*Nettavisen* Livsstil.

Omstridt partnervalg-studie har vært diskutert siden 80-tallet. Nå har forskere gjennomført studien på nytt

I adore you Cropped shot of an affectionate couple spending the day outdoors

PARTNERVALG: Ny studie bekrefter funn fra 80-tallet: Kvinner verdsetter økonomi og god helse høyere enn menn, som på sin side setter utseende høyere når de skal velge kjæreste. Skal det aldri endre seg? Foto: Getty Images

Det viser seg at vi velger kjæreste basert på de samme kriteriene i dag som på 80-tallet. Hvorfor leter moderne kvinner fortsatt etter menn som tjener mer penger enn de selv gjør?

Det ble ansett som banebrytende da evolousjonspsykolog David M. Buss, sent på 80-tallet, publiserte sin studie på partnervalg.

Buss hadde undersøkt totalt 37 land for å finne ut hvilke trekk menn og kvinner fant attraktive hos hverandre - på tvers av kulturer.

LES OGSÅ: Derfor er mange kvinner utro: - I ettertid er det lett for meg å skjønne hvorfor jeg ble fristet (+)

Som evolusjonspsykologer flest, mente Buss at vi velger kjæreste med utgangspunkt i biologiske instinkt. I all hovedsak handler det om reproduksjon, og her stiller kvinner og menn med ulike kort på hånda.

For mens en kvinne kan bli gravid, og må bruke ni måneder på å bære frem barnet, kan en mann, i teorien, lage flere titalls barn på den tiden kvinnen bruker på å bære frem sitt ene barn.

Buss konkluderte på 80-tallet med at de biologiske instinktene er såpass sterke at menn og kvinner vektlegger ulike kriterier når de skal velge en kjæreste.

Kvinner foretrekker eldre partnere og ser etter trygge menn med god økonomi, høy status, god helse og intelligens. Menn foretrekker yngre partnere, og vektlegger utseende i større grad enn kvinner.

Uendret på 30 år

Buss' studie la grunnlaget for videre forskning, og statistikken bekrefter stadig vekk mange av funnene. I rapporten «Kvinner og menn i Norge 2000», står det blant annet følgende:

«Menn har i gjennomsnitt kortere levetid enn kvinner, og når det i tillegg er vanlig at menn i samliv er to-tre år eldre enn sine samlivspartnere, får dette mønsteret forsterket effekt. Menn i disse aldersgruppene finner litt oftere enn kvinner nye samlivspartnere etter skilsmisse eller hvis ektefellen dør, og ofte med en enda yngre kvinne enn den første».

Samtidig blir Buss, som andre evolusjonspsykologer, stadig kritisert for skylde på biologien når de skal forklare menneskelig oppførsel. Kritikerne mener det blir for enkelt å si at de biologiske instinktene fortsatt er såpass styrende for det moderne mennesket som det atferdspsykologene argumenterer for at de er.

LES OGSÅ: Forskere har kranglet om omstridt one night stand-studie i 40 år

Forskere har derfor gått sammen på tvers av landegrensene for å undersøke om vi har endret oss i måten vi velger partner på - 30 år etter Buss' studie ble publisert.

Svaret er nei. Preferansene er nærmest uendret.

Over 14.000 heterofile mennesker fra over 45 ulike land har deltatt i studien, som er publisert i Psychological Science og omtalt av Gemini.

Hovedfunnene er mer eller mindre de samme som Buss' hovedfunn:

  • Kvinner prioriterer god helse og intelligens høyere enn menn gjør.
  • Kvinner prioriterer gode finansielle muligheter høyere enn menn gjør.
  • Menn prioriterer utseendet høyere enn kvinner gjør.
  • Kvinner foretrekker noe eldre partnere, menn noe yngre.
  • Både menn og kvinner setter pris på egenskaper som vennlighet og intelligens.

NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair har bidratt i den nye undersøkelsen, og konkluderer med følgende:

– De evolusjonspsykologiske forklaringene kommer styrket ut av undersøkelsen.

Skal vi aldri endre oss?

Kjønnsforskjellene som var gjeldende på 80-tallet, er altså i stor grad også gjeldende i dag. Men likhetene, eksempelvis at begge kjønn setter pris på vennlighet og intelligens hos en mulig partner, er like gjeldende som ulikhetene.

Likevel er det altså ulikhetene mellom kjønnene, som skaper debatt. Det er de som provoserer: At kvinner er mer opptatt av penger og status når de søker en kjæreste, mens menn fokuserer mer på utseende.

LES OGSÅ: Menn later som de er uinteressert i sex med ett mål for øyet: Å få sex

Slik var det på 80-tallet, og slik er det altså i dag. Atferdsbiolog Jens Andreas Huseby er alt annet enn overrasket:

- Resultatet er helt som forventet, og jeg tror du hadde funnet de samme resultatene om vi gikk titusener av år tilbake i tid - eller om vi går titusener av år frem i tid.

Klikk på bildet for å forstørre. 2019 LACMA Art and Film Gala Camila Morrone arrives at the 2019 LACMA Art and Film Gala at Los Angeles County Museum of Art on Saturday, Nov. 2, 2019, in Los Angeles.

Hollywood er full av eksempler som illustrerer adferdsforskningen. 45 år gamle Leonardo DiCaprio er for øyeblikket sammen med 22 år gamle Camila Morrone.

