*Nettavisen* Livsstil.

«Marshmallow-eksperimentet» er så oppsiktsvekkende at forskerne har kranglet om resultatet i 50 år

For 50 år siden fikk 653 barn et valg. Mange år senere oppdaget forskerne en forbløffende sammenheng mellom valget og hvordan personen hadde klart seg i livet.

10.11.19 13:16

Se for deg at noen legger en bit av yndlingssjokoladen din på bordet foran deg:

- Vær så god! Bare spis.

Du blir naturligvis glad og strekker hånda di mot sjokoladebiten.

- Vil du ha flere? Da må du la den ligge. Så kommer jeg snart tilbake med en bit til.

LES OGSÅ: Etter 80 år slår forskerne fast: Dette gjør deg lykkelig

Vedkommende som ga deg sjokoladen forlater rommet. Du blir sittende og stirre på den fristende sjokoladebiten, og vurderer valget ditt:

Skal du bare spise den med én gang? Det er jo det du har mest lyst til. Eller skal du vente slik at du får to biter?

Du vet ingenting om hvor lenge du må vente, og har heller ingen garanti for at vedkommende som forlot rommet, faktisk holder ord.

Hvor god selvkontroll har du?

Velger du umiddelbar belønning, eller holder du ut litt lenger for å doble belønningen?

Spørsmålet er vanskelig nok om du stiller det til en voksen. Men hva hadde du gjort om du ble stilt overfor dette dilemmaet som femåring?

De som ventet, var mer suksessfulle

Eksperimentet er velkjent - og gammelt.

Den såkalte «marshmallow-testen» ble nemlig gjennomført av psykologen Walter Mischel ved Standford University på 60- og 70-tallet, og publisert i 1972.

Totalt 653 barn, i alderen fire til seks år, ble utsatt for samme test:

De fikk en bit godteri eller kjeks, alt etter hva de likte best selv, og beskjed om at de ville få to godsaker hvis de ventet til forskeren «kom tilbake av seg selv».

Noen spiste godbiten med én gang, mens andre ventet i mange minutter. Noen få ventet de 15 minuttene det tok før voksenpersonen kom tilbake med en godbit til.

Klikk på bildet for å forstørre. Marshmallow-eksperimentet

Marshmallow-eksperimentet Foto: University of Rochester

Årsaken til at Mischel testet barna, var for å undersøke hva som gjorde barn i stand til å vente med belønningen, altså lære mer om barns evne til såkalt behovsutsettelse og impulskontroll. Det skriver han selv i en tekst gjengitt på Psykologisk.no.

Men til Mischels store overraskelse, ble eksperimentet et av de mest omtalte psykologiske eksperimentetene i vår tid - hovedsakelig på grunn av de funnene forskerne gjorde 30-40 år etter barna ble testet.

Forskerne bestemte seg nemlig for å følge opp barna - inn i ungdomstiden og videre i voksenlivet.

I første omgang rangerte foreldre og lærere barnas kognitive evner, som stresshåndtering, intelligens, selvsikkerhet og vurderingsevne. I tillegg målte forskerne hvor bra barna klarte seg på skolen via den såkalte SAT-testen, som er en opptaksprøve til college i USA.

Rapporteringen fortsatte inn i voksenlivet, til «forsøksbarna» var godt inn i 40-årene.

Funnene var oppsiktsvekkende:

De barna som under eksperimentet hadde utsatt spisingen lengst mulig, utviste større selvkontroll, hadde bedre konsentrasjon, var mer intelligente, mer selvsikre og stolte mer på sin egen vurderingevne.

Ifølge SAT-testene, klarte de seg bedre på skolen og når de ble voksne, rapporterte de om mindre rusmisbruk, høyere utdanning, lavere BMI og bedre måloppnåelse.

I tillegg var de flinkere på samarbeid og nære relasjoner enn de barna som spiste godbiten med én gang.

Klikk på bildet for å forstørre. PSYKOLOG Walter Mischel står bak studien fra 70-tallet. Han døde i 2018.

PSYKOLOG Walter Mischel står bak studien fra 70-tallet. Han døde i 2018. Foto: Skjermdump Youtube

- Interessant debatt

Over tid fikk eksperimentet altså en annen betydning enn det Mischel i utgangspunktet hadde tenkt.

Var det slik at «Marshmallow-eksperimentet» faktisk kunne si noe om sannsynligheten for at barnet hadde suksess senere i livet?

Psykologieksperter verden over engasjerte seg i debatten, men mange var i tvil og mente det ble for lettvint å tenke at et såpass enkelt eksperiment kunne spå barns fremtid.

- Marshmallow-eksperimentet skapte en interessant debatt utover 70-tallet, og satte tankene i sving hos mange. Men alt av tilleggsforskning viser at det er andre faktorer enn bare evnen til å holde ut og vente på neste godbit som er avgjørende for hvorvidt man blir suksessfull, sier Willy-Tore Mørch, barnepsykolog og professor, til Nettavisen.

