Gå til sidens hovedinnhold

Norske kvinner tar fortsatt mannens etternavn

Kun en brøkdel av menn tar kona sitt etternavn når de gifter seg.

Rundt halvparten av norske kvinner tar fortsatt mannens etternavn når de gifter seg. Bare fire prosent av menn tar konas etternavn.

Kulturviter Line Førre Grønstad forteller til NRK at det ofte er en sterk kobling mellom navn og identitet. Hun forteller også at det særlig er menn som har et ideal om å hete det samme gjennom hele livet.

Line Førre Grønstad har publisert en doktoravhandling som tar for seg hvordan vi forholder oss til etternavnene våre.

Lovene bestemte

Fra 1929 ble det bestemt at alle skulle ha et fast etternavn. Dette var viktig for ordensmaktene, som politiet og fattigvesenet. På denne tiden var det nemlig ikke vanlig å ha ett etternavn. De fleste tok faren sitt navn, og la til «sønn» eller «datter» bak.

Les også: Røper detaljer fra frieriet: – Jeg begynte å grine med en gang

Det var også åpent for å kunne finne på helt nye navn. Det kom til og med en egen bok med navneforslag som man kunne velge mellom.

Frem til 1960- tallet måtte folket følge forbudet om at menn ikke kunne ta kona sitt navn. Da kom det en ny lov som ga menn lov til å søke om å ta kvinnens navn. Men da måtte man ha gode grunner for å få gjennomslag.

– Så det var kanskje ikke så godt kjent blant folket at muligheten faktisk hadde åpnet seg, forteller Grønnestad til NRK.

Oppfordrer til å bryte normene

Det er noen menn som velger å ta kona sitt etternavn, men det er fortsatt ikke en lik fordeling. Mange velger også gjerne å sette bindestrek mellom kona og mannens etternavn, slik at man beholder begge navnene. Det er den eneste måten det kan gjøres på en likeverdig måte.

– Du kan jo ta deg et helt nytt etternavn. Det er kun kreativiteten som stopper deg, sier Grønstad til NRK.

Reklame

Har vært utsolgt i 14 år: Nå er superutgaven her