RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
TROR PÅ EN LITEN ØKNING: Spesialist i plastisk kirurgi, Ayman Zakaria, sier at hovedvekten av de som oppsøker plastisk kirurgi er voksne kvinner med god inntekt.
TROR PÅ EN LITEN ØKNING: Spesialist i plastisk kirurgi, Ayman Zakaria, sier at hovedvekten av de som oppsøker plastisk kirurgi er voksne kvinner med god inntekt. Foto: Privat og NTB Scanpix

Plastisk kirurg: - De fleste kvinner som opererer seg gjør det etter svangerskap

Det er først og fremst kvinner med en viss årsinntekt som tar kosmetiske inngrep.

I 2008 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse av Helsetilsynet som viser at nærmere 5 prosent av befolkningen, i alderen 18-65 år, har fått utført en kosmetisk operasjon som de harbetalt for selv. 6 prosent av inngrepene ble gjort i utlandet.

Nylig gjorde Norstat en undersøkelse for NRKs «Innafor» der 1 av 8 kvinner oppga at de vurderte intimkirurgi.

Startet en debatt

Det ga startskuddet for en debatt om kosmetisk kirurgi blant unge mennesker der både bloggere som Styleconnection, Sophie Elise og nå sist Konatil kastet seg på med blogginnlegget «Livet uten tigh gap».

Plastisk kirurg Ayman Zakaria, som inntil nylig ledet Norsk forening for Estetisk Plastikkirurgi, (NEFP) sier at tallene nok har økt noe, men at han oppfatter at de fremdeles er ganske like som Levekårundersøkelsen fra indikerer.

LES MER UNDER LENKENE:

-Det jo faktisk slik at i dårlig økonomiske tider, blir det mindre kosmetiske operasjoner, mens det i gode tider blir flere. Spør man klinikker i Vestlandsregionen, har nok alle hatt mindre å gjøre den siste tiden, sier han til Nettavisen.

NEFP er medlem av Norsk plastikkirurgisk forening og dermed Legeforeningen. Zakaria har mange års bred erfaring fra blant annet daværende Colosseumsklinikken i Stavanger, som er blitt kjøpt opp av Aleris.

Kosmetisk lightbehandlinger øker

I disse dager holder han på å etablere en egen klinikk i hjembyen, og jobber også for tiden i Sverige. Nettavisen har forhørt seg med Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Legeforeningen, men det finnes ingen samlet oppdatert oversikt over hvor mange som tar kosmetiske inngrep i dag.

I tillegg kommer utbredelsen av såkalte kosmetiske lightbehandlinger. Dette er botox, restylane og kjemisk peeling der det ikke kreves spesialisering hos helsepersonell og der det ikke berettes inn noe sted hvor mange som utfører det. Man vet imidlertid at denne type behandlinger er økende.

Kvinner med penger

Ayman Zakaria var inntil nylig leder for Norsk forening for Estetisk Plastikkirurgi. Han sier hoveddelen av kvinner som lar seg operere er over 30 år.

Levekårsundersøkelsen viser at det først og fremst er kvinner som tjener 450.000 kroner eller mer som har råd til et kosmetisk inngrep. Det er derfor blant disse man finner de fleste kvinner som tar kosmetiske inngrep.

- Det er ikke mange 18 år gamle kvinner som faktisk har råd, sier kirurg Zakaria.

Aymin Zakaria sier at de fleste som tar plastisk kirurgi er kvinner som har gjennomgått gjerne flere svangerskap. Når det gjelder brystforstørrelse er de noe yngre, og flest mellom 24 og 35 år, sier Zakaria.

- De fleste operasjoner er rettet mot korrigeringer etter svangerskap, som mage og brystene, sier spesialisten i plastisk kirurgi til Nettavisen.

- Noen kommer ikke tidlig nok

Ifølge Levekårsundersøkelsen er de vanligste inngrepene blant kvinner brystkirurgi (forstørring/forminskning), fettsuging av mage, rumpe og lår, og øyelokksplastikk.

-Noen kommer ikke tidlig nok. Da tenker jeg helst på brystreduksjon, der kvinnene har vært lenge plaget og kanskje til og med fått ødelagt formen på ryggen. Dette er kvinner som burde vært operert offentlig, men som ofte av kapasitetsgrunner ikke får denne type operasjon, sier Zakaria.

Øyelokk-operasjoner er populært blant kvinner som er fylt 40, mens ansiktsløft er vanligere fra 50 år og oppover.

-Mitt inntrykk er at norske kvinner er mer fornuftige enn i andre land, når det kommer til størrelse på proteser for eksempel. Kirurgene i Norge anbefaler som regel ikke unaturlig store proteser. Samtidig er det et ideal å se så naturlig ut som mulig, sier Aymin Zakaria.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere