Gå til sidens hovedinnhold

Ny rapport viser tredobling i fedme. Norske eksperter er helt enige om løsningen

Det finnes to måter å gå ned 10 kg på. Velg den enkleste, oppfordrer fedmeekspert Jøran Hjelmesæth.

Vi blir født med ski på beina, vi nordmenn. Gjerne på vei opp en bratt fjellvegg, iført ulltøy, anorakk og røde kinn. I sekken har vi grovbrødskive med brunost, appelsin, kaffe og Kvikklunsj.

For litt har vi lov til å kose oss, vi som er så aktive.

Om du tar deg en rusletur i Oslo sentrum, får man fort inntrykk av at alle er på vei til eller fra trening. Overalt ser man folk i treningstights og joggesko, og så snart snøen kommer, er bussene fulle av anorakk-kledde nordmenn med dyre felleski.

LES OGSÅ: Disse treningstabbene gjør folk oftest

Statistikken avkrefter imidlertid inntrykket av nordmenn som aktive friskuser.

Kun én av tre nordmenn oppfyller Helsemyndighetens minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet - som ligger på minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke eller 75 minutter med høy intensitet.

Det betyr at kun én av tre nordmenn er moderat aktive i mer enn 22 minutter i gjennomsnitt hver dag.

I tillegg ligger vi foran nabolandene våre når det kommer til fedme og overvekt. I forrige uke kom Verdensbanken med en ny rapport, som viser en tredobling av fedme på verdensbasis.

Ifølge WHO, ligger Norge i toppen blant vesteuropeiske land - kun slått av Storbritannia, Irland og Spania.Norge er det landet i Norden med høyest andel voksne innbyggere med fedme.

Faktisk er det vanligere å være overvektig enn normalvektig i Norge i dag.

LES OGSÅ: Ny forskning: Fedme linkes til 12 ulike typer kreft

Fedmeekspert Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, har lenge uttrykt bekymring over fedmeepidemien.

- Er du overrasket over at Norge ligger i «fedmetoppen», til tross for at vi tilsynelatende er så spreke?

- Nei. For det første så er det ingen likhetstegn mellom sprekhet og normalvekt. Selv om aktivitetsnivå og vekt ofte henger sammen, kan man godt være sprek, men samtidig overvektig, sier Hjelmesæth, og fortsetter:

- For det andre så hjelper det ikke å ta på seg treningsklær. Mange tror nemlig det; at det hjelper å kle på seg treningstøy, gå på et treningssenter, løfte noen vekter foran et speil og dra hjem. Men du må faktisk gjøre en skikkelig innsats der, og viktigst av alt: Du må spise det du trenger - men ikke mer.

Les også

Ny NTNU-studie konkluderer: Hvis du vil forebygge hjerteinfarkt, så holder det ikke med en rolig søndagstur

Politiske systemendringer

Ifølge FHI fører fedme og overvekt til rundt 2400 dødsfall i Norge hvert år.

I tillegg vet vi at fedme og overvekt øker risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og en rekke kreftsykdommer.

Med andre ord, det er all grunn til å ta fedmeepidemien på alvor.

- Økningen av fedme og overvekt gir en belastning på samfunnet som har konsekvenser for arbeidsmarkedet og velferdssamfunnet som helhet, det er det ingen tvil om, sier overlege Bård Eirik Kulseng, leder av Senter for Fedmeforskning og Innovasjon ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Kulseng er imidlertid ikke i tvil om hvor løsninga ligger:

- Vi trenger politiske systemendringer for å stoppe utviklingen. I dag er det mye fokus på individet, altså hva Kari og Ola kan gjøre av aktivitet og sunne matvalg, men vi trenger økt fokus på systemet.

Les også

Forskere har kalkulert hvor mye lenger du kan leve hvis du har en sunn livsstil

Overlegen mener vi bør lære av måten samfunnet håndterte lungekreft-utviklingen på. Fordi åtte av ti tilfeller av lungekreft skyldes røyking, ble det innført en rekke politiske tiltak for å få nordmenn til å stumpe røyken, eksempelvis røykeloven.

Og resultatet? Stadig færre nordmenn røyker, og stadig færre får lungekreft.

Nå er det naturligvis ikke helt sammenlignbart. I all den tid man kunne forby røyking på arbeidsplasser og utesteder, kan man selvsagt ikke forby kaloritett mat eller godteri.

Men mye kan gjøres, mener Kulseng, og uten disse tiltakene har ikke overlegen tro på at vi greier å snu utviklingen.

- Det bør gjøres mer for å presentere sunn mat i butikken, for eksempel. Og så bør det, rent prismessig, lønne seg å velge sunn mat fremfor kaloririk mat med mye sukker og salt, sier Kulseng, og legger til:

- Vi visste jo lenge mye om konsekvensene av røyking også, men ingenting skjedde før vi fikk faktiske regelendringer i samfunnet.

- Går ikke på viljestyrke

Kulseng får støtte fra Hjelmesæth, som lenge har etterspurt politiske tiltak for å snu overvekts- og fedmeutviklingen.

- Helt siden 60-tallet har tilgangen på billig og energitett mat, altså mat med mange kalorier, økt. Hvis du har en arvelig disposisjon for fedme og overvekt, så sier du ikke nei til den typen mat når sulten gnager og maten er så lett tilgjengelig, sier Hjelmesæth.

LES OGSÅ: Lege Kaveh Rashidi har skrevet bok om det som bekymrer folk – dette bekymrer ham selv

I motsetning til hva mange kanskje antar, så handler ikke fedme og overvekt om mangel på viljestyrke, sier Hjelmesæth.

- All forskning viser at det ikke er viljestyrken det går på. Men det er altfor lett å ta feil valg i Norge i dag. Det lukter godt, smaker godt og koster så lite, og hvis du da har de arvelige belastningene som gjør at du reagerer på dette, så er det altfor lett å ta feil valg.

Hjelmesæth foreslår to helt konkrete tiltak:

  • Prisen på usunn mat må opp, og prisen på sunn mat må reduseres.
  • Vi må forby markedsføring av usunn mat til barn og unge.

To måter å gå ned i vekt på

I lang tid har eksperter advart mot å tro at man skal kunne trene seg slank. Ønsker du å gå ned i vekt, må du begynne med kostholdet.

LES OGSÅ: Slankedebatten blusser opp, idrettsforsker har én klar anbefaling

- Aktivitet er viktig for helsa, og for å holde seg slank. Men hvis du skal ned i vekt, så må du være i høy grad av aktivitet hver eneste grad og det krever mye, sier Hjelmesæth, og kommer med et konkret eksempel:

Hvis du skal gå ned 10 kg på ett år, har du to måter å gjøre det på.

Enten må du trene bort 500 kcal hver dag, eksempelvis ved å løpe eller gå en rask tur i minst en time daglig. Eller så kan du kutte matinntaket ditt med 500 kcal hver dag.

- For noen kan det å kutte 500 kilokalorier være så enkelt som å slutte å drikke litt mer enn en liter juice hver dag. Det er mye enklere å gjennomføre enn å være fysisk aktiv i minst en time hver dag, sier Hjelmesæth.

Les også

(+) Her er den mest effektive måten å gå ned i vekt på - med minimal innsats

Mange overvurderer effekten av trening

Hvis du ikke har oversikt over hva du spiser og drikker på en dag, bør du begynne der.

Skal du ned i vekt, er det viktig å få en oversikt over kostholdet ditt. Det vil ikke si at du trenger å telle kalorier.

Personlig trener Stein Roar Haugtraa-Skarvang ved Sats Sagene, anbefaler PT-kunder som vil ned i vekt å skrive ned hva de spiser og drikker i løpet av en uke slik at de får en oversikt.

– Vektnedgang er 90 prosent kosthold og 10 prosent trening, men likevel tror mange at de skal kunne trene seg ut av overvekt. Det går ikke, fokuset må ligge på kostholdet, sier Haugtraa-Skarvang.

Mange overvurderer hvor mye man forbrenner i løpet av en treningsøkt.

– Når folk belønner seg med en sjokolade etter treningsøkt fordi de har vært så flinke, så går vinninga opp i spinninga, sier Haugtraa-Skarvang.

Dette gjør Helsedirektoratet

Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, beroliger med at det jobbes med en rekke tiltak for å snu overvekt- og fedmeutviklingen.

