Mellom 80.000 og 100.000 mennesker har demens i Norge, og antallet kommer til å øke i takt med eldrebølgen.
Beregninger viser faktisk at antallet vil mer enn dobles fra 2015 til 2050, med mindre vi lykkes i å finne en behandling.
Fordi det i dag ikke finnes medisiner mot demens, er det ekstra viktig å fokusere på risikofaktorer og forebyggende tiltak.
Tidligere forskning har vist at en sunn livsstil kan redusere risikoen for å utvikle demens, også for dem som er genetisk disponert for sykdommen, og spesielt viktig er det å begrense alkoholinntaket.
LES OGSÅ: Omfattende studie: Så mye alkohol øker risikoen for å utvikle demens
Når NTNU-forskere nå publiserer en studie som viser at fysisk aktivitet reduserer sannsynligheten for å få demens, er det altså ikke overraskende.
Det som imidlertid er overraskende, og helt klart gode nyheter, er at aldri er for sent å begynne å trene.
Demensrisikoen faller nemlig betraktelig uavhengig av hvor gammel du er den aller første gangen du snører på deg joggeskoene for å få opp pulsen.
- Det finnes mange studier som har vist at god kondisjon har beskyttende effekt mot demens, men det som er unikt for denne studien, er at vi har målt kondisjonen til deltakerne to ganger over ti år - lenge før de ble syke. Da så vi virkelig effekten av å forbedre kondisjonen sin, forklarer NTNU-forsker Atefe Tari, ved Cardiac Exercise Research Group (CERG), til Nettavisen.
Atle skriver om konas kamp mot Alzheimer: - Det føles som jeg har forlatt et menneske i ytterste nød
Studieresultatet er oppløftende informasjon for dem som har vært i dårlig form relativt lenge, og som kanskje har tenkt at det er for sent å gjøre noe med det.
Deltakerne som forbedret kondisjonen sin fra dårlig til god, var nemlig like beskyttet mot demens som de som hadde hatt god kondisjon over mange år.
- Hvis du forbedrer kondisjonen din fra dårlig til god, så halverer du risikoen for å få demens, sier Tari.
Testet med ti års mellomrom
Demens er en samlebetegnelse for ulike demenssykdommer, hvorav de vanligste er Alzheimers sykdom og vaskulær demens, som skyldes hjerneslag eller hjerneblødning. Alzheimers sykdom utgjør rundt 60 prosent av all aldersdemens, ifølge Folkehelseinstituttet.
Den ferske studien, som omtales av Gemini, har tatt for seg tall fra over 30.000 nordmenn som har deltatt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - først på 80-tallet og deretter på 90-tallet.
LES OGSÅ: Seks ting du kanskje ikke visste om hjernen din
Forskerne beregnet kondisjonen til deltakerne ved hjelp av Kondiskalkulatoren, en formel CERG har utviklet, og koblet deretter resultatene til risiko for demens, samt demensreleterte dødsfall inntil 30 år senere.
De deltakerne som var blant de 80 prosentene med best kondisjon på 1980- og 1990-tallet, hadde 40 prosent lavere risiko for å utvikle demens. Og enda mer interessant:
Deltakerne som gikk fra dårlig til bedre kondis mellom den første og andre undersøkelsen, hadde hele 48 prosent lavere risiko for å utvikle demens.
I tillegg viser studien at god kondisjon er beskyttende mot å dø av sykdommen. Her var risikoen lavest blant dem som hadde god kondisjon under begge målingene, men også blant de som hadde bedret kondisjonen i løpet av tiårsperioden, var risikoen for demensrelatert dødsfall redusert med 28 prosent.
Test din egen kondisjon
Det er altså ikke tvil, mener forskerne:
God kondisjon er beskyttende mot demens - også hvis du er godt oppe i årene når du begynner å trene.
LES OGSÅ: Disse åtte tingene tror vi at vi blir lykkeligere av – kun én stemmer
Men hvordan vet du om du har «god kondisjon»? Det kan du enkelt teste på CERG sine nettsider.
- Vi anbefaler alle å bruke Kondisjonskalkulatoren, da får du vite hvor god kondisjon du har i forhold til alderen din. Hvis du ligger under aldersgjennomsnittet, så er du beskyttet mot demens, sier Tari.
- Hvis man allerede har god kondisjon, er det ekstra beskyttende å komme i enda bedre form?
- Ja, det er det. Men de som er dårligere trent vil jo komme raskere i bedre form, mens de som allerede har god kondisjon må trene mer for å øke kondisjonsnivået, sier NTNU-forskeren.
Alle får det til
Det er altså oppnåelig for de aller fleste å komme i bedre form. Følger du 7-ukersprogrammet som ligger ute på CERG sine sider, er du på god vei.
I tillegg er det naturligvis slik at alt henger sammen. Hvis du har veldig god kondisjon, er sannsynligheten større for at du har lavere blodtrykk, et moderat alkoholinntak og generelt sett en sunn livsstil.
Stine (32) vet hun snart skal dø. Dette angrer hun på
Forskerne har imidlertid tatt høyde for disse faktorene når de presenterte studieresultatet.
- Ved å justere analysene for forskjeller i disse faktorene mellom deltakere på ulike kondisjonsnivåer, kunne vi utelukke at disse forskjellene forklarer sammenhengen mellom kondisjon og demensrisiko, sier Tari til Gemini.
God kondisjon i seg selv er dessuten beskyttende mot en rekke andre sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer.
Forskning har vist at god kondisjon kan halvere risikoen for hjerteinfarkt, men det holder ikke nødvendigvis med en rolig søndagstur for å få effekt på hjertet:
Hvis du skal forbedre kondisjonsnivået ditt, må du nemlig trene hardt nok til at hjertet må pumpe litt ekstra.
Linda Ernstsen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, kom i sommer med følgende oppfordring til nordmenn på søndagstur:
- I Norge så står søndagsturen fortsatt veldig sentralt i vår kultur, og det er naturligvis alltid bra for helsa å røre seg. Men når jeg ser folk rusle rolig rundt med hundene sine, så tenker jeg ofte litt sånn: Kan dere ikke sette opp tempo litt?
Forsker slakter skritteller-effekten. – Det verste vi har skaffet oss
Tre sikre risikofaktorer
Geir Sælbek ved Aldring og helse har tidligere fortalt om de tre faktorene som forskerne er helt sikre på at kan øke risikoen for Alzheimer.
- Det første er alder. Det er svært uvanlig å utvikle demens hvis man er under 65 år, så dette er nok den klareste risikofaktoren vi vet om, uttalte Sælbek.
I tillegg er arv en faktor, men fordi det kun er noen få, sjeldne varianter av sykdommen som er arvelig, er det ikke den viktigste risikofaktoren.
- I tillegg vet vi at mennesker med Downs syndrom har større risiko for å utvikle Alzheimer, mest sannsynlig fordi det kromosomet de har for mye av, har betydning for dannelsen av et av de stoffene som øker risikoen for Alzheimer.
