Matematisk formel kan finne kjærligheten for deg, men den innebærer en viss risiko

Kjærlighet

Gladmelding til alle på kjærestejakt: Det er mulig å gå matematisk til verks.

08.04.19 09:55

Se video øverst i saken!

«Du må kysse mange frosker før du finner prinsen,» sier folk - gjerne med et oppmuntrende smil og et klapp på skuldra til den single som forteller om nok en mislykka date.

Så da gjør man det. Man gjør som folk sier: Går på en ny date, sier hei til en potensiell kjæreste, tar en pils, kanskje en kaffe. Prater litt, legger til hverandre på Snap, lærer litt om hverandres liv. Kysser nok en frosk.

Og det kan være gøy, det! Noen løper fra frosk til frosk i årevis, og koser seg med det. Men etter noen år i gamet, begynner de fleste single å kreve svar på samme spørsmål:

Nøyaktig hvor mange frosker er det meninga jeg skal kysse før jeg finner en kjæreste?

Og som med de fleste store spørsmål her i livet, må vi leve med følgende svar:

«Vi vet ikke, rett og slett. Det er vanskelig å svare på. Du må nesten bare prøve deg fram».

Det magiske tallet

Okei, så da gjør man igjen som folk sier: Man prøver seg fram.

Men visste du at det finnes en matematisk formel som gjør denne utprøvingen langt enklere? Vi kan faktisk gå matematisk til verks i jakten på en kjæreste!

Hvis du skal lykkes, må du bestemme deg på forhånd. Du må følge formelen til punkt og prikke - uten å se deg tilbake.

Det er naturligvis ikke helt risiko- eller problemfritt, og det fungerer nok ikke for alle. Men det er en spennende teori, selv for de som ikke i utgangspunktet er så glad i å føre livsrapporten inn i et Excel-dokument.

Formelen ble godt og folkelig forklart av matematiker Hannah Fry i en TED-talk i 2014, og senere av hjernefysiker Marte Julie Sætre i Morgenbladet.

Vi gjenforteller her:

På engelsk er formelen basert på teorien om «optimal stopping problem», på norsk kjent som «optimal stoppeteori». Teorien kan brukes i en rekke situasjoner, enten man er på jakt etter leilighet, kjæreste eller jobb.

Fellesnevnerne er følgende:

Du har et visst antall valgmuligheter, et visst tidsrom og et mål om å ta best mulig valg.

Problemet er at du ikke vet når du skal stoppe letingen. Hvor mange leiligheter skal du se på før du tar velger å by på en? Hvor mange skal du gå på date med før du bestemmer deg for at du har funnet den beste kandidaten?

Når bør du avslutte letingen og si «jeg er fornøyd. Dette er bra nok»?

Det magiske tallet

Ifølge American Scientist kan teorien dateres tilbake til 1875, da den engelske matematikeren Arthur Cayley ved Universitetet i Cambridge optimaliserte sin lotto-strategi.

Videre har en rekke forskere og matematikere utviklet teorien, frem til John Gilbert og Frederick Mosteller i 1966 landet på et helt konkret tall som forteller deg når du sonderingen er over og du er klar for å ta et valg:

Etter 37 prosent.

Etter du har sett 37 prosent av utvalget ditt, bør du velge den neste som er bedre enn alle de du har sett.

Derfor 37 prosent

Men hvor kommer tallet 37 fra?

Kort oppsummert: Gilbert og Mosteller kom frem til tallet 37 ved å dele 100 på Eulers tall (e), grunntallet i den naturlige logaritmen. e = 2,718, etterfulgt av uendelig mange desimaler.

Ga det mening? Muligens for matematikerne der ute, men kanskje ikke for folk flest.

Vi tar derfor en telefon til Bernt Øksendal, professor ved Universitetet i Oslo og ekspert på optimal stoppeteori. Det er ikke hver dag en 73 år gammel matematiker blir bedt om å bistå single i jakten på kjærligheten, men Øksendal svarer så godt han kan:

- Det blir for komplisert å gå gjennom den matematiske utregningen bak tallet 37, da må du nok kunne en god del matematikk. Men dette er jo sannsynlighetsregning. Matematikere har altså regnet seg frem til at det er denne metoden som gir maksimal sannsynlighet for å ta best mulig valg, sier Øksendal, og fortsetter:

- Teorien bak formelen er jo grei å forstå. Man bruker de første 37-prosentene til å danne seg et bilde av nivået, før man deretter velger den første som er bedre.

De spesielt interesserte kan lese mer om utregningen her, men det viktigste er altså å etablere tallet 37 prosent som den magiske grensa.

Det er nemlig først når man har passert 37 prosent, at moroa virkelig begynner.

MATEMATIKER: Bernt Øksendal er ekspert på optimal stoppeteori. Foto: UiO

Regnestykket

For å kunne ta i bruk formelen i kjærestejakten, må man først etablere følgende:

Hvor mange kandidater har jeg tilgjengelig?

La oss si at du er 26 år og ønsker å finne deg en kjæreste innen du er 30 år. Da har du altså fire år med froske-kyssing foran deg.

Så må du vurdere din egen dating-kapasitet. Hvor mange aktuelle partnere rekker du å treffe i måneden? La oss anta at du er relativt ambisiøs og si at du har kapasitet til å gå på date med to stykker per måned. Noe mer enn det kan fort bli slitsomt, selv for de mest utadvendte.

Når det er sagt, er det én ting som gjør kapasitetfaktoren litt mer komplisert. Som nevnt: Du må velge antall aktuelle partnere, altså de du faktisk har en reell sjanse med.

Sagt mer direkte: Kandidatene må være i din liga. For som adferdsbiolog Jens Andreas Huseby sier: - Det er ikke lurt å velge en partner som er mye penere enn deg.

Formelen er nemlig basert på det såkalte «sekretærproblemet», hvor man skulle finne den beste kandidaten til en sekretærstilling med mange søkere. I en slik situasjon kan man anta at alle kandidatene sier ja til stillingen hvis de blir tilbudt den, og slik må det også være om vi skal bruke formelen til dating.

Altså: Du må vite at alle kandidatene sier ja til å bli kjæresten din hvis du velger vedkommende.

- Du kan få alle de kandidatene du har til vurdering, det baserer teorien seg på. Objektene kan ikke nekte, sier Øksendal.

- Det kan bli utfordrende, for i det virkelige liv er det jo absolutt slik at en ønsket kjærestekandidat kan finne på å si «nei, takk, jeg står over»...

- Det stemmer. Så det er komplisert å bruke teorien på mennesker. Man må finne en måte å skille ut de som garantert sier ja på, sier Øksendal med et smil.

Aldri se deg tilbake

Når begge faktorene er etablert, kan vi oppsummere:

Du har altså fire år på deg og en kapasitet på 24 ulike dates i året. Det vil si at du har totalt 96 potensielle partnere å forholde deg til.

Den magiske grensa går ved 37 prosent, altså 35,52 dater. Vi runder opp til 36.

Altså: De første 36 du treffer, skal du bare treffe uten å gå inn i noe seriøst. Her må du finne en måte å evaluere kandidatene på, og det kan jo bli utfordrende. En mulig løsning er å skrive ned de fem faktorene som er viktigst for deg i jakten på en kjæreste (eksempelvis humor, intelligens, utseende, kjemi og verdier) og gi hver kandidat en score fra 1-10. Noter deg scoren til de første 36, men gå raskt videre.

LES OGSÅ: Dette skjer i kroppen din etter et «one night stand»

Det er nemlig først når du er ferdig med de første 36, at den virkelige jakten begynner.

Den neste du treffer som er bedre enn de første 36 kandidatene, skal du nemlig gifte deg med. Og her er det to ting som er viktig, ifølge matematikerne:

1) Du kan aldri se deg tilbake. De 36 første kandidatene er du ferdig med. Se kun fremover.

2) Du må gifte deg med den første du finner som er bedre. Da er jakten over. Ikke fortsett jakten i håp om å finne noen som er enda bedre. Slå til! Send ut invitasjoner til bryllup, kjøp rekkehus og hund - nå er du i mål.

To risikofaktorer

Vi kan være enige om at dette høres litt tullete ut, og du vil nok aldri få anbefalt fra verken samlivsterapeuter eller psykologer å følge denne formelen.

- Formelen fungerer nok bedre på leilighetsjakt eller i en jobbintervjurunde, ikke når det er snakk om mennesker på jakt etter kjærlighet. Men det er likevel interessant, for som sagt: Dette er den optimale strategien for å velge den beste kandidaten, sier matematiker Øksendal.

I tillegg til at det er fristende å sette sin lit til matematikkens to streker under svaret, bør teorien være av åpenbar interesse for dagens unge generasjon - som jevnt over har, ifølge ekspertene, altfor mange valg.

Tinder og andre datingapper er jo bygd på akkurat dette prinsippet: Fortsett, gå på enda en date, prøv litt til - det kan være noen bedre rundt neste sveip.

LES OGSÅ: På vei til Tinder-date, sveipet Ellen Sofie etter andre muligheter: - Jeg ble ensom, nummen og likeglad

Matematiker Hannah Fry peker imidlertid på to risikofaktorer ved å følge 37-prosentregelen:

Du kan risikere at du møter drømmekjæresten på date fem, men må la vedkommende gå fordi du er langt unna den magiske grensa. Hva som du så aldri treffer noen som er bedre?

Du kan risikere at de første 36 kandidatene er såpass traurige og utrivelige at den 45. kandidaten er marginalt bedre, men fortsatt relativt elendig. Da må du fortsatt gifte deg med vedkommende, noe som fort kan føre til at livet aldri mer enn ok pluss.

HELEN FISHER har studert kjærlighet i 40 år. Foto: Helen Fisher

Kjærlighetsekspertens råd

Oppsummert kan vi kanskje konkludere med følgende:

Til tross for at det er aldri så fristende å overlate kjærestejakten til en helt konkret formel, så er det nok andre enn matematikerne som har de beste rådene.

Helen Fisher, for eksempel, den amerikanske sosialantropologen som har studert kjærlighet i 40 år. Hun har følgende råd til de som ønsker seg en kjæreste:

- Studier av hjernen viser at vi mennesker i gjennomsnitt bare greier å forholde oss til maks ni valgmuligheter. Etter at du har fått ni ulike kandidater presentert, bør du velge én å bli bedre kjent med. Hjernen får helt «overload» av flere enn ni valgmuligheter, sier Fisher til Nettavisen.

Kjærlighetseksperten råder oss derfor til å stoppe opp etter maks ni ulike dates. Så velger man seg en eller to av dem, og inviterer på flere dates.

- Gjør ulike ting sammen og bli bedre kjent. Hjernen er bygd til å si nei, til å finne ut hva som er galt med andre mennesker. Drit i at han har stygge sko eller at hun snakker litt rart. Bli kjent med den andre personen, gi vedkommende en sjanse, sier Fisher, og legger til:

- Husk, over femti prosent av etablerte par sier de ikke opplevde noen særlig kjemi på første date, og heller ikke spesielt mye på andre date. Det kan ta tid før det oppstår.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.