Overlege på kreftavdeling i Tromsø: - Pasienter har bedt om å få en «hjelper» på besøk på sykehuset

SYKEHUS: PÅ Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø er legene godt kjent med pasienter som benytter seg av alternativ medisin, men overlege Magnar Johnsen mener vi må skille mellom ren svindel og tradisjonelle hjelpere.

SYKEHUS: PÅ Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø er legene godt kjent med pasienter som benytter seg av alternativ medisin, men overlege Magnar Johnsen mener vi må skille mellom ren svindel og tradisjonelle hjelpere. Foto: NTB Scanpix/Privat

De tradisjonelle helbrederne i samisk kultur tar imidlertid ikke betalt for oppdragene sine. «Det du har fått for intet, skal du gi for intet,» sier «hjelperne».

- Jeg har fått spørsmål fra pasienter som ønsker å få en «hjelper» på besøk.

Det sier overlege Magnar Johansen på kreftavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, til Nettavisen.

- Vi henter ikke inn hjelpere eller oppretter kontakt med dem på vegne av pasientene, men de er jo hjertelig velkommen på besøk på sykehuset hvis pasientene ønsker det.

En «hjelper» er et samlebegrep på de som utøver samisk folkemedisin, og kan gå under mange navn: Noaide, sjaman, læser og helbreder.

Nå som «sjaman-feberen» herjer i Norge, er det naturlig å ta en prat med leger som praktiserer i et område av Norge hvor alternativ medisin faktisk blir benyttet av mange.

Johansen jobber på sykehuset i Tromsø.

- Vi møter mange som bruker alternativ medisin, og kanskje får vi bare vite om halvparten av det også, sier Johansen, og fortsetter:

- I Nord-Norge er hjelpere relativt utbredt og har vært benyttet i mange år. Jeg tenker at det er en fin tradisjon i motsetning til de noen av de mer aggressive retningene innenfor alternative medisin, som lover alvorlig syke mennesker å bli friske - gjerne til en høy pris.

Hvis pasientene ønsker å benytte seg av samiske behandlingsteknikker, har Johansen i utgangspunktet ikke noe problem med det - så lenge teknikkene ikke går på bekostning av den medisinske behandlingen sykehuset tilbyr.

Overlegen er imidlertid opptatt av å skille mellom alternative behandlere som tar seg godt betalt uten dokumentert effekt, og tradisjonelle hjelpere innenfor samisk kultur, som ikke tjener penger på oppdragene sine.

- Vi må skille mellom ren svindel og tradisjonelle hjelpere med omtanke og kjærlighet for medmennesker, sier overlege Johansen.

- Hjelpere sier selv at «det du har fått for intet, skal du gi for intet». Det er deres begrunnelse for å ikke ta betalt for oppdragene sine.

OVERLEGE: Magnar Johansen ved krefavdelingen ved ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Privat

- Skille mellom svindel og omtanke

Etter prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek Verrett annonnserte at de har blitt kjærester, har kritikken haglet mot Verretts sjamanpraksis.

Verrett, som selv har uttalt at han kan helberede syke og reversere folks alder, får kjørt seg i norsk presse og Forbrukertilsynet har nå meldt fra om at de kommer til å følge nøye med på Märtha og sjamanens foredragsturné.

Noe annet ville vært overraskende, i all den tid prinsessen og sjamanen tar mellom 595 og 1030 kroner per billett.

Johansen ønsker ikke å kommentere Verretts sjaman-praksis, men sier at han generelt er kritisk til behandlere som utnytter syke mennesker i en sårbar situasjon.

- Mye innenfor alternativ behandling foregår på det svarte markedet. Det er folk som er ute etter å tjene penger på en sårbar gruppe mennesker, sier Johansen, og fortsetter:

- Vi som jobber på kreftavdelingen må dessverre gi beskjed til mange pasienter om at de ikke kommer til å bli friske, men at vi kan tilby behandling som gir lengre levetid og et bedre liv i tiden de har igjen.

- Det skaper naturligvis fortvilelse og sjokk, både hos pasienten og pårørende. Ofte er det pårørende som da begynner å lete etter andre muligheter og behandlingsformer, og betaler i dyre dommer for noe som ikke har effekt.

Når legene opplever at pasientene tyr til dyr alternativ behandling uten beviselig effekt, forsøker de å snakke med pasientene sine.

- Men når det er snakk om liv og død, så blir man mindre rasjonell. Og selv om vi fraråder det, er det opp til hver enkelt pasient hva de ønsker å gjøre. Det er heller ikke slik at vi kaster dem ut av våre system hvis de benytter seg av annen behandling i tillegg.

- Pasienter mener de blir friskere av hjelpere

Når det gjelder den tradisjonelle folkemedisinen, mener Johansen imidlertid at det kan være et positivt tilskudd til den medisinske behandlingen.

- I Nord-Norge er det mange av oss som har vokst opp i en kultur hvor bruk av alternative behandlere er normalt. Det er alltid fint med omtanke og følelsen av at andre bryr seg når du er syk. Det ligger mye helse i det, sier overlegen.

