*Nettavisen* Livsstil.

Nå er dronning-humlene ute og flyr. Eksperten har en klar advarsel

At det dukker opp humler og andre insekter er sikre vårtegn, men er ikke humlene uvanlig digre i år?

24.04.20 16:30

Ekstra mange legger merke til de enorme humlene som er ute og flyr nå. Det er det en grunn til, men humlene selv er faktisk helt normale.

Det forklarer insektsforsker, forfatter og professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Anne Sverdrup-Thygeson, til Nettavisen.

– Det spørsmålet får jeg hele tiden nå om dagen, og svaret er nei, humla er neppe større i år enn tidligere år, slår insektsforsker Sverdrup-Thygeson fast.

Også førsteamanuensis og insektsforsker ved NTNU, Frode Ødegaard avviser at humlene våren 2020 er uvanlig store.

– Vi får det spørsmålet hvert år, men det er fordi det bare er overvintrende dronninger på våren. Disse er mye større enn arbeiderne og hannene som kommer senere på året. Det er ikke noe uvanlig i år. Det er selvsagt forskjell på størrelsen på de ulike artene, mørk jordhumle er en litt større variant som er ganske vanlig i byer eller tettbebygde strøk, som har blitt mer vanlig de senere årene, forteller Ødegaard.

De fleste humlene du ser ute nå, er dronninghumler, og de er større enn de vanlige humlene, også kalt arbeiderne, du ser mest av senere på sommeren.

– Dronninghumlene er de eneste som har overlevd vinteren. Nå er de på matjakt etter å ha sovet siden høstferien, forteller Sverdrup-Thygeson.

– Det er ypperlig for humla at varmen kommer nå i aprilmåned, og ikke tidligere. Hvis de får en tidlig og varm vår etterfulgt av kulde kan det føre til sult og død for humla, fortsetter Frode Øvergaard.

Dronninghumla er travel, utover vår og sommer hun skal bygge opp en ny humlekoloni med opptil 400 arbeiderhumler.

Før høsten klekkes også hanner og nye dronninger. De parer seg, og både den gamle dronningen, hannene og alle arbeiderhumlene dør når høsten kommer, mens dronninghumla overvintrer til våren.

– Hvorfor reagerer så mange på humlas størrelse nå, tror du?

–Det har det vært noen dager med fint vær og da er humlene ute og flyr. Vi mennesker har vært mye ute både fordi det er godvær og korona, så vi får med oss mer av det som skjer i naturen, mener hun.

– Er det godt med bolplasser, eksempelvis gamle musehull, eller godt med næringsplanter, som selje, i et område, vil det nok oppleves som mye humler akkurat der man er, legger Frode Ødegaard til.

Han forteller at utover i mai ligger dronninghumla i bolet sitt og ruger ut nye arbeidere, og da ser man naturlig nok færre dronninghumler.

Les også: Tarni (27) stresser ned når edderkoppene kravler i ansiktet hennes

Klikk på bildet for å forstørre. Red-tailed bumblebee in profile Close up of Queen bee in profile, in the family Apidae

Steinhumlen regnes for en spesielt vakker humle med kullsort kropp og rød spiss bak. Den er et vanlig syn i hager og på dyrket mark. Her er en dronning avbildet i profil. Hun kan bli over 2 cm lang og med det vingespenn på rundt 4 cm. Foto: (Getty Images)

Derfor bør du ikke frykte humlestikk

Enten man ligger og soler seg eller spiser utendørs kan humla kanskje bli til irritasjon eller skremsel for noen, men biologen mener det er unødvendig å slå etter humla eller å prøve å ta den med fluesmekkeren.

– Det er helt meningsløst, av mange grunner. Spesielt fordi humlene er viktige insekter, som sørger for at vi kan spise bær og frukt som den har pollinert. De fleste insekter er slett ikke plagsomme, bare svært nyttige, og vi er helt avhengig av dem. Vi mennesker hadde ikke hatt sjans her på kloden om alle insektene var borte i morgen, forteller hun.

Om en humle forstyrrer deg skal du bare la den suse til den forsvinner, råder hun.

– Det er overhode ingen grunn til å være redd for den. Det skal mye til for at den stikker, forteller hun.

Du har kanskje også hørt eller brukt uttrykket om at humla brenner på huden som brennesle.

– Humlene stikker, men man sier ofte at de brenner fordi smerten kan oppleves brennende. Det er bare dronninger og arbeidere som stikker, ikke hanner, forklarer Frode Ødegaard.

Les også: Kvinne trodde hun hadde vann i øret - legene fant noe ganske annet 😬

Klar advarsel

En ting som engasjerer insektsforskeren er at vi mennesker ønsker å mate humlene i et forsøk på å hjelpe dem.

– Det er en urban myte der ute som sier at humla nærmest trenger å bli håndmatet av mennesker for å klare seg. Det er bra at folk vil hjelpe, men det er trist at det er mye feiloppfatninger rundt det, sier Sverdrup-Thygeson.

Mange prøver nemlig å mate humla med honning eller sukkervann.

– Humledronningen klarer seg best om hun får være i fred. I verste fall kan det gå riktig galt, sier hun.

Forklaringen er at i importert honning kan det finnes bakterier som kan gjøre våre dronningbier syke. Disse bakteriene kan spres fra humle til honningbier via blomster.

Heller ikke sukkervann er så lurt, verken for humla eller blomstene.

– Det kan sørge for at blomstene ikke får den oppmerksomheten av humla som de trenger, for blomsten trenger at humla pollinerer dem. Og for humlen er ekte nektar mye sunnere enn sukkervann.

Les også: Nyoppdaget veps har fryktinngytende brodd

Klikk på bildet for å forstørre. Bolet til åkerhumla ligger svært ofte oppe på bakken i gamle musebol. Men den kan også slå seg ned i fuglekasser. En sjelden gang kan bolet plasseres under bakken eller i husvegger.

Åkerhumle finnes i hele Norge. Bolet til den humlla ligger svært ofte oppe på bakken i gamle musebol. Men den kan også slå seg ned i fuglekasser. En sjelden gang kan bolet plasseres under bakken eller i husvegger. Foto: (Wikimedia Commons)

Det er lett å hjelpe humla

Det du kan gjøre er å ha mange blomster som er «humlevennlige» i hagen eller verandakassen.

Planter humla trives i er solsikker, lavendel, krokus, frukttrær eller krydderurter som timian og mynte. Har du plass til et seljetre kommer du virkelig til å blidgjøre humla.

– Siden dronningen kommer ut tidlig, før mye har begynt å blomstre, er det særlig viktig med planter som blomstrer tidlig, som for eksempel gåsungene på seljetrær.

Hvis du vil slå på stortromma for det viktige insektet finnes det én ting å gjøre.

– Det aller beste er å la en bit av plenen bli en plantevariert blomstereng, en oase av ting som blomstrer fra mars til oktober, forteller hun.

Det beste er om du sår blomstene selv.

– Hvis man har tid, så er det aller best. Det kan være rester av sprøytemiddel i ferdigkjøpte planter, og det kan gå over i nektaren til insektene. Det beste man får er norske, ville blomster. Palleplanter er fremforedlet i stor grad for å bli pene og de har ikke alltid like mye nektar lenger.

Er du usikker på hva du bør ha, kan du spørre på hagesenteret, eller sjekke nettsiden Blomstermeny som kan være en god guide til akkurat hva du bør velge, råder hun.

– Det enkleste du kan gjøre er å klippe plenen sjeldnere, og heller bruke tiden på å lene deg tilbake i godstolen og høre humla suse, tipser hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.