Skal det altså for evig tid være sant som Trang Fødsel sang i 1998: At du som dame «scorer mer på å være pen enn smart?» Bør vi bare venne oss til et samfunn hvor de rikeste og best utdannede mennene får barn i mange kull, mens gruppen ufrivillig barnløse, og lavere utdannede, mennene bare vokser?

LES OGSÅ: John Carew bekrefter forhold med 24 år gammel modell

Bevisene finnes overalt - ikke minst i Hollywood. Hvor mye yngre tror vi den neste kjæresten til Leonardo DiCaprio kommer til å være? Og hva med Jude Law, som venter barn nummer seks - med kvinne nummer fire, tror vi hans siste kone er yngre eller eldre enn ham?

Ifølge atferdsbiologene, er det ingen endring i sikte.

- Dette er følelser som stikker veldig dypt i oss. Følelseapparatet vårt er utviklet slik at vi blir tiltrukket av det som gir evolusjonær mening, og for at vi skal endre kriteriene, må det være som følge av et seleksjonspress over lang tid, forklarer Huseby.

Klikk på bildet for å forstørre. ADFERDSBIOLOG: Jens Andreas Huseby sier at mye

ADFERDSBIOLOG: Jens Andreas Huseby er absolutt ikke overrasket over studieresultatet.  Foto: Kjersti Westeng (Mediehuset Nettavisen)

Du lukter deg frem til friske barn

Selseksjonspress oppstår når en arvelig egenskap påvirker hvor mange barn vi får over mange generasjoner. For at vi skulle begynne å velge partnere etter nye kriterier må det altså mange generasjoner til hvor antall friske og overlevende barn vi får ikke avhenger av de «gamle» faktorene.

De faktorene som gjør at man blir tiltrukket av en annen person, som lukt, utseende, lyd og kroppsspråk, er nemlig egentlig et uttrykk for noe annet.

Lukt er et godt eksempel på dette. Hvis du liker lukta av noen, så handler det ikke bare om at vedkommende bruker god parfyme. Om man tiltrekkes av hverandres lukt, er det nemlig et tegn på at immunforsvarene deres «matcher».

For når kvinnen leter etter en far til barnet, vil hun se etter en med gode gener, altså en mann som ser bra ut, er sunn, sterk og frisk.

I tillegg vil hun se etter en som har et annet immunforsvar enn det hun selv har. Det er fordi hun ønsker å gi barnet et immunforsvar med stor bredde, og tiltrekkes derfor av partnere som kan fylle ut bredden.

Og for å gjøre det hele litt vanskeligere; fordi vi har begynt å velge hverandre etter disse kriteriene – så utgjør vi et seleksjonspress på hverandre som bare forsterker forskjellene. Det er dette vi kaller seksuell seleksjon; vi påvirker utformingen av hverandre fordi det er et mønster i hvem som blir valgt som partnere.

- Menn søker en kvinne som kan bære frem friske barn, og kvinner søker en far til barna, men også en forsørger, sier Huseby, og utdyper:

- Nå er det ikke så kategorisk som at kvinner alltid velger han med den høyeste årslønnen eller den fineste leiligheten, men de søker selvsikre menn som jevnt over gir en følelse av at de har mye å stille opp med. Som har ork og overskudd til å bidra.

PS: Har du spørsmål om sex og samliv? Her kan du spørre sexologene.

- Ufortjent kritikk

Huseby, som har vært en del av ekspertpanelet i «Gift ved første blikk», tror mange misforstår evolusjonspsykologiens mål og mening.

- Mye av kritikken mot evolusjonspsykologien er ufortjent, for dette er grundig forskning. Ofte mye grundigere forskning enn annen forskning, som er mer «godtatt» og mindre kritisert. Veldig ofte er studiene tverrkulturelle, altså har man undersøkt på tvers av kulturer for å finne ut hva vi mennesker har til felles, sier Huseby.

Finner man sterke likhetstrekk mellom indianerstammer i Amazonas og vestlige, moderne samfunn, kan man lære mer om hvordan mennesket fungerer, mener evolusjonspsykologene.

LES OGSÅ: Orgasmemysteriet kan være avslørt

Man benytter evolusjonsteori til å lage hypoteser om hva man venter å finne på tvers av kulturene, ikke som en rettesnor om hva som er «riktig». Huseby tror det vil være lettere å skape endring hvis man har kunnskap om menneskets biologi og naturlige instinkter i bunn.

- I debatter blir det som om stemmer fra to ulike verdener prøver å snakke sammen. Evolusjonspsykologer snakker om hvordan mennesket fungerer, mens kritikerne snakker om retningen de ønsker at mennesket skal bevege seg i. Så kan alle være enige om at endringer kan være fornuftige, men spørsmålet er hvordan vi skal oppnå dette?

Når det gjelder kritikken av partnervalg-studien, mener Huseby det er liten tvil:

- Tallene ligger der - igjen. På gruppenivå er det slik vi velger partner, og det har ikke endret seg siden 80-tallet, sier Huseby.

For å understreke poenget, trekker Huseby frem samme eksempel som NTNU-forsker Mons Bendixen gjør overfor Gemini:

- Å kritisere studiens hovedfunn, blir som å argumentere mot at kvinner er lavere enn menn. Ja, det finnes kvinner som er høyere, men de er unntakene. På gruppenivå er gjennomsnittet og kurven såpass tydelig, at det ikke gir mening å konkludere med noe annet enn at menn er høyere enn kvinner.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag