*Nettavisen* Livsstil.

Lars Gullestad

Meslinger – hvorfor så mye oppstandelse?

Meslinger – forekommer også i Norge

En person er smittet med meslinger, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider. Foto: (Flickr)

Meslinger er en av vår tids mest alvorlige barnesykdommer, derfor blir mange bekymret når nye tilfeller av meslinger oppstår.

Vi er avhengig av en vaksinasjonsgrad på over 95 prosent for å unngå utbrudd av meslinger, og er det mange nok som velger å ikke vaksinere barna sine vil det naturligvis få konsekvenser for samfunnet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret over store meslingutbrudd i land der færre vaksineres. 

Nå har vi fått et nytt tilfelle av meslinger i Norge, og det viser seg at flere av de som har potensielt vært i kontakt med den smittede kan være uvaksinert.

Hva er meslinger og hvilken symptomer får du?

Meslinger er et virus, morbilli på fagspråket, som er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner til.

Smitte skjer via dråpe og overføres selv ved meget kortvarig kroppskontakt.

Oppholder man seg i et lokale hvor en smittet person har vært, er det risiko for å få meslinger. Ved hosting og nysing sprer viruset seg.

Man er mest smittefarlig dagene før utslettene vises, og sykdommen kan derfor spres videre før man vet at det er meslinger.

De første symptomene kommer som regel 10-14 dager etter smitte (inkubasjonstid).

Sykdommen har to faser:

Fase 1

Meslinger starter typisk med høy feber, irritasjon i øyet og øyekatarr, hoste og forkjølelse. I munnen kan man få noen hvite flekker omgitt av en rød ring på slimhinnen (Kopliks flekker).

Man kan etter denne fasen kvikne litt til og føle seg bedre.

Fase 2

Etter 3-7 dager får man et sammenflytende utslett som starter ved hals, øre og ansikt og sprer seg nedover. Utslettet er først småflekket og lyserødt, det blir mer sammenflytende senere og brer seg ut over større områder med litt mørkere farge.

Feberen går igjen ofte opp, og vedvarer vanligvis 2 til 5 dager.

Det du skal være spesielt oppmerksom på er endret åndedrett og bevissthet, hodepine og oppkast. Hos småbarn skal du se om de drikker nok og har våte bleier. Tar barnet seg til øret kan de ha fått mellomørebetennelse.

Meslinger kan også føre til komplikasjoner som lungebetennelse. Det kan også oppstå alvorlige komplikasjoner som hjernebetennelse (encefalitt) og varig hjerneskade.

I følge nhi.no døde 72 mennesker i Europa av meslinger i 2018, tallet er doblet fra året før hvor det var 42.

Vi er avhengig av en vaksinasjonsgrad på over 95 prosent for å unngå utbrudd av meslinger.

Hvem kan få meslinger?

Ved 15 måneder får alle barn tilbud om MMR-vaksinen, som er vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Denne er frivillig, men de aller fleste velger heldigvis å vaksinere barna sine.

I 6. klasse på barneskolen får man dose 2 av denne vaksinen, som gir deg livslang beskyttelse. Du må ha begge dosene for å få livslang beskyttelse.

Babyer under 15 måneder er ikke vaksinert. Dersom mor har hatt sykdommen eller er selv vaksinert, er barnet beskyttet inntil ca. 6 måneders alder (uavhengig av om du ammer eller gir morsmelkerstatning).

Barn mellom 6 - og 15 måneder kan bli smittet. Skal du reise til et land med høy smitterisiko kan barn fremskynde vaksinen fra 9 måneders alder, les mer om dette på fhi.no. eller snakk med en lege.

Det er også noen som ikke kan ta vaksinen som de med immunsvikt, eller de som er alvorlig syke og får for eksempel cellegift.

Vi har dermed alle en viktig rolle her, ved såkalt flokkimmunitet; jo flere som er vaksinert, jo mindre sannsynlig er det at de som ikke kan ta vaksine blir smittet.

Voksne kan også få meslinger, hvis de ikke har hatt sykdommen eller fikk vaksinen som barn. Er du født før 1960 har du etter all sannsynlighet hatt meslinger, og vil være immun. Voksne som er født etter 1960, og som ikke er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen kan bli smittet.

Barnevaksinasjonsprogrammet som inneholdt vaksine mot meslinger ble innført i 1969.

Det er ikke farlig å ta vaksinen selv om en har hatt meslinger eller er vaksinert tidligere. Er du i tvil om du er vaksinert, eller har fått begge dosene av vaksinene, så er det «better safe, than sorry» som gjelder.

Oppholder man seg i et lokale hvor en smittet person har vært, er det risiko for å få meslinger.

Hva gjør du dersom du tror du har blitt utsatt for smitte eller har symptomer?

Kontakt legen med en gang for å rådføre deg. Det er veldig viktig at du ikke dukker opp på legekontoret eller legevakten, da risikerer du å smitte andre.

Legen må kontaktes via telefon eller video først, det er flere private aktører som tilbyr videokonsultasjon med lege. Har man vaksinert seg for mer enn 14 dager siden er det ikke risiko for smitte. Har du vært i kontakt med noe som har meslinger og du er ikke vaksinert bør du ta vaksinene med en gang, det reduserer risikoen for å bli syk.

Det finnes ingen behandling mot meslinger. Det er viktig å isolere den syke mest mulig for å unngå smitte. Ved høy feber er det spesielt viktig å få i seg nok veske.

Er du usikker på om noe rundt meslinger, eller du tror du er smittet ta kontakt med en lege på telefon eller video med en gang.

Hilsen LegeLars

Medisinsk ansvarlig og lege i Eyr - legene på mobil
Fastlege og daglig leder hos Colosseumklinikken

Er det noe du ønsker at jeg skal skive om? Send en e-post til hei@eyr.md, så er det kanskje ditt spørsmål jeg blogger om neste gang.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.