- Når pasientene dine har hatt besøk av en hjelper og opplevd å bli bedre, sier de da at de har blitt helbredet?

- Jeg har møtt pasienter som mener de har blitt friskere etter møtet med en hjelper, men jeg har inntrykk av at folk i stor grad bruker hjelpere til å lindre plager. Jeg har til gode å høre en hjelper love at pasienten skal bli frisk.

- Hva tenker du selv når pasientene sier at en hjelper har hjulpet dem til å bli friskere?

- Som lege tenker jeg jo at det mest sannsynlig er den medisinske behandlingen som har gjort nytte, men det sier ikke jeg i møte med pasienter. Jeg sier i stedet bare «så bra» - uten å problematisere det.

En kraft fra Gud

Overlege Johansens erfaringer fra sykehuset i Tromsø later til å være representativt for en rekke områder i Nord-Norge.

I 2018 publiserte nemlig Anette Langås Larsen ved Norges arktiske universitet i Tromsø en doktorgradsavhandling, som omhandlet hvordan folk forstår, erfarer og bruker tradisjonell helbredelse og offentlig helsetjenester i dag. Tradisjonell helbredelse blir forstått som en del av samisk folkemedisin, men forklares som religiøs bønn («læsing») og samiske og kristne ritualer («kurering»).

Larsen reiste rundt i to kommuner i Nord-Norge, hvor tradisjonell helbredelse står sentralt. Der snakket hun med totalt 15 såkalte hjelpere, altså helbredere, samt 32 helsepersonell og 24 personer i nettverket rundt pasienter som benytter seg av tradisjonell helbredelse.

- De helbrederne som jeg har intervjuet tar avstand fra helbredere som tar seg betalt for tjenestene sine. Dette er mennesker som ikke tar seg betalt for tjenestene sine, og de markedsfører seg heller ikke, sier Larsen.

FORSKER: - Hovedfunnet mitt er at tradisjonell helbredelse er et mestringsverktøy og en ressurs på mange nivå, samtidig som det er et uttrykk for pasientens tro og kultur, sier forsker Anette Langås Larsen. Foto: David Jensen / UiT

Hjelperne lover heller ikke at de skal gjøre folk friske. Folk som benytter helbredere forteller at de har blitt hjulpet med sykdoms- og betennelseslindring og at helbredere også har stoppet blødninger. I tillegg forteller helsepersonell at kontakten med helbredere virker til å ha beroligende effekt på pasienter, sier Larsen.

I tillegg forteller de at de har hatt beroligende effekt på pasienter, sier Larsen.

Hjelperne er imidlertid åpne om at noe av sykdomslindringen kan skyldes placebo-effekt, altså at pasientene blir bedre fordi de, etter å ha fått behandling fra hjelpere, selv får troen på at de skal bli friske.

Helbrederne utfører heller ingen medisinske inngrep eller gir medisiner til de som oppsøker dem. De anbefaler pasientene å fortsette medisinsk behandling selv om de mottar helbrederhjelp.

- Selv forklarer helbrederne sine evner som en kraft fra Gud. Det er også en del av grunnen til at de velger å ikke markedsføre tjenestene sine, nemlig at de ikke skal sette seg selv høyere enn kraften.

Åndelig omsorg

Tradisjonelle helbredere i Nord-Norge dekker først og fremst et behov man ikke får dekt i skolemedisinen, mener Larsen.

- Tradisjonell helbredelse blir brukt som et tillegg til medisinsk behandling, ikke i stedet for. Hovedfunnet mitt er at tradisjonell helbredelse er et mestringsverktøy og en ressurs på mange nivå, samtidig som det er et uttrykk for pasientens tro og kultur, sier Larsen, og fortsetter:

- Folk har behov for noe mer enn biomedisinsk behandling. De har et behov for å bli sett på som hele mennesker, og det å ha noen å snakke med kan bidra med å opprettholde håp, samt gi ro og trygghet. Helsepersonell har ofte dårlig tid og ikke tid til å snakke lenge med pasientene og ivareta åndelig omsorg.

Flere av pasientene Larsen snakket med, uttrykte et behov for at helsepersonell i større grad viste respekt for pasientens tro og at de kombinerte tradisjonell helbredelse med skolemedisinsk behandling.

- Økt kunnskap om tradisjonell helbredelse kan føre til et bedre helsevesen. Helsepersonell skal naturligvis kunne faget sitt, men de kan gjøre en bedre jobb dersom de vet hva som er viktig for pasientene. Gjennom min forskning så jeg et klart behov for åndelig omsorg som helsevesenet ikke alltid er flinke nok til å ivareta. Dette bidro helbrederne og netterverket rundt den syke med.

Her er overlege Magnar Johansen på kreftavdelingen i Tromsø helt enig med Larsen:

- Vi leger jobber ofte under tidspress, fokusert på sykdom og behandling, gjerne med mål om å gjøre folk friske. Dermed ser vi av og til ikke hele mennesket. Å bli sett og føle seg godt ivaretatt er god medisin, og hadde vi klart det bedre ville behovet for det alternative vært mindre. Det er jo det som er god legekunst, avslutter overlegen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.