Gå til sidens hovedinnhold

Når sommernatta blir lys og lang, starter problemene for tenåringsforeldrene

- Kanskje er det du som forelder som er urimelig? spør forfatter av boka «Storbarnsforeldre», Guro Hoftun Gjestad.

- Jeg vil ikke være den sure og kjipe mammaen som ødelegger for alle, sier mamma til en 13-åring.

Av sønnen blir hun ofte møtt med:

«Jeg er ikke noen baby.»

«Alle andre får lov til å være ute senere.»

«Jeg skal sove hos Sivert, og han får være ute til 23.00.»

Lyder det kjent?

Blant mange ungdomsforeldre er innetider en snakkis. Særlig nå som sommerferien har begynt, og det er lysere ute. For mange tenåringer strekkes gjerne innetidene til etter at foreldre selv har sagt «god natt» og kryper under dyna.

- Foreldre kan føle at jeg lager regler for deres barn

- Det hadde vært lettere om alle hadde en felles innetid, sier en mamma i Nettavisen-redaksjonen. Hennes 13-åring syns 22.30 er tidlig. Og flere i klassen får være ute til 23.

- Det er jo lyst, men hadde det vært vinter tror jeg ikke han hadde turt å gå ut i mørket, men det hjelper liksom ikke å si at han trenger søvnen heller. Det bryr han seg ikke om, men ofte sover han jo bort halve dagen om han er oppe for sent.

Hun har også tenkt på å ta det opp med de andre foreldrene, men syns det er vanskelig.

- Det er litt ubehagelig å ta det opp, for ingen vil være den sure, kjipe mammaen. Så får man ryktet «mammaen til Anders har ødelagt for alle».

- Det er litt ubehagelig fordi man ikke vil tråkke andre foreldre på tærne. Jeg kan si at jeg gjerne vil at vi skal bli enige om at 22.00 er innetid for 13-åringene, men andre foreldre kan da føle at jeg lager regler for deres barn, legger hun til.

- Kan være ulemper å være den som må hjem tidlig

- Det er jo om våren og sommeren dette kan være utfordrende, sier journalist og forfatter av boka «Storbarnsliv», Guro Hoftun Gjestad til Nettavisen.

Journalisten og trebarnsmoren skapte et enormt engasjement med sin kommentar «Kjære storbarnsforeldre» i VG i 2014 og i et tidligere intervju med Nettavisen, snakket hun om hvor tøft hun opplevde det å være forelder til en ungdom på vei til å frigjøre seg.

- Når det gjelder innetider så er det jo selvsagt viktig å finne en løsning sammen med ungdommen, sånn for husfredens skyld. Å lytte til ungdommen, og selv prøve å forklare på en god måte, er viktigere enn å være sta og prinsippfast. Kanskje kan det være en løsning at du henter den unge der han eller hun er? I dét ligger det både en kjærlighetserklæring der du viser at du som forelder er ansvarlig, og du får et innblikk i vennegjengen og miljøet, sier hun.

Hoftun Gjestad mener det også er viktig å sjekke om man selv er urimelig. Er det faktisk slik at din datter eller sønn er den eneste som må hjem klokka 22? Da kan det være ulemper med det også, mener Hoftun Gjestad.

- Å måtte gå alene hjem for eksempel ... Jeg tror det er lurt å gå en runde med seg selv, og finne ut om ens egne argumenter er gode nok. Er det egentlig så farlig å være ute en time ekstra? Eller at ungdommen ikke får optimal søvn, alle netter? For er det egentlig noen ungdommer som får det?

- Spør andre foreldre: «Er jeg urimelig nå?»

Hoftun Gjestad tror innetider er veldig individuelt, og at hver familie må sette egne grenser.

- Jeg tror vi må tørre å la ungdommene være selvstendige. Noen trenger tydeligere grenser enn andre. Det å skulle ha en felles innetid, tror jeg bare ikke funker i praksis. Alle som har barn, vet at situasjoner dukker opp, og at noen ganger kan det være greit å være oppe seint, og andre ganger ikke.

- Så det å ta opp felles innetid på et foreldremøte, har du ikke tro på?

- Jo, det kan kanskje fungere for noen. Men jeg har mer tro på å bli kjent med de andre foreldrene, også på ungdomsskolen. Slik at det er lettere å snakke sammen, å sende en tekstmelding og lufte noe som kan være utfordrende, sier hun.

Hun er også tilhenger av å snakke med venner som har barn på samme alder.

- Spør dem: «Er jeg urimelig nå?» Jeg tror generelt at foreldre til ungdommer kan være flinkere til å ta kontakt med hverandre.

- En 13-åring har ikke noe i byen å gjøre sent på kveld

Psykiater og Nettavisen-blogger, Anne Kristine Bergem, mener det er viktig å ha en diskusjon hvor begge parter får komme til.

- Det er viktig å få komme med sine synspunkter og bli tatt på alvor, selv om det er voksne som skal ta den endelig avgjørelsen. «Fordi jeg sier det», er ikke et godt argument, sier hun.

- Når bør en 13-åring ha innetid?

- Det er forskjell på hverdager hvor man skal på skolen dagen etter og på helg og ferie, sier Bergem.

Hun mener det i tillegg er viktig å differensiere mellom å henge ute på et kjøpesenter eller i et bysentrum til langt på natt, og det å være på aktiviteter eller hjemme hos venner.

- Balansegang er det som gjelder. Men en trettenåring har ikke noe i byen å gjøre sent på kvelden - av mange grunner.

- Ha respekt for deres meninger

- Hva bør man tenke på i sin kommunikasjon med en tenåring?

- En tenåring er i en fase av livet hvor venner betyr stadig mer og hvor løsrivelse fra foreldre og utvikling av selvstendighet er viktig. Som foreldre ønsker vi jo at barna våre skal vokse opp til å bli sosialt kompetente mennesker som er i stand til å stå på egne ben.

Hun mener at skal vi bidra til det, må vi vise i praksis at deres synspunkter er viktige og ha respekt for ungdommenes meninger.

- Det betyr ikke at vi må være enige, eller at de skal få det som de vil. Ungdom trenger også grenser og de trenger tydelige foreldre. At en tenåring blir sint og sur, betyr ikke at man som forelder har gjort noe galt. Hvis man får tenåringen sin til å føle seg dum og liten, da bør man kanskje revurdere kommunikasjonen sin.

- Det er deg jeg er mamma til

- Hva er et godt svar på hvorfor man ikke får være ute sent?

- Det finnes neppe noen fasit. Men ett svar vil kunne handle om søvn, hvor man faktisk kan vise til søvnforskning.

Det er også viktig at man som voksen tar ansvaret for begrensningene man setter. For eksempel:

«Jeg forstår at du synes det er kjipt å komme inn klokka ni, og det kan godt hende at du har noen venner som får være ute til kl 23. Men det er deg jeg er mamma (eller pappa) til, og det er du som er mitt ansvar. Jeg vil gjøre det som er best for deg - ikke bare i kveld, men så lenge du er barn og bor hjemme.»

Eller man kan forhandle litt:

«Disse stedene får du lov til å være ute senere på fredag og lørdag. Men da trenger jeg å vite hvem du er sammen med. Jeg trenger å vite at du er trygg. Mobiltelefonen må være oppladet og PÅ», sier Bergem.

Se hvordan dine følelser regulerer andres følelser:

Les også

7 måter å takle overgang fra barnehage til skole

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken