*Nettavisen* Livsstil.

Kjersti Westeng

Min generasjon har følt oss udødelige - nå får vi oss en lærepenge

NATUREN

NATUREN: Kanskje kan vi gå ut av koronaepidemien med nytt perspektiv slik at vi tar bedre vare på jorda, naturen og de menneskene vi er glad i fremover? Foto: Lene Westeng

Helt fra vi var små, har vi blitt fortalt at vi kan få til alt og, ikke minst: At vi også fortjener alt. Nå opplever vi for første gang reelle begrensninger.

Se for deg at jorda vår har en slags personlighet.

Det er i så fall en tolerant type vi har med å gjøre. Jeg tror det er en kvinne. En kvinne som har ventet lenge i håp om at ting skal bli bedre. Sett hvordan vi mennesker bare utnytter, tråkker på og tenker på oss selv.

Flyr dit vi vil – når vi vil. Spiser det vi vil – når vi vil. Kjøper oss alt vi ønsker oss – så ofte som vi vil.

Kaster flasker i havet når vi ligger mette og småbrisne på en eller annen luksusbåt i Karibien. Hiver fra oss søppel i fjellet fordi det «er så tungt å bære med seg videre». Kjører til butikken for å kjøpe mat vi ikke trenger. Kaster klær og utstyr fordi vi så gjerne vil ha noe nytt.

LES OGSÅ: - Dette er den eneste medisinen vi tror kan ha reell effekt mot koronaviruset

Midt oppi alt dette, har hun sett oss klage. Klage på alt fra dyre flybilletter til at vi veier fem kilo for mye. Klage på at vi jobber for mye, sover for dårlig og «har for mange valg». Klage på kroppspress, kjøpepress, «likes»-press og prestasjonspress.

Udødelige og overlegne

Min generasjon har følt oss udødelige. Vi er uovervinnelige, ustoppelige og overlegne. Helt fra vi var små, har vi blitt fortalt at vi kan få til alt og, ikke minst: At vi også fortjener alt.

Nå skjønner vi ingenting. Får vi ikke lov til å reise på ferie? Kan vi ikke dra på byen? Hva med trening, da? Er det ikke lov å bryte seg inn i idrettsparker markert med forbudt-skilt og oppsatte gjerder? Men vi VIL jo trene! Og hvorfor kan vi ikke dra på hytta, egentlig?

Jorda vår har naturligvis ingen personlighet. Det er ingen utslitt og fortvilet kvinne som har gitt oss en lærepenge.

Men vi kan godt lære litt av dette.

Hvis det er én ting jeg håper vi kan ta med oss ut av denne krisen, så er det perspektiv.

Perspektiv på hvor utrolig heldig vi er – og på hvor fort livene våre kan bli snudd på hodet.

Perspektiv på at det faktisk er vi mennesker som er underlegne – og at vi bør behandle jorda, naturen og dyrene med respekt.

Perspektiv på hva som er viktig – og hva vi blir lurt av kommersielle krefter til å tro at er viktig.

Perspektiv på hvor viktig det er å ta vare på de rundt oss – og på hvor fort de kan være borte.

Perspektiv på hvor godt vi har det her i Norge – og på alle de som kommer til å trenge hjelp når alt dette er over.

Klikk på bildet for å forstørre. FELLESSKAP: Det blir mye videochat og utetrening, og det er viktigere enn noensinne å ta vare på hverandre.

FELLESSKAP: Det blir mye videochat og utetrening, og det er viktigere enn noensinne å ta vare på hverandre. Foto: Privat

Ser tydelig hva som er viktig

For dette kommer til å ta slutt. Og de aller fleste i min generasjon, vil komme seg gjennom dette.

På veien kan du velge hvem du vil være. Om du vil være hun som står i butikken og river med deg alt av brystmelkerstatning til tross for at babyen din egentlig ikke trenger det, eller om du vil være hun som daglig tar en ringerunde til tre gamle tanter som nå blir sittende mye alene.

Etterpå kan du velge om du vil ta med deg perspektivet videre, eller om du velger å bruke årene fremover på å «ta igjen for alt det du ikke fikk gjort sommeren 2020».

Som psykolog Frode Thuen sa da jeg intervjuet ham tidligere denne uka:

-Nå skjærer vi aktiviteten ned til det aller viktigste. Nå tar vi vare på helsen og hverandre, og forsøker å leve trygge og gode liv. Vanligvis bruker vi mye tid på meningsløse ting. Kanskje kan det nå vokse frem en slags erkjennelse av hva som er viktig og hva vi bør slutte å bruke tid på?

Jeg er skyldig i å ha irritert jordkloden, jeg også. Og jeg sier ikke at jeg aldri skal kjøpe meg nye sko eller reise på ferie igjen, men jeg håper jeg greier å bevare perspektivet.

Det tok nemlig bare to dager i karantene før alt ble veldig klart:

Alt det jeg blir lykkelig av - enten det er turer i skogen, is i sola eller pannekaker på søndager - blir totalt meningsløst uten disse faktorene:

At jeg er frisk, at de rundt meg er friske og at vi får være sammen.

Og hvis akkurat dét blir tatt fra meg, da blir alt annet veldig uviktig. Derfor foreslår jeg at vi gjør som psykolog Anders Lindskog oppfordrer til:

Ta de mulighetene som kommer ut av koronaepidemien.

- Vi har mye forskning som viser at vi i dag gjør for lite av en del ting som er viktige for oss. Jeg kan nevne tre ting: Å være sammen med familien, være ute i naturen og å ha sex. Det er grunnleggende ting som man kan ta tak i under en slik epidemi, sa Lindskog til meg, og avsluttet:

- Har du gamle foreldre risikosonen, sørg for å fortell dem at du er glad i dem. Og når du først er i gang, så kan du si det til vennene dine, familien din og kjæresten din også.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag