Maryam Namazie: - Det er enda flere som kjemper imot ekstremistene

- Alle kjenner navnet på ekstremister som Osama bin Laden, men vi kjenner ikke navnet på alle de som kjemper imot. De er også muslimer, sier Maryam Namazie til Nettavisen.

Namazie er født i Tehran i Iran, men flyktet med familien sin i 1980. Senere har hun bodd i flere land, og bor i dag i England. Som talsperson for Council of Ex-Muslims of Britain og kvinneorganisasjonen Fitnah - Movement for Women's Liberation, har hun fått mye oppmerksomhet.

Onsdag gjester hun Norge og Nettavisen-konferansen Islam. Innvandring. Ytringsklima. Friskemeninger 2017.

Les også: Britisk eks-muslim kommer til Nettavisen-konferanse

Se hele programmet for konferansen her

Forlot islam

Namazie vokste opp med muslimske foreldre, men hadde ingen streng oppdragelse.

- Jeg gikk ikke på muslimsk skole og hadde frihet hjemme. Faren min ble oppdratt strengt av min bestefar, men de var ikke så strenge med meg. Jeg fikk spise svin, fordi moren min hadde konvertert til islam. Jeg fikk drikke alkohol da jeg ble gammel nok. Jeg feiret jul hele barndommen. Det er viktig å se den delen av muslimske familier også, sier hun.

Selv om religionen ikke opplevdes streng for henne, valgte hun i tenårene å forlate islam.

- Det er mange grunner til at folk forlater en religion. For meg handlet det om at jeg så hvordan en islamsk stat så ut. Jeg så hvordan ting var i Iran, sier hun.

Sylvi Listhaug møter Hege Ulstein til debatt: Kan vi kalle hverandre hva som helst?

Kjetil Rolness leder Nettavisens konferanse 15. februar

Generalisering

Hun synes det er viktig å få fram at de fleste muslimer har et sunt forhold til sin religion.

- Det er alltid ekstremistene som får mest oppmerksomhet, og det er forståelig når de utfører terrorhandlinger. Men vi må huske at det er enda flere som kjemper imot dem, sier hun.

En annen ting hun er opptatt av, er at det må bli slutt på å definere folk etter hvor de kommer fra.

- Det å være kristen er ikke det samme som å være norsk. Slik er det også med muslimer, sier hun.

Likevel generaliserer vi, og vi hører stadig om frykten for islam og muslimer. Namazie synes det er synd at det er akseptert å tenke slik.

- Religionen sier ikke alt om hvem du er. Det er ikke de «vanlige» muslimene som skaper terror og sharia-lover. Det er de ekstreme. Det er mange fra disse landene som ikke engang er muslimer. Folk er kanskje ikke klar over det, men det er mange ateister i Iran, sier hun.

- Vi respekterer hverandre

Det kan høres skremmende ut å forlate familiens religion. Foreldrene til Namazie taklet valget hennes fint.

- Far ble strengt oppdratt og ser fortsatt på seg selv som muslim. Men han hater måten Iran behandler folket på. Han er ikke alltid enig med meg, og har noen ganger sagt at «bestefar snur seg i graven på grunn av mine holdninger». Men han støtter meg likevel.

- Foreldrene mine er ikke alltid enig med meg, og jeg er ikke alltid enig med dem, men vi respekterer hverandre, sier hun.

Har du sett denne? NHO-topp vil fjerne kontantstøtten for å bedre integreringen

- Jeg vet om mange som later som

Hun fikk også andre positive tilbakemeldinger på valget sitt.

- Ofte møter jeg folk som sier: «Jeg trodde jeg var den eneste». Jeg og noen andre startet en hashtag, #ExMuslimBecause, og den ble raskt viral. Nocen sa at de forlot islam fordi de vil spise svin, noen sa det var på grunn av kvinnesynet, noen sa «Det er ikke 72 jomfruer som venter på meg», smiler hun.

Men alle har ikke mulighet til å forlate religionen.

- Noen steder vil det bringe skam til familien. Jeg vet om mange som later som om de er religiøse. Flere jeg kjenner går i moskeen uten å tro, og nylig møtte jeg en kvinne som gikk i burka bare fordi andre forventet det, sier hun.

Selv om de fleste tilbakemeldingene har vært positive, har hun også fått negativ respons.

- Jeg har selvsagt fått mye av det også. Det er enkelte islamister som mener at jeg undergraver deres tro og den islamske stat. Som mener at slike som meg burde henrettes. Så jeg får trusler. Men det er en så liten del av tilbakemeldingene, de fleste er positive til at muslimer vil leve fritt, sier hun.

Ønsker sekularisering

I flere land er religion en del av det offentlige. I Norge ble statskirken avviklet i 2012, men Den norske kirke finansieres fortsatt over offentlige budsjetter. Namazie er sterk tilhenger av sekularisme, og mener at religion og stat burde atskilles for godt.

- Historisk kan vi se at jo mer et samfunn åpnes og trekker seg vekk fra religionen, jo mer frihet får folket, jo bedre blir det for kvinner, jo større støtte blir det for homofile, sier hun.