- Men det er en kombinasjon av mange ulike virkemidler som kan bidra til å snu den uheldige utviklingen, alt fra prispolitikk til å gjøre det lettere å ta sunne valg i barnehager, skoler og arbeidslivet, sier Øien.

- Det mest innlysende er kanskje prispolitikken. Hvorfor er ikke sunn mat billigere og usunn mat dyrere?

- Det jobber vi med, men det er ikke så enkelt som det kanskje fremstilles. I Norge har vi hatt særavgift på sjokolade- og sukkervarer siden 1922. I 2018 nedsatte Stortinget et utvalg som skulle foreta en vurdering av denne særavgiften, blant annet om denne burde utformes på en mer treffsikker måte.

- Utvalget ble ikke enige om en anbefaling. Flertallet mente at avgiften, slik den er utformet i dag, bør oppheves og erstattes av en ny og helsebegrunnet avgift. Utvalgets mindretall mente at dagens avgift burde oppheves senest 1. januar 2020. Det blir spennende å se hva de lander på der til slutt, sier Øien.

Les også: (+) Tobarnsmoren veide over 90 kg. Se det fantastiske før- og etterbildet

I 2016 inngikk matbransjen og helsemyndigheten en intensjonsavtale for sunnere kosthold, hvor målet er å tilrettelegge for et sunnere kosthold.

«Avtalen har konkrete mål om et redusert inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og mål om et økt inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat i befolkningen,» står det på Helsedirektoratets sider.

Skal vi lykkes i å redusere overvekt og fedme, må matbransjen og helsemyndighetene nemlig jobbe sammen.

Les også

Harvard: Fem av de beste trenings-øvelsene du noensinne kan gjøre

I dag blir for eksempel potetgullposene, som har vokst i størrelse siden 90-tallet, plassert strategisk i nærheten av kassa. Når det i tillegg er dyrere for frukt og grønt enn det er for godteri og potetgull, er det altfor lett for mange å ta usunne valg.

- Det samme gjelder når du kjøper deg en bolle på en bensinstasjon, og får spørsmål om du ikke like gjerne vil ha tre til prisen av to. Da er det mange som sier ja, tror Øien.

Når det gjelder matvarebransjen, oppfordrer Øien forbrukerne til å bruke sin påvirkningskraft.

- Hvis kundene etterspør noe, så snur bransjen seg fort rundt. Det ser vi jo for eksempel på vegetarmat-trenden, sier Øien.

Derfor er det så vanskelig å holde vekta

Vektnedgang er i utgangspunktet relativt enkelt, sånn rent teoretisk. Du må forbrenne mer enn du spiser. Men fordi kroppen går inn i spareblussmodus som en reaksjon på kaloriunderskudd, blir det mer komplisert etter hvert som kiloene forsvinner - og, ikke minst: Når idealvekta er nådd.

Kroppen går i spareblussmodus for å forsøke å holde på vekta. Da skrus forbrenningen ned, og man må kutte ytterligere i kaloriinntaket for å ikke gå opp i vekt igjen.

- Det vil si at du dersom du eksempelvis har gått ned 10 prosent i vekt, må du innta 20 prosent færre kalorier enn du gjorde før for å kunne opprettholde vekta. Dette er det mange som ikke er klar over, og det krever ganske mye av deg.

Forskning viser at det er få som lykkes i å holde vekta etter de har gått ned. Kroppen kjemper seg opp til den høyeste vekta den har hatt - og gjerne et par kilo til.

Nasjonalt råd for ernæring, som Hjelmesæth leder, har derfor kommet med følgende råd til nordmenn som lider av overvekt (altså en BMI på mellom 25 og 30):

Ikke slank dere.

- Årsaken er at rett og slett at vi er redde for at de skal slanke seg til fedme, noe som fører til en rekke helsemessige risikoer, i tillegg til at det blir enda vanskeligere å gå ned i vekt og holde seg der, har Hjelmesæth tidligere uttalt til Nettavisen.

Les også

Fedmeekspert med overraskende råd til to millioner overvektige nordmenn: - Ikke slank dere

Reklame

Prøv gratis: Få HBO, Viaplay, Paramount+ og mange TV-kanaler ett sted

Kommentarer til denne saken