LES OGSÅ: Derfor er du så sliten etter du har hatt ferie

Mørch tror testen sier mer om barnets biologiske utgangspunkt og grunnleggende personlighetstrekk enn noe annet.

- Jeg tror i beste fall at eksperimentet kan gi en indikasjon på hvor stor selvkontroll barnet har, og du får nok en indikasjon på hvor stor sannsynlighet det er for at barnet vil ha lett for å konsentrere seg, for eksempel.

Hvis vi snur perspektivet, kan vi nemlig se på Marshmallow-eksperimentet som en måte å «avsløre» hvor barna scorer på personlighetstrekk som utholdenhet og impulskontroll.

- Noen er født mer impulsive og mindre utholdende, og disse barna vil synes det er vanskeligere å vente enn barn som er lakoniske og tilbakelente.

- Og barn som innehar disse trekkene har større sjanse for å oppnå suksess?

- Tja, jeg liker ikke så godt å snakke om personlighetstrekk i den sammenhengen, fordi alt avhenger i stor grad av sosiale faktorer og erfaringer man gjør seg etter hvert som man blir eldre. Men ja, evnen til å konsentrere seg og «holde ut» påvirker jo hvordan du gjør det senere i livet.

Klikk på bildet for å forstørre. BARNEPSYKOLOG: Willy-Tore Mørch

BARNEPSYKOLOG: - Marshmallow-eksperimentet skapte en interessant debatt utover 70-tallet, og satte tankene i sving hos mange, sier Willy-Tore Mørch. Foto: Robert Greiner

Handler om tillit

Mørch mener at tilleggsstudiet, utført ved University of Rochestey i 2012, er minst like interessant som originalstudien (se video av eksperimentet øverst i saken).

Forskere ved University of Rochester gjorde nemlig eksperimentet på nytt i 2012, men viste da til en helt annen faktor som avgjorde om barna ventet med å spise godbiten eller ikke; nemlig hvorvidt de hadde tillit til voksenpersonen.

LES OGSÅ: Kan du forutse om kjæresten din vil være utro? Ja, mener forskere

De barna som opplevde at de kunne stole på voksenpersonene, ventet rundt fire ganger så lenge som de barna som ikke hadde tillit til voksenpersonen.

For kanskje er det smartere å spise marshmallowen med én gang hvis du ikke stoler på at du skal få flere - og kanskje frykter at du blir fratatt den du allerede har?

- Å vente med belønning er bare et rasjonelt valg hvis barnet tror at de kommer til å få enda en marshmallow innen relativt kort tid, uttalte psykologiprofessor Celeste Kidd, som ledet studien.

Sosial bakgrunn

En annen viktig faktor, som har blitt trukket frem i ettertid, er at det opprinnelige eksperimentet ikke tar sosial og økonomisk bakgrunn med i betraktningen.

De barna som kom fra familier med begrensede ressurser, var kanskje ikke så vant til å få godteri og gjorde kanskje noe lurt i å spise det som ble lagt på bordet foran dem med én gang - fordi de levde under forhold hvor de ikke alltid visste når neste måltid kom.

- Tilleggsstudiene viser altså at det finnes andre faktorer som kan forklare hvorfor noen barn valgte å vente med godbiten, mens andre spiste den kjapt. I tillegg vet vi at biologisk utgangspunkt og erfaringer senere i livet påvirker oss i veldig stor grad, så jeg tenker først og fremst på Marshmallow-eksperimenetet som en morsom test som var kilde til debatt, sier Mørch.

Skannet hjernene deres - fant noe interessant

Psykolog Walter Mischel, som døde i 2018, var imidlertid heller aldri av den oppfatning at eksperimentet skulle brukes som noen klar indikator på hvor suksessfulle barn kom til å bli.

Han oppfordret isteden til å tolke eksperimentet med forsiktighet:

- Ideen om at barnet ditt er dømt hvis hun ikke venter på neste marshmallow, er virkelig en alvorlig misoppfatning, sa Mischel til PBS i 2015.

Så vi gjør nok best i å tenke på Marshmallow-eksperimentet på samme måte som Mørch; som en test som i beste fall kan si noe om ditt biologiske utgangspunkt.

Forskerne skannet forøvrig hjernen til noen av forsøksbarna etter de var blitt voksne, og fant noe som i stor grad bekrefter det Mørch sier.

LES OGSÅ: Psykolog: «Sex: Just do it - eller bli skilt»

Kort oppsummert viste bildene ulik aktivitet i de frontostriatale banene - som kobler prosessene som styrer motivasjon og kontroll.

Hos barna som ventet lengst med godbiten, var hjernebarken forrest i pannelappen mest aktiv. Den benyttes til problemløsning, viljestyrke og planlegging.

Hos de barna som spiste godbiten relativt raskt, var det den ventrale striatum som var mest aktiv. Dette området befinner seg i den mer primitive delen av hjernen, og styrer motivasjon og følelser. Den er knyttet til begjær, nytelse og avhengighet.

Vi har lagd en enkel «Marshmallow-test» for voksne, hva svarer du?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag