyssinnet?

- Ja. Men skal du endre en vane, må du endre atferd. Det er derfor jeg foreslår en læringsdagbok, for eksempel. Du må fysisk endre atferden din for å skape varig endring, sier Wedde, og avslutter:

- Hjernen din utvikler seg hele tiden, men i all hovedsak gjentar den forbindelsene fra i går. Men greier du å skape nye forbindelser over tid, er det mulig å bli lysere til sinns også.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.