Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, var optimistisk da tallene for kreftbildet i 2018 først kom.
Lungekreft, som er den kreftsykdommen som med klar margin tar flest liv i Norge, så ut til å ramme stadig færre nordmenn. For menn har ratene pekt nedover i flere år, og 2017-tallene viste endelig samme tendens for kvinner.
LES OGSÅ: Disse seks krefttypene blir vanligere blant unge mennesker
Men 2018-rapporten, viste skuffende tall.
I løpet av de siste fem årene, har lungekreftraten blitt redusert med 6 prosent hos menn - mens den har økt med 11 prosent for kvinner.
- Vi hadde håpet å se en nedgang i tallene, men dessverre ser vi isteden at det aldri har vært så mange tilfeller av lungekreft blant kvinner i Norge som i 2018, sier Giske Ursin til Nettavisen.
Over 500.000 nordmenn som røyker daglig
Hovedårsaken til at kvinner ikke følger samme positive utvikling som menn, er at kvinner begynte å røyke senere enn menn - og helsekonsekvensene følger naturligvis samme mønster.
Åtte av ti tilfeller av lungekreft skyldes nemlig røyking.
- Vi håper jo at vi har sett toppen nå, og at tallene flates ut til neste år, for så å gå nedover, sier Giske.
Stine (32) vet hun snart skal dø. Dette angrer hun på
Lungekreft er altså den av kreftsykdommene som tar flest liv i Norge. Hvert år dør mer enn 2000 nordmenn av lungekreft, og selv om overlevelsesraten har gått opp, er den fortsatt relativt lav:
Litt over 26 prosent av kvinner og litt over 19 prosent av menn overlever lungekreft. Tre av fire kvinner dør altså av sykdommen, og tallet er litt høyere for menn.
Til sammenligning ligger overlevelsesraten for alle kreftsykdommene på 74,1 prosent hos menn og 73,5 hos kvinner. Altså overlever nesten tre av fire kreftsykdommen de får i dag.
Ursin legger ikke skjul på at hun er bekymret over lungekreftutviklingen.
- Lungekreft-forekomsten plager meg, ikke minst fordi det er en forebyggbar sykdom.
- Ja, det finnes tilfeller av unge kvinner som får lungekreft uten å noensinne ha røkt, men det er få. Det aller viktigste man gjør for å forebygge lungekreft, er å stumpe røyken, slår Ursin fast.
Og flere tiår med antitøykekampanjer, har absolutt gitt resultater:
I 1973 var det 42 prosent av nordmenn over 15 år som røykte daglig, mens det var 12 prosent som sa det samme i 2018, viser SSB-tall.
Fikk livet snudd på hodet i løpet av seks måneder: - Redd for å gå glipp av min datters første steg
Men tolv prosent av nordmenn over 15 år, er fortsatt ganske mange, faktisk over 500.000, forteller ekspertene.
- Og hva betyr det? Betyr det at vi ikke når frem med antirøykekampanjene? Bruker vi feil ord? Feil plattform? spør Giske.
Kreft i Norge i 2018 - dette er rapportens hovedfunn
- Kreftforekomsten i Norge er stabil.
- 36 av 100 menn får kreft innen de fyller 75 år, mens 30 av 100 kvinner får kreft innen fylte 75 år.
- De tre vanligste kreftformene for menn i siste femårsperiode er: Prostata (27,9 prosent), lunge/luftrør (9,3 prosent) og tykktarm (7,9 prosent).
- De tre vanligste kreftformene for kvinner i siste femårsperiode er: Bryst (22,3 prosent), tykktarm (10,1 prosent) og lunge/luftrør (10 prosent).
- Kreftrisikoen øker, som kjent, med alderen og median alder for alle typer kreft er 69 år.
- I løpet av de iste fem årene, har disse seks krefttypene hatt størst økning: Melanom (20 prosent hos begge kjønn), annen hudkreft (20 prosent hos begge kjønn), skjoldkjertelkreft (økt med 30 prosent for menn og 23 prosent for kvinner), brystkreft (økt med 9 prosent) og livmorhalskreft (økt med 14 prosent for kvinner).
- Samtidig har lungekreft blitt redusert med seks prosent for menn, og økt med 11 prosent for kvinner.
- Fem års relativ overlevelse for alle kreftsykdommer i 2014-2018 er 74, 1 prosent hos menn og 73,5 prosent for kvinner.
- Lungekreft tar flest liv av alle kreftsykdommene i Norge.
Flere røykere blant lavt utdannede
Sammen med tallene for 2018, la Kreftregisteret på onsdag også frem en rapport om «sosial ulikhet, innvandring og kreft».
Forskerne har studert 700.000 krefttilfeller fra 1990 til 2018, og rapporten konkluderer med at lavt utdannede nordmenn har høyere risiko for kreft enn høyt utdannede.
LES OGSÅ: Ny forskning: God kondisjon kan halvere risikoen for hjerteinfarkt
Dette gjelder spesielt for lungekreft. Har man kun fullført grunnskolen, er risikoen for å få lungekreft tre ganger så stor som hvis man har høyere utdanning.
Forskerne har også sett på forekomst av kreft i de ulike bydelene i Oslo, og det viste seg at insidensraten av lungekreft var høyest i Grorud for menn, mens Grünerløkka hadde den høyeste raten for kvinner.
- Bydelsfunnene henger sammen med sosioøkonomiske faktorer. Lav utdanning henger sammen med røyking, og vi vet at det er flere som røyker blant lavt utdannede, enn blant høyt utdannede, sier Giske.
- Aldri for sent å slutte
Selv skulle Giske ønske at de såkalte «storrøykerne» fikk mer og bedre hjelp.
- Denne gruppen ville fortsatt hatt stor effekt av å slutte, men mange har en såpass sterk nikotinavhengighet, at det har blitt et medisinsk problem. For å kunne slutte, må de gå til legen og få ordentlig behandling. De har et avhengighetsproblem som krever sterkere midler enn nikotinplaster.
27-åring døde av kreft, dette er hennes råd til hvordan man bør leve livet
Giske får støtte fra Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen:
- Det er fortsatt altfor mange nordmenn som røyker, og de trenger hjelp til å slutte. Vi må sørge for at antirøykekampanjene når frem til alle, men ikke minst må vi sette inn tiltak for de som ikke greier å slutte på egen hånd, sier Opdalshei, og fortsetter:
- Disse pasientene må få personlig oppfølging og medisinsk oppfølging slik at de greier å stumpe røyken. Jeg synes også vi bør sørge for at legemidlene som skal bidra til røykeslutt, som plaster og tyggis, skal være gratis.
Median alder for lungekreft, ligger på 68 år for kvinner og 71 for menn.
- Hvis man nærmer seg 70 og har røkt hele sitt voksne liv, er det da noen vits i å slutte?
- Ja, helt klart. Det er aldri for sent å slutte, og de som slutter sent vil også få positive helsemessige konsekvenser av det, understreker Opdalshei.