Årets yngste «Mesternes mester»-deltaker, 26 år gamle Madeléne Rubinstein, har imponert stort i årets sesong. Og ser man tilbake på den imponerende karrieren hennes som judo-utøver er det kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor.

26-åringen har nemlig alltid hatt et tydelig konkurranse- og vinnerinstinkt, viser det seg.

Madeléne Rubinstein var bare tre år gammel da hun ble introdusert for kampsport for første gang, i første omgang karate. Siden var hun innom en rekke andre kampsportgrener, før hun som tolvåring begynte med judo.

Les også: Slått ut av «Mesternes mester» med svært små marginer: – Intenst og absurd

– Moren min ville egentlig ha meg på dans, men det var ikke nok action for meg. Så jeg gikk kanskje et halvt år på en danseskole, og da måtte pappa alltid lokke meg med at jeg fikk is etter trening, forteller Rubinstein til Nettavisen og ler.

Judo skulle hun vise seg å være svært god i, og 13 år gammel ble hun tatt ut til juniorlandslaget.

Som 15-åring, etter bare tre år på matta, konkurrerte hun internasjonalt og fikk den første norske medaljen i worldcup.

Derfra gikk Rubinstein over i juniorklassen, der hun tok sin første kongepokal og kvalifiserte seg til både EM og VM – før hun i 2015 gikk inn i seniorklassen der hun igjen hevdet seg.

Så begynte det virkelig å bli alvor, og judo-stjernen bestemte seg i 2016 for å satse mot OL i 2020.

Men drømmen om å representere Norge i OL ble brått knust.

Måtte gi slipp på drømmen

OL 2020 ble nemlig utsatt et år som følge av koronapandemien, og samtidig slet Rubinstein med en vond skulder – en skade som ikke kunne overses frem til OL 2021.

Hun måtte dermed legge fra seg drømmen, og prioritere en skulderoperasjon.

Og derfra ble veien til å legge opp for godt også kortere.

– Du har jo brukt hele livet ditt og dedikert det til idretten, så det å legge fra seg de drømmene var et stort valg. Det tok litt tid, og vi så på alle muligheter for å kunne fortsette, sier hun.

Etter at valget ble tatt har hun derimot aldri har angret.

– Når man først bestemmer seg så tror jeg valget var enklere med tanke på at jeg var ferdig med utdannelsen og kunne gå rett ut i jobb. Jeg tror ikke jeg hadde klart å slippe det hvis ikke jeg hadde hatt noe å gå til, deler hun overfor Nettavisen.

Rubinstein hadde nemlig en utdannelse å falle tilbake på. Hun er utdannet både økonom og ingeniør, og er i dag i jobb.

– Sånn sett har det vært deilig å være målrettet med studiene. Og akkurat det vi fryktet at kunne skje, det skjedde jo med at jeg ble skadet og måtte gi seg. Så det var veldig tøffe måneder da vi skjønte at jeg måtte operere og faktisk legge det fra meg. Men det hjalp som nevnt å ha noe å gjøre.

– Og jeg sitter jo nå og er veldig glad for at jeg la opp da jeg la opp. For jeg kjenner jo at kroppen er sliten, ler hun.

Les også: «Mesternes mester»-villaens elleville historie

Klar plan hele veien

Det å studere ved siden av det å satse hundre prosent, var alltid en plan Rubinstein hadde.

– Det har vært en veldig klar plan, og det har vært tanken hele veien. Og i og med at jeg skadet meg og ikke kunne oppfylle de målene vi satte oss så kunne jeg i det alle fall gå rett ut i jobb, sier hun, og forklarer hvorfor det var så viktig:

– Judo er en liten idrett i Norge. Det er en stor idrett internasjonalt, men man kan ikke leve av det i Norge på samme måte som man kan med andre idretter. Så for å forsvarliggjøre den satsningen har jeg følt at jeg må studere ved siden av for å ikke stå på helt bar bakke om jeg gir meg.

Det å kombinere studier med en idrettssatsning på fulltid høres kanskje for mange utfordrende ut, men Rubinstein var på mange måter heldig. Hun hadde nemlig enkelte fordeler.

– Jeg synes det er litt vanskelig å snakke om, for det er mange som spør om hvordan jeg har kombinert det. Og man har jo lyst til å si at man må lese masse og systematisk. Men jeg har vært heldig og tatt de studiene veldig lett. Jeg har på en måte ikke brukt så veldig mye tid på skolen, påpeker hun.