Hun mener at religion er for personlig til å blandes med et lands lover.

- Vi må huske at religion er en tro, og det er like mange måter å tro på som det fins troende. Men så fort religionen blir en del av loven, er det ikke lenger personlig. Vi må bevege oss vekk fra det. Folk kjemper for dette i hele verden. Vi må insistere på ekte sekularisme, en ekte atskillelse mellom religion og politikk, sier hun.

Artikkelen fortsetter under.

- Å få asyl er en menneskerettighet

Det er ikke bare statens rolle i kirken som bekymrer Namazie i norsk politikk.

- Jeg er bekymret for holdningene til flyktninger. Antallet asylsøkere er kraftig redusert i Norge, og det har blitt svært strengt. Men vi lever i en verden hvor det er et stort antall flyktninger som trenger asyl. Dette er mennesker som desperat trenger hjelp. Jeg mener at det å få asyl er en menneskerettighet, på samme måte som at vi har rett på et sted å bo, sier hun.

Norge har et spesielt ansvar for dette, mener hun.

- Norge er et av verdens rikeste land, et av landene det er best å bo i. Det er mange som ser opp til Norge på grunn av det dere gjør. Deres åpne fengsler, likestillingen, velferdssamfunnet ... vi forventer mer av Norge. Det er skuffende når dere behandler flyktninger på den måten, sukker hun.

Feil tankegang

USA har også innført strengere regler for immigrasjon, og Donald Trump forsvarer seg med at han tenker på folkets sikkerhet. Namazie er høyst uenig i at dette er riktig måte å tenke på.

- Det gjør ikke et land tryggere å stenge grenser. Jeg leste en artikkel om de åpne fengslene i Norge. Her ble det sagt: «Hvis du behandler folk som skitt, oppfører de seg som skitt. Hvis du behandler dem bra, oppfører de seg bra», sier hun.

Hun frykter hva som vil skje med verden når flere land ønsker å lukke seg inne og nekter å hjelpe andre.

- Verden blir stadig mer global. Men jo nærmere vi kommer hverandre, jo større avstand blir det mellom oss. Det er ikke sånn det skal være, sier hun.

Må tørre å provosere

Hun mener at vi egentlig er ganske like, tross kulturforskjeller. Og disse forskjellene må vi lære oss å leve med. Vi må ikke overdrive tanken på å ta hensyn til alle. Frykten for å fornærme andre går til tider for langt. Namazie sier vi ikke må være så redde for det.

- Faren min liker ikke Salman Rushdie, men han kaster ikke bøkene hans likevel. Jeg blir provosert hele tiden, men jeg brenner ikke flagg, sier hun med en liten latter.

Hun forteller at de fleste muslimer ikke reagerer negativt på vestlige tradisjoner, som jul og andre kristne høytider.

- De mest provoserende vitsene om muslimer som finnes, kan du høre i Iran hver eneste dag. En venn av meg kom til England som flyktning, og han begynte å studere. Læreren ba alle elevene fortelle en vits, og han fortalte en vits om Muhammed. Da fikk han beskjed om at det var ikke lov. Det var uvant for ham, forteller hun.

Om noen skulle bli provosert eller fornærmet, så er det også helt greit, mener hun.

- I dag tror vi at vi ikke kan tulle med religion, at vi knapt kan snakke om religion. Men det må vi kunne gjøre. Og om noen blir fornærmet, hva så? Det er en del av ytringsfriheten. Ytringsfriheten blir meningsløs hvis vi ikke kan bruke den, sier hun.

- Jeg får definitivt mer tyn enn menn

En rekke kvinner i offentligheten har fortalt om grov sjikanering, og enkelte har valgt å trekke seg ut fra den offentlige debatten etter vedvarende hets. Namazie får også negative tilbakemeldinger fordi hun er kvinne.

- Jeg får definitivt mer tyn enn menn. Hetsen handler ofte om det jeg sier, men enda oftere handler det om at jeg er kvinne. Tanken om at «kvinnen bør kjenne sin plass» eksisterer fremdeles. Det er i utgangspunktet en religiøs tanke, men selv blant ateister er det mange som har dette perspektivet, «kjenn din plass». Enkelte reagerer kraftig på kvinner som har sterke meninger. Det ligger dessverre fortsatt dypt i oss, sier hun.

Men hun klarer å overse de negative kommentarene.

- Jeg tenker at hvis noen blir sinte for det jeg sier, så må jeg ha gjort noe riktig. Selv om jeg opplever sjikane, har jeg rett til å si det jeg mener. Jeg gjør det spesielt med tanke på alle dem som fortsatt bor i land uten ytringsfrihet, som ikke kan si det de vil, sier hun.

Og sjikanen gjør henne enda mer sikker på at det hun gjør er riktig.

- Jo mer jeg angripes, jo mer vil jeg ytre meg. Det gir meg styrke, sier hun bestemt.

Onsdag klokken 9.00 starter Nettavisens Friske meninger-konferanse der Namzie er en av foredragsholderne. Hele konferansen kan følges direkte på Nettavisen. Se hele programmet her.