Alzheimers sykdom er den sykdommen nordmenn frykter mest.
Vi er altså mer redde for å få Alzheimer, enn vi er for få kreft og hjertsykdom. Ikke så rart, mener ekspertene.
- Det er en grusom sykdom fordi du mister deg selv. Du glemmer både deg selv og andre, og sykdommen preges av mye angst og urolighet, uttalte aldersforsker Linda Hildegard Bergersen nylig til Nettavisen.
LES MER: Slik halverer du risikoen for å bli rammet av Alzheimer
Nå kan det se ut til at noe av det samme som preger sykdommen, også kan forårsake den. Ny forskning viser nemlig at grubling og negative tanker kan øke risikoen for å utvikle Alzheimer, skriver Forskning.no.
Det er én påstand legen hører veldig ofte: – Jeg tror ikke noe på det
Grublerne økte risikoen
Alzheimers sykdom og vaskulær demens, som skyldes hjerneslag eller hjerneblødning, er de vanligste demenssykdommene. 60 prosent av alle demenssykdommer skyldes Alzheimer. I noen få tilfeller skyldes det et arvelig gen, men som regel er det en sykdom som rammer eldre over 65 år.
Studien, som blant annet omtales av Medical News Today, tok for seg 350 personer over 55 år. I løpet av en periode på to år kartla forskerne deres tankemønster, symptomer på angst og depresjon, samt kognitive evner.
Rundt hundre av deltakerne tok i tillegg bilder av hjernen som målte proteinene tau og beta amyloid, som forårsaker Alzheimer ved å bygge seg opp i hjernen. Sykdommen, som utvikler seg over mange år, gjør at nervecellene i hjernen dør.
Tre sikre risikofaktorer for Alzheimers sykdom
1. Alder
Det er svært uvanlig å utvikle demens hvis man er under 65 år, så dette er nok den klareste risikofaktoren vi vet om.
2. Arv
Noen få varianter av sykdommen er arvelig. Men fordi det er såpass sjeldent, er ikke dette den viktigste risikofaktoren.
3. Downs syndrom
Mennesker med Downs syndrom har større risiko for å utvikle Alzheimer, mest sannsynlig fordi det kromosomet de har for mye av, har betydning for dannelsen av et av de stoffene som øker risikoen for Alzheimer.
Kilde: Aldring og helse
Hjernebildene viste en tydelig trend: De deltakerne som grublet mye eller ofte slet med negative tanker, hadde større opphopning av de to proteinene enn deltakerne som grublet mindre.
LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år
Samtidig opplevde grublerne at hukommelsen ble dårligere, i tillegg til at de scoret dårligere på de kognitive testene.
Depressive tanker
Det er allerede kjent at gjentatte depresjoner kan øke risikoen for Alzheimer, og forskerne fant ingen endring i proteinnivået blant de deltakerne som allerede var deprimert eller hadde angst.
Forskerne tror derfor at det er de negative tankene som er hovedårsaken til at risikoen for å utvikle sykdommen øker.
- Hvis den negative tenkningen er en del av et depressivt bilde, kan det stemme at det øker risikoen. Men det man ikke vet, er hvorvidt risikoen går tilbake hvis de depressive tankene forsvinner, sier Anne Brækhus, nevrolog og forsker ved Aldring og helse, til Nettavisen.
Det er også kjent at de med depressive symptomer, scorer dårligere på kognitive tester.
- Hvis man ser på det som en skala, hvor du har normalfunksjon på den ene siden og demenssykdom på den andre, så ligger mild kognitiv svikt i midten. Og den kan være forårsaket av depresjon, sier Brækhus.
Dette halverer risikoen
Forskning har tidligere vist at høyt blodtrykk øker risikoen for Alzheimers sykdom.
En teori er at høyt blodtrykk kan føre til mini-hjerneinfarkt, som skader de hvite hjernecellene. Disse hjernecellene inneholder mange av hjernens nervefiber, og fører til en forandring i hjernen som øker risikoen for demens.
Depresjon kan påføre kroppen stressymptomer som for eksempel høyt blodtrykk, som igjen kan føre til at Alzheimer-proteinene hoper seg opp.
LES MER: (+) Slik kan du leve åtte år lenger - to økter i uka er nok
Regelmessig fysisk aktivitet har påvist god, beskyttende effekt mot Alzheimer, og får du opp pulsen litt, slik at du blir andpusten og svett, kan det halverer risikoen for å utvikle sykdommen.
- Aktivitet og trening hjelper også mot depresjon og negative tanker, så da blir spørsmålet: Hva er det som egentlig behandler hva?
Kanskje påvirker trening sykdomsrisikoen direkte? Eller gjør trening deg gladere og mer optimistisk, slik at de negative tankene tar mindre plass og dermed minsker risikoen for Alzheimer?
Treningsekspert: – Dette er den mest effektive treningsformen
Tre tips til å gruble mindre
Det er vanskelig å si, men én ting er helt sikkert:
- Grubling er noe alle driver med, i større eller mindre grad. Men de som grubler veldig mye, er ofte ikke bevisst på hvor mye de gjør det.
Det sier Sverre Urnes Johnson, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og forsker ved Modum Bad.
- Grubling defineres som repeterende negativ tenkning om tema fra fortiden. De som sliter med grubling, har gjerne en tanke om at det er lurt og hensiktsmessig å gruble så mye. Når andre påpeker at det kanskje ikke er så lurt, så ønsker de til en viss grad å holde fast ved denne grublingen, sier Johnson.
Ja, noen blir født lykkeligere enn andre. Fire personlighetstrekk er avgjørende
I terapirommet, møter han jevnlig folk som sliter med negativ kverning.
- Mange sier at de «er en grubler», og idet ligger det en håpløshet, en tanke om at de ikke får gjort noe med det. Men det er ikke tilfellet. Grubling er noe du driver med, ikke noe du er.
Ifølge Johnson er det absolutt mulig å gruble mindre.
- Det som avgjør hvorvidt grublingen blir et problem, er to ting: Hvor bevisst er du grublingen din? Og evner du å legge det bort?
Ønsker du å gruble mindre, har Johnson tre gode tips:
1) Det første spørsmålet du bør stille deg er følgende: Hvor mye tid bruker jeg på grubling?
- Det krever at du er bevisst grublingen din, og kjenner igjen tankemønstrene, sier Johnson.
2) Har grublingen negative konsekvenser for meg?
- Hvordan føler du deg når du grubler? Kommer du egentlig i godt humør?
Disse spørsmålene bør du stille deg, slik at du blir enda mer bevisst hva grublingen faktisk fører til. Hvis du etter steg én og to, lander på at du bruker mye tid på noe som gjør deg trist og frustrert, bør du forsøke å gjøre noe med det.
Flere hundre viser alt i unik nakenfilm
3) Minimer grublingen
- Hvis du synes det er vanskelig å ta pause fra grublingen, er et godt tips å sette av tid til det på et bestemt tidspunkt på dagen, sier Johnson.
Da setter du av litt tid til å gruble, og øver deg på å la tankene ligge når den avsatte tiden er over. Enten kan du gjøre noe du liker eller være sammen med andre mennesker, eller så må du forsøke å la tankene være - uten at du skal prøve å kontrollere dem.
- Det krever litt trening å drive slik mentalhygiene, som vi kan kalle det, men det er absolutt mulig å gruble mindre hvis man øver seg på dette, avslutter Johnson.