– Jeg skjønte prinsippene og fant en metode som passet meg, så før eksamen hadde jeg ikke lest noe særlig. Jeg satte meg ned to-tre uker tidligere og fikk toppkarakterer. Så jeg har vært veldig heldig. Men det er kjipt å si til de som virkelig vil få det til men ikke får det til å gå, legger hun til.

– Men jeg tror det står i stil med at jeg alltid har vært veldig ambisiøs, så det er de to tingene jeg har prioritert.

– Aldri følt jeg har ofret noe

I en alder av 26 har med andre ord Madeléne Rubinstein både hatt en imponerende karriere innen idretten og samtidig sikret seg for fremtiden. For å få til dette har hun måttet prioritere annerledes enn de fleste på sin egen alder.

– Det har jo lenge vært en lidenskap og en livsstil som gjør at idretten står i fokus, sier hun.

– Så fra veldig ung alder husker jeg at det betydde alt, og jeg satte det foran alt. Hver gang venner hadde bursdager, så kom ikke jeg før jeg var ferdig på trening. Så jeg kom alltid en eller to timer for sent, for jeg kunne ikke gå glipp av den treningen. For det var aldri noe annet alternativ for min del.

– Men det viser jo også hvor dedikert og oppslukt man er i det. Det er virkelig noe man brenner for.

Les også: Bjørn Einar Romøren hylles for deltakelsen

Hun vil derimot ikke si at hun har ofret noe på veien.

– Man får ofte det spørsmålet om man har ofret noe, og det har jeg aldri følt noe på. For det er det her jeg har hatt lyst til. Det går kanskje på bekostning av noe annet, men det har ikke vært et offer, for da hadde det ikke vært det du vil. Ja, man må sette noe til side, men det er verdt det, forteller hun.

Feildiagnostisert med astma

I og med at hun måtte legge opp relativt tidlig, kom også «Mesternes mester»-muligheten tidligere enn de fleste for Rubinstein. Hun så derimot aldri for seg å være med på det.

– Det var helt absurd. Jeg hadde snakket om det bare noen måneder før den telefonen, kom om hvilket tv-program jeg ville vært med på hvis jeg måtte velge noe. Og det jeg setter høyest som idrettsutøver er «Mesternes mester», det hadde vært helt sjukt. Men jeg hadde aldri turt å være med, ler hun.

– Og to måneder senere kom den telefonen, og da var det så absurd at jeg bare sa ja før jeg fikk tenkt meg om.

Rubinstein er blant deltakerne som har vært aktiv nærmest deltakelsen, men det var likevel ikke bare enkelt for henne å gjennomføre de utfordrende øvelsene. Da 26-åringen trente mot OL for noen år siden, fikk hun påvist sykdommen EILO.

Dette er en pustesykdom som gjør at strupen trekker seg sammen, og det blir vanskelig å puste inn.

– Det har jo gjort at kondisjonen ikke har blitt så veldig prioritert, for det har ikke vært så gøy å trene det. Så det er noen øvelser der jeg føler at det er like før jeg får et anfall og må ta det litt pent. For eksempel sykling og løping i vann var typisk sånn der jeg kjente at jeg måtte roe ned. Så litt merker man det jo, men ikke sånn at det er noe krise, sier hun om sykdommen kombinert med den populære tv-konkurransen.

Les også: Ida Njåtun har tenkt på én ting hver dag siden hun røk ut av «Mesternes mester»

Da hun ble diagnostisert var det derimot vanskeligere.

– Det kom veldig brått, og på den tiden var det ikke sykdommen så kjent. De senere årene har det blitt mer fokus på det, men det er klart at det satte meg tilbake litt da jeg fortsatt var aktiv, sier hun og forklarer hvordan det akutte pustebesværet påvirket henne som aktiv utøver innen judo:

– Det er ofte noe som kommer i stressende, anstrengende tilfeller, så det kom typisk i konkurranse, ikke på trening. Så man må finne et mønster i det. Men det er absolutt ikke behagelig å stå der og ikke kunne puste. Så det er ganske panisk der og da. Men heldigvis varer det ganske kort, og det går over så fort man gir seg med aktiviteten man driver med.

– Men det er veldig ødeleggende, og jeg har tapt et par kamper på det, forteller Rubinstein.

Gjennom strupetrening, behandlinger med logoped og idrettspsykolog fant hun imidlertid en løsning.

– Og de tre behandlingene hjalp veldig, så jeg ble nesten helt kvitt det på slutten. Man lever alltid med det, men man klarer å håndtere det. Så det finnes løsninger, avslutter hun.